Biografi - Biography

Gårdbruker.

Levde mellom 1593 og 1604 på Holt, Rælingen (AK).

"

Rælingen, en lang, smal landsstripe mellom Øyeren i øst og åsene i vest. Pilene på kartet peker mot gårdene Aamodt Nedre, Holt og Grini-gårdene.

    Skiftet etter Torger Bergersen på Søndre Fjøs i Baastad datert 08.02.1673 viser at Guro var datter til Berger på «Holt i Fet», dvs. Gnr. 97 Holt i dagens Rælingen.

"

Øvre og nedre Holt. Foto: Widerøe 1959.

    Områdene rundt Holt er vidstrakte og veldyrkede, og må ha vært et naturlig sted å slå seg ned på for de første jorddyrkerne i Rælingen. I jorda her er det funnet en steinøks, men det er særlig den store flintdolken fra Holt som peker mot jordbruksvirksomhet.
    Holt er fra gammelt av sammensatt av to gårder. Sammen med det egentlige Holt utgjør ødegården Trannum den store matrikkelgården Holt som opptrer i matrikkelen på 1600-tallet. I ødetiden ble Trannom forlatt og brukt som england eller utgård til Holt, og den gikk etter hvert opp i denne.
    Gården Holt går nok tilbake til hedensk tid, det tyder det usammensatte navnet på. Den må være eldre enn den mindre nabogården, Smedstad, som etter navnet må være fra vikingtiden. Holt er nevnt i middelalderen, og den står som fullgård i kongsjordebøkene fra 1577 og senere. Det forteller oss at den holdt seg som selvstendig bruk i ødetiden etter Svartedauen. I hvertfall i 1600-årene hadde Holt ødegårdsunderbruket Tannum som er nevnt under Holt fra 1617, og som senere gikk helt opp i hovedbølet. Det er godt mulig at Trannum ble brukt under Holt i 1500-årene og i senmiddelalderen. Skylda av selve Holt er i matriklene fra 1647 og senere oppgitt til 36 lispund tunge. Den gammelnorske skylda kan ha vært 2-4 markebol. To markebol er det minste, siden Holt var fullgård, men det er ikke sikkert den var så mye større da den nye, økte skylda kan stamme fra Trannum.

    De første eierne vi hører om til Holt, var kirken og prestebolet i Rælingen. De er i biskop Eysteins jordebok ført opp med 2/3 øyresbol hver. Slike småparter må være gitt eller avstått til kirken av bønder, så vi kan se dem som vitnemål om at Holt var bondegods i gammel tid. Slik var det i nyere tid óg. I midten av 1600-tallet og senere står riktignok 1 fjerding prestebolsgods ført opp under Holt i matriklene, men det gjaldt underbruket Trannum. De små kirkelige eiendomspartene i selve Holt hadde landskyldfallet etter Svartedauen gjort ende på.

    Rælingen var opprinnelig en del av Fet, men ble etablert som selvstendig kommune i 1929. Kommunen grenser i nord mot Skedsmo, i øst mot Fet, i sør mot Enebakk og i vest mot Lørenskog. I øst ligger innsjøen Øyeren. De mest tettbebygde områdene av Rælingen er en del av tettstedet Oslo, mens Smestad, Løvenstad, Blystadlia og Fjellstad er tettsteder i kommunen.
    Navnet (norrønt «Rælingr», fra opprinnelig «Rálingr») er trolig en sammensetning av ordet rá «stang» og diminutivsendelsen «lingr». Betydningen blir da «den lille stanga». Navnet viste sannsynligvis opprinnelig til den langstrakte Rælingsøya i Øyeren. (Å sammenligne langstrakte terrengformasjoner med ord som stav, stokk o.l. er vanlig i norske stedsnavn.) Øyeren er egentlig bare en utvidelse av elva Glomma som har vært en viktig ferdselsåre langt tilbake i forhistorisk tid – og Rælingsøya ligger rett inntil Storråka som alle båter måtte passere.
    Det er mulig at odden Årnes («elveneset») opprinnelig ble kalt for Rá («stanga»), og det ville da være naturlig å kalle Rælingsøya, som egentlig er en fortsettelse av dette neset, for «Rálingr» («den lille stanga»). Forholdet blir da som mellom hovedøya Tromøya (norrønt «Þruma») og småøyene Tromlingene («Þrymlingar») som ligger rett utenfor. Siden øynavnet «Rálingr» var godt kjent for alle forbireisende er det ikke merkelig at denne etterhvert ga navn til hele bygda.

    Mesteparten av Holt var bondeselveie, det var brukeren som eide gården. Enkelte ganger kunne medarvingenes arveparter bli stående uinnløst en tid, og disse måtte odelsmannen betale landsskyld for. Etter noen år klarte han så å kjøpe ut partene.

"

Gjengjerd av. Romeriicke Neddre, Ffidt Sognn, Relings tinghoo (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 6, litra 21, folio 17). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-70)», bind 4, hefte 1, side 231).

    En Gudmund var oppsitter på Holt i 1528. Gjengjerden det året (NRJ IV, side 231) viser:
        «Romeriicke Neddre - Ffiidt S[og]nn, Relings tinghoo.
          Gudmund Holt - xxiiij sk.»

    Torgeir (eller Torgrim) betalte foringsskatten i 1557.
«Opbørsel aff Nedre Rommerigis fogedi» (44).
«Daler for foring - Fitt so: ½ dale Aff Torgrim Holtthe».
    Samme år dro han med to medhjelpere til Akershus for å reparere ølkar på Slottet.
«Vdgifft aff forschreffne indtegt» (388).
«x daler j ort Giffuitt Torger Holtt selff tridie y Fitt sogenn,
 for iij store ølkar the giorde tiill slotz behoff och
 for nogle anndre kar the giorde ferdug och lagde bonndtt paa.» (421).
    (Fra Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, Rekneskap for Akershus Len 1557- 1558).

    En av Bergers sønner het også Torgeir. Det er mulig at Torgeir i 1557 var Bergers far.

"

Bygningsskatt jonsok 1593. Romerike og Solør, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 5, legg 4, litra 1, bilde 30).

    Børger var bruker på Holt i 1593. Han betalte 60 skilling i bygningsskatt.

"

Bygningsskatt påske 1604. Romerike, Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 19, legg 2, litra 2, bilde 34).

    I 1604 er Berger fortsatt bruker på Holt og betaler 60 skilling i bygningsskatt til Akershus festning. Hans svigerfar er nå bruker på Nordre Grini mens hans hustrus farfar brukte Nedre Aamodt.

    Neste gang vi har en skatteliste for Nedre Romerike har vi kommer fram til 1610. Berger må nå være død, brukeren på Holt heter Gunhild og må vel være Bergers enke.

    I 1612 heter brukeren Knud. Han brukte Holt til 1628.

"

Landskatt Martini 1610. Øvre og nedre Romerike, Nedre Romerike, Sørum og Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 34 og 47).

    Haftor Fjerdingby ble bruker av Fjerdingby Søndre i 1603. Han eide halvparten, 12 lispund, i gården. Den andre halvparten eide Erich Flugstad i Sørum. Da de også eide også hver sin fjærding (5 lispund) i Onsrud i Ullensaker må de ha vært brødre. Odelsjordeboka fra 1615 nevner Erichs enke, Eline Fløgstad, som eier av den andre halvparten.
    Haftor hadde, i motsetning til sin bror, parter i Holt og Nordby. De 12 lispund Haftor eide i Holt var odelsgods ifølge odelsjordeboka fra 1615. Denne odelsparten må han ha fått med sin hustru som muligens var søster til Berger Holt.

"

Jordebok 1616-17. Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 40, legg 3, litra 3, bilde 48).

    Jordeboka fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården og at Haftor Fjerdingby hadde bygslingsretten.
«Knud Holtt
    ½ daler forinng
    8 alb[um] wisøre
    4 alb ledinng
    1 Hønns».
«Album» var en liten myntenhet.

"

Stattholderarkivet, odelsjordebøker fra 1624 - «Fett Prestegieldt».

    I 1624 eier Klemet Holt 15 lispund i Holt. Klemet må være sønn til Gunhild og Berger.

    Klemet ble bruker på Holt i 1629. I 1647 eide han hele gården, kun av ødegården Trannum måtte han gi landskyld og bygsel til presten. Og prestebolet ble stående som eier av denne parten helt til 1832, da bonden på Holt fikk anledning til å kjøpe den.
    Klemet hadde sønnene Haftor og Gudmund. Haftor, født ca. 1629, overtok gården i 1657. 1