Biografi - Biography

Død omkring 1600.

Levde 1575.
    Finnestad ligger i vestskråningen fra Sameia og ligger dels på slett mark, dels i hellinger. Høydeforskjellen er fra ca. 95 m.o.h. lengst i vest til 204 m.o.h. i det skogkledde bergområdet øst i Sameia. Finnestad har naturlige grenser i nord mot Haug ved en bekk fra Sameia, og mot sør ved en annen bekk mot Tokerud. De to bekkene møtes der Finnestad, Knoll og Skykkelstad støter sammen. I nord grenser Finnestad til Øvre Haug, i øst til Lutomt og Kursmose, i sør til Fossum, Fonningsrud, Jerud, Tokerud og Skykkelstad, og i vest til Nord-Knoll.

    Finnestad (gammelnorsk Finnastaðir) er sammensatt av mannsnavnet Finni og order stad (Staðir), som betyr bosted eller gård. Navnet skrives «i Finnastadum» i 1364 og «i Finnastað» ca. 1400 i den «Røde Bok». Gården kan ha blitt anlagt i vikingtiden (800-1000 e.Kr.).

    Biskop Eystein Aslaksens jordebok fra omkring 1400 opplyser at Eidsberg prestebol eide ett markebol i Finnestad, gitt av en Halvard. Prestebolet eide en part til «j nørdra gardenom». Finnestad hadde i hvert fall to bruk på den tiden. RB manger opplysning om størrelsen på denne parten, men forteller at den ble gitt av Rannaug på Haøy, antagelig Hoie, «sem bref Þosteins ok Rannogho vitnir». De to partene har senere blitt makeskiftet, slik at 1 skippd. tunge tilhørte Oslo Hospital og ½ skippd. tunge kanonigodset ved St. Annas alter i Oslo domkirke.

    Inntektene av kanonigodset ble etter reformasjonen brukt som lønning av tjenestemenn i eller utenfor kirken. Mot slutten av 1500-årene gikk inntekten av Finnestadparten til Nils Pedersen, renteskriver og borgermester i Kjøbenhavn. Herr Hans Sørensen, tidligere slottspredikant på Akershus, overtok parten etter Nils omkring 1595. Oslo og Hamar kapitels jordebok fra 1618 opplyser at kong Christian IV ga Peder Madsen, tidligere skolemester i Oslo, Finnestadparten etter herr Hans. Omkring 1640 hadde Reinholdt Hansen inntekten av parten. Fra 1663 ble det halve skippundet overtatt av borgermester Niels Lauritsen i Kristiania. Ti år senere var Niels Toller, assessor i Overhoffretten og senere viselagmann i Tønsberg, eier av det halve pundet. Etter hans død i 1676 ble parten overtatt av hans enke, Kirsten Andersdatter. Høsten 1695 solgte hun parten til brukeren på Finnestad, Ole Paulsen. Oslo Hospitals part på 1 skippd. tunge ble solgt til brukeren Torer Trulsen Finnestad våren 1736. Dermed hadde hele gården kommet i privat eie.

    Et pergamentbrev fra 27.06.1364 handler om gårdene Finnestad og Foss, men det er ikke nevnt i hvilken bygd disse gårdene lå. Gunnar Haldarsen fortalte at han fire år tidligere hadde gitt sin søster Sigrid 15 øresbol i Finnestad og 14½ øresbol i Foss. Nå møtte han opp i Jonsgården i Oslo for å få stadfestet dette, siden en mann ved navn Eilif Skjenker hadde fått tak i godset på ulovlig vis. Vitner ved dette møtet var Munan Þorleifsen og Alfr Unalsen.

    Den første brukeren som med sikkerhet kan knyttes til Finnestad, er Jon Bjørnsen. 11.03.1575 ble Jon Bjørnsen, Ole Bjørnsen Vagelsby i Øymark og deres medarvinger innstevnet til Hågås til et arveskifte med seks skjønnsmenn (N. St. s. 97). 21. juni samme år ble Ole dømt til å betale Jon og hans medarvinger 20 rd. Ole skulle overta Hågås i Aursmark (Rødenes) og betale Jon landskyld, mens Jon skulle være eier av godset til han fikk pengene (N. St. s. 104). 12.10.1575 førte Jon sak mot Dagfin Jar angående Søndre Fjøs, Båstad. Jon fikk dom på at Fjøs skulle være hans og hans foreldres rette odel, og Jon skulle være eier av denne gården (N. St. s. 136). 28.01.1578 ble Jon dømt til å gi Iver Ringstad 1 fjg. og 1 pd. i landskyld av Hågås, ettersom Iver hadde bygslet bort gården og Jon ikke hadde fått noen landskyld (N. St. s. 141).

    Jon Bjørnsen var med som edsvoren lagrettemann ved en rettssak på Oppsal, Eidsberg, 25.02.1589. Senere var han ofte vitne ved gårdhandler. 22.10.1591 var han på Glomsrud i en delesak mot Rakkestad. Han opptrådte da «på de fattiges vegne i ombud». 28.06.1599 var Jon på Elvestad for å forklare sammenhengen i et forhold om pantsettelse av 4 lpd. i Skykkelstad, en part som Jon hadde i pant for et lån på 6 rd. til Brynjulv Stenersen (Steffensen?). Senere ble pantet overført til Kolbjørn Melleby. 1