Biografi - Biography

Gårdbruker, lagrettemann.
Død omkring 1600 på Haugrim, Urskog (AK).

Levde 1585.
    Mange slektslinjer er med vekslende hell forsøkt tilbakeført til tidlig middelalder med utgangspunkt i et vitnemål fra 1550 om Angerd Enersdatters gods. Angerd hadde gitt fra seg hele Haugrim og døde barnløs. Senest har Odd Ottesen sannsynliggjort at hun var datter til Ener i Hage og ikke hans mor som tidligere antatt. I mai 1572 var det skifte etter ektefellene Torer Smedsen og Margrete Torbjørnsdatter, som etterlot seg tre sønner og tre døtre. Ottesen har anført at Torer sannsynligvvis var bror til Even Smedsen på Frøshaug i Trøgstad. Boet inneholdt 1 skippund i Haugrim, men det ble rettstvist om denne parten. Gårdens fulle landskyld utgjorde 2 skippund.
    Joen Haugrim og hans medarvinger ble 23.01.1556 tilkjent retten til Berger i Høland. Joen var åpenbart sønn til Even i Frøshaug, og Haugrim må ha vært hans arvegods. Etter hans død før 1575 ble enken gift med Per Saksesen på Skjørtorp i Rakkestad. Pers sønn Ivar Persen Skjørtorp, som var gift med farens stedatter Angerd Joensdatter, skattet for hele Haugrim i tidsrommet 1613-20. Ivar døde omkring 1621, og sønnen Even Ivarsen og Angerds bror Baard Joensen, som begge bodde på Skjørtorp, skattet for 1 skippund hver i 1622-23 ifølge landskattelistene.

    O Rygh skriver om Haugrim i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 4. Hoggrum, skrives «a Haugagreni» i 1404 og 1406 (DN VIII 234 og 238), Hoffwrim (NRJ I 3), Hogrim i 1556 (DN IV 1137), 1578 og 01.01.1594, Hoffgrim i 1617, Hougrimb i 1666 og Hougrim i 1723.
«Der er ikke fuld Sikkerhed for, at det i DN. VIII nævnte Haugagren er denne Gaard; men det kan ialfald ikke henføres til nogen anden, og det giver en rimelig Forklaring paa et Navn, som ellers vilde være vanskeligt at forstaa. Haugagren maa være sms. af Flt. af haugr og gren n., Hule, Hi for Dyr (omtalt ovfr. ved GN. 23 Kraakstad). Efter denne Oprindelse bliver den haarde Udtale af g i Navnet forklarlig, og det er nok saa naturligt, at det senere, efter at Bevidstheden om Betydningen havde tabt sig, kunde blive opfattet som sms. med heimr og faa Endelsen -ómm. Mindre sandsynligt er det vel i 2det Led at søge greni n., Sted bevoxet med Gran.»

"

    Odd Haugrim nevnes første gang i januar 1585 som lagrettemann.

    Sammen med lensmannen Jens Voll og Gudmund Fossum fikk «Oed Hogrim» i april 1591 allmuens fullmakt til å møte opp i Oslo ved hyllningen av den 14-årige Christian IV, noe som viser at han nøt stor anseelse i bygda. Han ser likevel ikke ut til å ha eid jord i Haugrim og det er ikke noe som tyder på at han hadde slektstilknytning til eierne på Skjørtorp.
    Det er mulig at Odd opprinnelig var fra Trøgstad, da han sannsynligvis eide jord i to av Skrikerud-gårdene, og kanskje også i Smådal i Baastad.

    Odd er fortsatt nevnt på Haugrim i 1600, men kan ha avgått ved døden dette året da etterfølgeren Berger er nevnt samme år.
    Året etter ble Berger bøtelagt «for han haffr beleiget» Anne Persdatter. Han var her fortsatt i 1604, og Lillevold antyder at han kan ha vært gift med Odds enke. Fra senest 1610 ble gården brukt av Aslak med seglinitialene «A O», etter alt å dømme Odds sønn. Han er siste gang nevnt som oppsitter i 1623, og døde muligens på denne tiden.

    Nøkkelen til Amund Halvorsruds herkomst finnes etter alt å dømme i eiendomsforholdene til Skrikerud-gårdene. Gunbjørg Oddsdatter Langfoss må ha overtatt Amunds part i Lille Skrikerud, og selv påberopte hun seg i 1638 å ha eget odelsgods i gården med 7 lispund.

"

Aslak Haugrims segl, tegning Sten Høyendahl. Fogderegnskap 1614-15, Romerike fogderi (Lensregnskap Akershus len, eske 35, legg 6, vedlegg av 12. februar 1614).

    Aslak Haugrim i Aurskog med seglinitialene «A O» står i 1615 oppført med 12½ lispund i en eller muligens to av Skrikerud-gårdene. Da også Amund Halvorsrud, også med seglinitialene «A O», eide parter i disse gårdene, er det mye som tyder på at Gunbjørg, Aslak og Amund var nær beslektet. Gamle Alv Skullerud i Høland og hans etterfølger Gunnar er derimot vanskeligere å plassere, og det er uvisst om disse to har hatt slektstilknytning til de andre parteierne.

    Odd hadde derfor antagelig barna
  Gunbjørg Oddsdatter Langfoss,
  Aslak Haugrim og
  Amund Halvorsrud,
som arvet partene i begge Skrikerud-gårdene etter ham.

    Even Ivarsen fra Skjørtorp flyttet til Haugrim i 1624, og fra samme år skattet han og broren Ola Ivarsen på Skjørtorp med 1 skippund hver i gården.

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Uhrschoug Prestegieldt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøkene fra 1624 viser:
«Euind Hougrimb Wdj
    samme Gaard - 1 pd Thunge,
    Jiele(?) - 1 pd,
    Bye - 15 lispd,
    Wangh - 2 lispd,
    Bouger - 3 lispd,
    Østerud - 6½ lispd 1 Rem:
2½ pd 6 lispd 1 Rem: Thunge» -> skal vel være 3 pund 6½ lispund 1 remål.

    Even drev gården frem til 1629 og må da ha avgått ved døden, trolig på samme tid som sin hustru. Gården lå etter alt å dømme øde frem til 1634, da Mats Tostensen overtok. Skattematrikkelen for 1647 viser at Mats og Ola Skjørtorp hver eide en halvdel av Haugrim.
    Mats Tostensens hustru var trolig datter til Even Ivarsen, og het åpenbart Mari. De hadde sønnene Odd (født ca. 1637), Aslak (født ca. 1640), Gunnar (født ca. 1642) og Even (født ca. 1652). Med henblikk på navnene til de to eldste sønnene finner Ottesen det sannsynlig at Even Ivarsen omkring 1610-15 hadde inngått ekteskap med en datter til Odd eller Aslak Haugrim. Navnet Odd var svært sjeldent på denne tiden, og Mats og Mari Haugrims eldste sønner ville neppe ha fått disse navnene dersom de ikke hadde slektstilknytning til forgjengerne på gården. 1