Biografi - Biography

Odelsbonde.
Død 1652 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF).

Levde 1615.
Levde 1629 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF).
    Utvidelsen av det gamle gårdsområdet der Sletner ligger, har i øst og nordøst ført til et område med gårder som har fått navn på -moen. Sørvest for det gamle området Sletner-Slitu ligger en gård som helt enkelt heter Moen. Den kan vi se som en utvidelse av gårdsområdet mot sør, og det er mulig at det her ble en ny gård en gang i sen vikingetid. Gården ligger på en bred rygg sør for Slitu. Den har bekkegrense mot Hjelmark i vest og mot Garsegg i øst. Langs denne tørre, slette «moen» gikk og går fremdeles alfarveien sørfra oppover til Morstang, der den treffer veien østfra mot Onstadsundet i Glomma.

    «Den Røde Bok» nevner mange gårdparter som var kirkegods i den grenda som kaltes Bakmoen, men det ser ut til at også Moen i Eidsberg delvis var kirkegods. RB forteller omkring 1400 at Ogmund på Moen ga et halvt øresbol «i væstra Moo» til Eidsbergs prestebol. Folkenborg kirke eide dessuten et halvt øresbol i Moen, og Tenols kirke, som lå nærmest, eide et øresbol i «i væstra Moo». Det er sannsynlig at Ogmund bodde på den Moens-gården han ga bort parter i, og det er mulig det gjelder Nord-Moen, som nettopp blir den «vestre Moen» om en sammenholder den med Bakmoengrenda øst og nordøst for Sletner. Ogmund var en vestående mann som også ga parter i flere av nabogårdene til religiøse formål. Da reformasjonen ble innført, hadde kirkegodspartene i Moensgården i Eidsberg blitt bondegods og fortsatte som det.

    Nord-Moen grenser i nord til Slitu, i øst til Sletner og Garsegg, i sør til Fjøs og i vest til Ås og Hjelmark. I 1661 hadde gården en ringe humlehage, og i bekken mot Hjelmark var det ei kvern til husbruk.

    Et fossefall lenger oppe kunne drive en sag. Det var sag her tidlig i 1600-årene, men den ble nedlagt i 1617 på grunn av store skatter. Senere ble den tatt opp igjen og kunne skjære årlig 600 bord, etter landkommissariatets jordebok i 1661. Skatten var den gangen 3¼ rdl. i året av saga. Den nevnes ikke lenger i 1690 og var sikkert nedlagt.

    Fra omkring 1600 hadde Nord-Moen (Det nordre eller øvre bruket) skylda 1 skippund tunge og utgjorde halvparten av hele Nord-Moen. I de tre første tiårene etter 1600 kan en ikke fastslå hvem som var eiere og brukere her, men fra høsten 1629 til sin død var Gunder Moen bruker. I årene 1638 og 1639 eide han ½ skippund tunge i gården og fra 1640 hele bruket på 1 skippund tunge.

    Rasmus Reiersen på Søndre Nord-Moen eide Belgen fra 1618 til 1625. Henrik brukte Belgen i 1593, mens ingen bruker er nevnt i 1604. Brynild var så bruker fra 1612 eller noe tidligere frem til 1623 og Hans brukte gården i 1624 og 1625.

    Fra 1626 til 1631 het brukeren på Belgen Gunder, dette er muligens Gunder Andersen fra Nord-Moen. Fra 1628 var han helt forarmet, likeså etterfølgeren Jon, som brukte gården fra 1632 til 1634.

    I mars 1636 makeskiftet brødrene Gunder Andersen og Reier Andersen Vammeli en del jordegods i Nord-Moen og Belgen. Reier fikk Belgen og beholdt gården til omkring 1640 (skjøte 12.03.1636). På skiftet etter Rasmus Reiersen Søndre Nord-Moen 15.02.1641 fikk sønnen Anders Belgen.

"

Koppskatt 1645, 23 Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, folio 16).

    «Koppskatten» i 1645 viser:
«Gunder Moen och Hans quinde.
Anders och Hans quinde.
2 piger 1 dreng».
De betaler ½ Dlr. 8 Skilling i skatt.

"

Kontribusjonsskatt 1647. L Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, folio 40).

    Skattematrikkelsen fra 1647 viser:
«Gunder Monn 1 pund.
Anders ibm. 1 pund.
Bygger huer sitt».
De betaler 6½ dr. i skatt.

    Anders som det refereres til i 1645 og 1647 brukte det søndre (nedre) bruket på Nord-Moen. 1