Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død før 1610 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).

Levde fra 1593 til 1604 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).
    Jeg finner det trolig at Haftor – som vi finner på Nedre Aamodt mellom 1593 og 1604 – var sønn til Oluf Olufsen og Ingeborg Arnesdatter på Nedre Aamodt og far til Haftor på Nordre Grini.

"

Bygningsskatt jonsok 1593. Romerike og Solør, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 5, legg 4, litra 1, bilde 30).

    I 1593 betalte «Hafftor Aamodt» 60 shilling i bygningsskatt til Akershus. Han bruker fortsatt Aamodt Nedre i 1604.

    Samtidig føres «Hafftor Grini» også med 60 shilling i bygningsskatt. I 1610 er han bl. a. ilignet odelsskatt for 18 lispund i Aamodt.

"

Bygningsskatt påske 1604. Romerike, Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 19, legg 2, litra 2, bilde 34).

    Bygningsskatten til påske 1604 viser at «Hafftourd» er ført som bruker på Aamodt

    Det er trolig at Haftor hadde to sønner:
Haftor, til Nordre Grini, gift med Aase Torbjørnsdatter fra Finholt i Nes sogn.
Knut, på Holt fra 1612.

    Sentralt i behandlingen av biografiene til folket på Grini og Nedre Aamodt står en tolvmannsdom fra 18.11.1614 (Bispestolens diplomer, Fet). I tillegg til dommen gjengis i diplomet flere eldre brev som behandler gården Søndre Grini.

        Akershus 13 October 1614 – Sammendrag i prestearkivet:
    «(Enevold Kruse) udsteder paa Hr. Ambrosius Augustinussens Vegne Stevning over Hans Fjeldstad, Halvor Trolsener og Oluf Tveden af Gjerdrum Sogn angaaende Gaarden Grindi Søndregaard, som de har bortbygslet, uagtet Prestebolet deri eier ½ Pund og fuld Bygsel deri efter derom udtgangne Domme».

"

RA, Riksarkivets diplomsamling, F15/L0008: Prestearkiv - Akershus, 1581-1619. Diplom fra prestearkivet i Fet datert 1614-11-18, side 83-84.

    «Wii Effterscheffne Gudmund Houger, Oluff Suindall, Steen ..., Gunder Ammundt, Thosten Kiutadt, Christoffer Østennß, Oluff Huall, Knud Holtt, Oluff Bergge, Oluff Aaß, Thond Barckeneß och Hannß Løgen, laugrettisMend wdj Feedt Prestegieldt, Kienndis for Alle och Witterligt giøre, Att Aar 1614, den 18 Nouembris, Waare Wi paa Grinndj sødergaardt wdi Relingen. Och Vaare vi louglighe didneffnette. Aff Kong. M. Lennsmandt, Simonn Balnes, handt och den sammeshidt Offuer umnedis(?), C kom os wdj rette. Hederligh och Wellerdt Mandt Her Ambrosius Augustieußen, Sogneprest her sammesedt, som nu Riigens steffning, Dateritt Aggershuß den 13 Octobris Sist forleden, haffde hidt wdi rette steffnett, Hanns Fielstadt, Haluomdt Tholsnes och Oluff Thunden J Gierdrum sogenn, Och Th... tillhollede for Grinndj Søndergaardt som Gulbrandt paaboer, de som nogen thiiddt sidenn til for.ne Gulbrandt haffuer borttbygt ... handt Me... sigh paa Presteboelnes Wegne, effter thuende Domme och Prouffs lydelse att Eye it halffpundt wdj samme gaardt, Saa Vell som och fuld Bygßell der Wdj. dis thennom Wrett her Wdj Att haffue giort wden de mitt Breff och Beuißning kand giøre hanns domme M.islølse(?) Saa Will som Och pliktig Were, Att stande hannem til rette, For Raast och thæring, Mitt Anndem forsømmelße, hanns her offuer lide eller Anuende Kand. Mett Mere som min steffnigs Jndhold.»
        Relinge 18 November 1614 – Sammendrag i prestearkivet:
    «Hr. Ambrosius Augustinussen afgive skriftlig Forklaring om, hvorfor han har indstevnet Hans Fjeldstad, Halvor Trolsnes og Oluf Tveter for Retten, og hvilken Ret han anser sig for at have til Grindi. Sidstleden 7 Octbr var Sagen bleven opsat under Paaberaabelse af bedre Breve».

    Konflikten kom opp igjen i en rettssak i 1616 om «Grini Søndergard» ved Lagmannsretten i Oslo er her av interesse. Blant vitnene i rettssaken finner vi «Knudt Holtt». Av protokollen framgår at det var «Hafftor Aamodt i Rellingenn» som hadde innløst et pant i Søndre Grini. Presten, Her Ambrosius, skal senere ha mottatt noen brev av «Knud Hafftorßønn» som må være sønn til Haffor Aamodt og rimeligvis identisk med Knud Holt!
    «DEn Tride Søghne Effter S. Pauli Conuertionis Anno 1616 Paa Laugtingid Offueruerindis Erlig och Welb. mend Enuold Krusße till Hiermidzløffgaard, Norgis Rigis Stadtholder och høffuidzmand paa Agershuus, Jens Bielcke thill Østraidt, Norgis Rigis Cantzeler.»
    «.... Halour Throelßens paa ßinn egenn Och fuldmectige paa ßinn broders Oluff Thueders wegne Som med enn Rigens Steffning haffde hid ladett steffne Gudmund Houger, Oluff Suindall, Steenn Heckner, Gunder Annerudt, Thostenn Kiølstadt, Chrestoffer Østsnes, Oluff Huall,
            Knudt Holtt,
Oluff Aaiß, Thord Barckneds och Hans Løckenn vdj Fidt ßogenn, sampt Anders Nielßønn thingschriffuer Sammestedz, Och haffde dennom thill att thalle for en domb, Som dj haffuer dømpt emellom her Ambroßius Augusstuni[sønn] sogenn prest vdj Fidtßogenn paa denn enne [side], Och dennom paa denn Andenn ßide, daterit paa Grinj Søndergaard i Rellingenn Anno 1615 denn 18 Nouembris. ....»
    «... Mens huiß dett ßig belanger, att S. her Engebred affuer ffuld ett halftt pund i forne Grinj, dett haffuer hand hafft vdj pandt, som med Karenn Kiølstad i Blacker er att beuiße, som paa denn thid var S. her Engebredz quinde, Och dett bleff igiennløst aff
            Hafftor Aamodt i Rellingenn,
och dett sidenn igienn er bleffuen hannom ifraa løst, dog huiß breffue Hafftor Haffde, dj icke igienn haffuer bekommitt, Mens menner att her Ambroßius schall haffue bekommitt nogenn breffue aff
            Knud Hafftorßønn,
Som dennom schall vidkomme, om samme halffue pundd schyld, huuilckid de menner wrett att Verre, med mere samme Steffnings indhold. ...»
(Utdrag av Oslo Lagtingsprotokoll VII 1616 side 449).

"

Stattholderarkivet, odelsjordebøker fra 1624 - «Fett Prestegieldt».

    Etter odelsjordeboka fra 1624 var Tore Raasok og oppsitteren Torsten Aamodt eneste eiere, med henholdsvis 17½ og 15 lispund. Denne tvedelingen går igjen senere i 1600-årene, og da ser det ut som om eierne hadde bygselrett over hver sin part. I 1647 var det Kristoffer Hovin og oppsitteren Jon, i 1661 samme Kristoffer og oppsitteren Torstein, i 1666 Kristoffer og Arne Hovin

    Det er vanskelig å skille mellom leilendinger og odelsbønder på Romerike i denne tiden.

    Hans Askildsen ble bruker av Nedre Aamodt i 1610. Vi vet ikke om han hadde noen tilknytning til eierne. Haftor Haftorsen på Nordre Grini eide 10 lispund i Garder Nedre i 1610 og hans datter Gunhild på Holt hadde 5 lispund odel i samme gård i 1615. Ifølge gårdshistorien satt Hans som bruker av gården til 1619. Imidlertid oppgir odelsjordeboka fra 1616 at Anders og Guttorm da var brukere av gården.

    Anders fulgte etter Hans Askildsen i 1619. Denne Anders må ikke forveksles med den Anders som var tidligere eier av Øvre Aamot. Vi vet ikke om det var i Anders tid at stridighetene mellom Nedre Aamot og prestebolet i Fet om kvernrettighetene i Sundbekken oppsto, men i alle fall møter vi Anders i 1621 på Hov tingstue i Fet. Anders var av presten Ambrosius Augustinussen innstevnet for å ha satt opp et kvernbruk i fossen på prestebolets grunn. Anders hadde lovet å betale presten et skippund frisk fisk (ca. 160 kg) i året, men hadde nå brukt kvernbruket i åtte år uten å betale avgift. Riktignok var det et godt fiskested ved Aamot der Leira og Nitelva møttes, men å fiske opp ett pund i året for å gi det til presten kunne nok bli et slit. Presten vant i retten, men striden om vannfallet i kvernbekken fortsetta til nye generasjoner. Dokumentet fra 1621 ble framlagt på bygdetinget i 1676 etter at presten Johan Theiste 22.07.1676 stevnet Kristoffer Aamodt for 8 års manglende betaling av landskyld for kvernfallet.

    Torsten var fra 1619 bruker sammen med Anders. Torsten og Anders kan vi følge som brukere på Nedre Aamot i 1620-årene og noe utover i 1630-årene. Torsten var samtidig eier av halve gården, og var derfor trolig av den gamle slekta. Hans kone het Gjertrud. De hadde sønnen Kristen, benevnt skredder på Aamot i 1647 og Jon, som var neste bruker.

"

Flyfoto over Aamodtgårdene fra 1949 før utbyggingen tok til. Midt på bildet Nedre Aamodt, over i bakkant Øvre Aamodt og til høyre i bakkant Nigarden av Øvre Aamodt. Foto: Widerøe.

    Fra «Bygdebok for Rælingen» om Nedre Aamodt.
  «Nedre Aamodt oppsto trolig noe før eller etter år 1000 e.Kr. da den gamle opphavsgården ble delt. Det nye gårdstunet fikk sin plass på et svakt hellende platå, et godt stykke nedenfor og lengre mot syd enn det gamle. Gjennom årene ble hus og tun på Nedre Aamodt utviklet til et sted av dimensjoner. Gården har ofte hatt eiere og brukere som ikke var vanlige bønder og som derfor satt sitt spesielle preg på stedet.
    Som på de andre større bondeeide gårdene i bygda kan det være naturlig å behandle eiere og brukere under ett. Brukerne var ofte eier av gården eller i hvert fall deler av den.
    Odelsjordeboka fra 1615 nevner 4 jevnstore eiere av Nedre Åmot. Halvor Grini, Simen Balnes og Tore Råsåk (som nylig hadde fått eiendommen ved pant), og Åse Torbjørnsdatter på Finholt i Nes, hver med 9 lispund tunge. I 1616 er Åse ført opp med bygselretten. Så hun hadde vel da fått mer. Etter odelsjordeboka fra 1628 [1624, min anm.] var Tore Råsåk og oppsitteren Torsten Åmot eneste eiere, hver med halve skylda, 18 lispund. Denne tvedelingen går igjen senere i 1600-årene, og da ser det ut som om eierne hadde bygselrett over hver sin part. I 1647 var det Kristoffer Hovin og oppsitteren Jon, i 1661 samme Kristoffer og oppsitteren Torsten, i 1666 Kristoffer og Arne Hovin.
    Vi skal gå litt tilbake i tiden og se nærmere på oppsitterne og deres tilknytning til gården.
    Haftor Åmot er nevnt i Gjengjerden i 1528.
    Oluf Åmot er nevnt i rettssak i 1581 om odelsretten til Søndre Grini. Olufs enke kalles Ingeborg Arnesdatter i 1614.
    Fra 1593 til 1612 het brukeren av Nedre Åmot også Haftor. I 1608 er Haftor Nedre Grini ilignet odelsskatt for 18 lispund i Åmot, flere forhold tyder på at Haftor Grini og Haftor Åmot er samme person. Haftor Grinis arving Halvor er og nevnt som en av eierne av Åmot i 1615 etter Haftors død. Haftor Åmot hadde i hvert fall datteren Tore, g. m. Tore Råsåk, og datteren Anne. Hvis Haftor Åmot og Haftor Grini er samme person, kjenner vi flere barn. [De var far og sønn, min anm.].
    Hans Askildsen ble bruker av Nedre Åmot etter Haftor i 1612. Vi vet ikke om han hadde noen tilknytning til eierne. Han satt som bruker av Åmot til 1619.
    Anders fulgte etter Hans i 1619. Denne Anders må ikke forveksles med Anders, tidligere eier av Øvre Åmot. Vi vet ikke om det var i Anders' tid at stridighetene mellom Nedre Åmot og prestebolet i Fet om kvernrettighetene i Sundbekken oppsto, men i alle fall møter vi Anders i 1621 på Hov tingstue i Fet. Anders var av presten Ambrosius Augustinussen innstevnet for å ha satt opp et kvernbruk i fossen på prestebolets grunn. Anders hadde lovet å betale presten et pund fisk (ca. 160 kg) i året, men hadde nå brukt kvernbruket i åtte år uten å betale avgift. Riktignok var det et godt fiskested ved Åmot der Leira og Nitelva møttes, men å fiske opp et pund i året for å gi presten kunne nok bli et slit. Striden om vannfallet i kvernbekken skulle komme til å fortsette til nye generasjoner.
    Torsten var fra 1619 medbrukeren til Anders. Torsten og Anders kan vi begge følge som brukere på Nedre Åmot i 1620-årene og noe utover 1630-årene. Torsten var samtidig eier av halve gården, og var derfor trolig av den gamle slekta. Hans kone het Gjertrud. De hadde sønnene Kristen, som i 1647 benevnes som skredder på Åmot og Jon, neste bruker. Torsten og sønnen Jon drev som laggere. [Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede, trestaver. Bunnen er sirkelrund, sjeldnere oval og er felt inn i spor (en lagg eller logg) nær enden av stavene. Karet ble holdt sammen av (oftest) to eller flere band eller gjorder (historisk leksikon)]. De tok tregjøler i vierkrattene som vokse på øyene mellom Vestersund og Jølsen og brukte disse til reparasjon og lagging på Akershus slott. I 1637 må Torsten være død, for det er kona Gjertrud og hennes sønn Kristen vi dette året møter på Hov tingstue i Fet. De hadde stevnet presten Kristen Kristensen for retten fordi denne hadde kalt Kristen Åmot for en spøydoktor. Også Kristen Åmots hustru, Siri, var nevnt. Trolig hadde de drevet som kvakksalvere. Denne gangen ble det forlik "ved handerband", som det heter. Presten og Gertrud tok hverandre i hendene på at de heretter skulle være venner.».

    Det framgår av biografiene at gårdshistorien inneholder en del feil.

"

Grinigårdene. Helt til venstre skimtes såvidt Søgården. Videre midt på til venstre Oppistua, midt på i overkant Øvregården, midt på til høyre Østtun og helt til høyre Nordgården. Langs skogkanten ligger fra høyre Gamle Grini Bedehus, Sletner og Grinitaje. Foto: Widerøe.

    Fra «Bygdebok for Rælingen» om Søndre Grini.
  «I forbindelse med eiere av gården er Søndre Grini flere ganger nevnt i middelalderen. Vi hører om Grini første gang i 1393 i Eysteins jordebok. Rælingen prestebol eide da i Uller 5 øyresbol som var gitt av Botolv på Grini, og siden ut gjennom 1400- og 1500-årene får vi stadige opplysninger om gården. Kildene viser her klart at Søndre Grini var i drift hele tiden etter Svartedauden. Søndre Grini var helgård i matriklene på 1600-tallet, den hadde en nyere skyld på et skippund tunge. Det går tilbake på en gammelnorsk skyld på 12 øresbol , så gården må ha vært envirkesbruk i gammelnorsk tid. Et fall i skylda fra 12 øresbol til et skippund viser mindre nedgang etter Svartedauden enn mange andre gårder i Rælingen. Skylda var for det meste bondegods eller ren selvleie. Søndre Grini var halvgård til 1594, dette året, på Hov tingstue i Fet, ble gården satt opp til fullgård noe den fortatte å være ut gjennom 1600- og 1700-tallet.
    Av forskjellige middelalderbrev, lensregnskap og tingbøker fra begynnelsen av 1400- årene og ut på 1600-tallet får vi kjennskap til en konflikt mellom bondeeierne på Grini og presten i Fet, denne striden skulle komme til å pågå nesten to hundre år.
    De første eierne vi møter på Grini må ha vært meget velhavende bønder, eller bondegodseiere i mindre målestokk. Foruten å eie Søndre Grini hadde de eiendom i Uller, Nes og Nordre Tveiter, dessuten øy-andeler i Øyeren som de leide ut mot avgift.
    I 1440-årene bodde det en mann på Grini som het Torbjørn. Presten i Rælingen holdt den tid til på Bjørnholt og het Hr. Peder. En kveld ble hr. Peder kalt til Grini, Torbjørn ønsket i skrifte for ham. Torbjørn må ha hatt mye på samvittigheten, for denne natten ga han bort hele Søndre Grini, halvparten til kirken og halvparten til prestebolet for å finne frelse for sin sjel. Hr. Peder skrev gavebrevet ned på et pergament og dette ble gjemt hos presten på Bjørnholt. Noen år senere, i år 1442, kom det en mann til Bjørnholt til presten som nå het Jon Nedridson. Mannen kalte seg Alf Torbjørnsen Beed, og sa han var odelsmann til Søndre Grini. Alf Torbjørnsen ser ut til å ha bodd i Oslo, men må ha vært fra Rælingen eller fra en av de andre bygdene omkring. Han har trolig klart å bevise sin rett til Grini, for han fikk presten til å gå med på et makeskifte. Dette er stadfestet i et brev fra 1442 utstedt av biskopen i Oslo. Alf fikk Grini tilbake mot å gi kirken og prestebolet 6 øresbol i Nordre Tveiter og 6 øresbol i Nes.
    Nå gikk det mer enn hundre år. I løpet av 1400-årene var folketallet sunket og all næring blitt så svak etter Svartedauden og etter følgende epidemier at Rælingen ble annex til Fet, og prestens saker ble flyttet dit.
    I år 1570, en pinsedag under aftenprekenen, fant prestedrengen Anders under tiljen i den gamle kirken på Hov, noen pergamentbrev. Et av disse var det brevet der Torbjørn på Grini gav gården til kirken og prestebolet til "evindelig eie". Presten, Hr. Rasmus, tok saken opp på tinget året etter og krevet retten til Grini. Folkene på Grini måtte bevise at Grini var deres odel, dessuten la presten som grunn til å få tilbake gården at de 6 øresbolene prestebolet hadde fått i makeskifte i Tveiter nå bare ga 5 lispund i landskyld, mens halve Grini ga 10 lispund. I 1581 må det ha kommet til et forlik mellom eieren av Grini, Oluf Åmot, og presten. Presten fikk tilbake halve Grini, dessuten bygselretten over hele gården. I 1592 pantsatte Ingeborg Arnesdatter, enken etter Oluf, resten av Søndre Grini, 10 lispund, til sognepresten, som da het Hr. Engelbret. Hele Grini var igjen blitt leilendingsgård.
    Men de tidligere bondeeierne av Søndre Grini har nok ikke villet gi opp retten sin så lett. De ser ut til å ha innløst pantet, og i 1614 ble de stevnet til tings av Fets nye sogneprest, Hr. Ambrosius, for å ha bygslet bort Grini som sognepresten mente å ha full bygselrett over. De innstevnede var Oluf Åmots enke, Ingeborg, og hennes medarvinger, Hans Fjeldstad, Halvor Trolsnes og Oluf Tveter fra Gjerdrum. Slektsforholdet mellom disse er ikke helt klart. Dommen gikk i sogneprestens favør, han ble tilkjent 10 lispund i Søndre Grini med bygselrådighet over hele gården. Dermed var den lange striden mellom prest og bonde endt. Men presten forfulgte sin seier. I jordeboka over odels- og pantegods fra 1624 finner vi 10 lispund i Grini under sognepresten til Fet, Christen Christensen, som eide det "med sin Hustrue og Stiff-båren". Dette vil etter all sannsynlighet si at de siste av de gamle bondeeierne i Søndre Grini hadde solgt eller pantsatt eiendommen sin til motparten, Hr. Ambrosius, som så gjennom enka førte det over til etterfølgeren i embetet. Gjennom transaksjoner vi ikke kjenner kom disse 10 lispundene under Nesodden prestebol, I matrikkelen fra 1647 og senere er Fet prestebol og Nesodden prestebol ført opp som eiere av hver sin halvpart av skylda. Men som et minne om den striden som lå bak var det fremdeles Fet prestebol alene som rådde over gården.»

    For egen del kan jeg vel tilføye at verden ikke var så stor. Hr. Ambrosius var sønn til en av mine forfedre – Augustinus Frantzson Flor – som var sognepest og bodde på Løken prestegård i Høland og barnebarn til Frantz Frantzon Flor (Hr. Frantz «Italiener» fra Firenze [Florence]) i hans første ekteskap. 1