Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1637 på Brandsrud Vestre, Eidsberg (ØF).

Levde 1593 på Brandsrud Vestre, Eidsberg (ØF).
    O Rygh skriver om Vestre Brandsrud i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 53. Brandsrud vestre, skrives Brandsrud og «Bransrud i Folkenborg S.» i 1379 (DN V 312), Bransrud i 1381 (DN VI 305), Brantzrud og Brandzrud i 1415 og 1421 (DN V 510 og 544), «Brandzrudh i Folkenborg S.» i 1453 (DN II 801), Brandzrwdh i 1456 (DN V 795), Brandzrudh i 1460 (DN V 829), Branndtzrudt (Stub 17b), Brandzrødt 01.01.1604 og Brandsrud i 1723.
«Brandsruð, af Mandsnavnet Brand (Brandr).»

    I oktober 1610 ble Aslak Foss, Joen Brandsrud og Erich Joensen Brandsrud i Eidsberg dømt på lagtinget i Fredrikstad til å betale det de skyldte rådmann Jakob Friis.

    Erich var utvilsomt Joens sønn og identisk med den senere Erich Østereng.

    Paal Evensen og Hans Holt «j Ombudt werffader synn» hadde 01.05.1576 en sak på Oslo lagting om Brandsrud i Eidsberg, åpenbart Vestre Brandsrud. De skulle møte igjen i retten ved sankthanstider (Stub (1895) side 124):
  «Taghe tisdagh (1 Mai) 1576»:
    «Then sag melom Pouel Øffui(n)dsen och Hans Holt j Ombudt werffader synn om Brandsrud i Esberg sogen skal mode her jgen sancti Hanstid forst komendis (24 Juni) och tha skal Mattis Haralsen och Lauris Jørandrud [mode 2] och breffuen findis hos byffoughten».
Fra [... 2] tilskrevet over Linien.

    Til dette tinget hadde Per Saksesen tatt ut tiltale mot Paal for 5 øresbol i gården, som hans foreldre etter hans egen erkjennelse hadde fått ved giftermål. Det ble avsagt dom for at Paal på vegne av sin hustru og hennes søster, Tore Olsdatter, skulle fravike parten (Stub (1895) side 126):
  «Annden Søgne for Joannis (22 Juni)»:
    «Pouell Euindsen tilltallitt Per Saxesen for j part i Brandtzrudt v ørisboll som handtz foreldre haffuer bekommitt met giffting, effther Peders egen bekiendelse thj skall Pouell paa sin quindis [vegne 4] och hindis søster Thore Oluffsdotters wegne, vige till samme 5 ørisboll for fyldist pendinge effter 6 manne maate».
Fra [... 4] igjen udslettet.

    Per Saksesen var åpenbart identisk med mannen med samme navn på Skjørtorp i Rakkestad, mens Paal Evensen var sønn til Even Smedsen på Frøshaug i Trøgstad. Gudmund Hallvordsen på Skattalen i Baastad eide 6 lispund i Vestre Brandsrud i 1612. Han var trolig gift med en datter til Smed Evensen på Søndre Langsætter i Trøgstad, og parten var hennes odel. I 1613 makeskiftet Gudmund bort parten til Kolbjørn Kolbjørnsen på Melleby i Hærland mot 5 lispund i Østre Evenby i Baastad, etter alt å dømme Nedre Evenby. Kolbjørn flyttet senere til Sandaaker i Rakkestad, men hadde fortsatt parten i 1624. I 1625 skattet Ivar Olsen på Søndre Langsætter for den.

    Joen satt på Vestre Brandsrud allerede i 1593, men eide ikke noe selv i gården. Derimot rådet han over bygselen i Jorud i Trøgstad og den første oppsitteren som er nevnt på denne gården i 1612, het også Joen. Trolig drev han begge gårdene. I 1615 eide han 6 lispund i Jorud og 5 lispund i Henningsmoen, men han hadde ikke lenger disse partene i 1624.

    Joen hadde barna:
Ca. 1582: Ingeborg, gift med I. Ole, II Gudbrand Astesen, til Østre Mellegaard i Trøgstad,
                                 døde på Torp i Baastad i 1670, angitt å være 88 år gammel.
Ca. 1586: Erich, til Østereng, død på Nordre Skrikerud i Trøgstad i 1666, 80 år gammel.

    I 1650 hadde Ingeborg Joensdatter, som da bodde hos sønnen Tore Olsen på Søndre Jørntvet i Trøgstad, blitt innstevnet for tinget. Det hadde kommet for dagen at hun i april 1629 hadde blitt tiltalt for trolldom og pålagt å gå sin døl selvtolvte, noe hun ikke hadde gjort. Hun bodde den gang på Nordby ved Slitu i Eidsberg. Ingeborg forsvarte seg med at hun hadde blitt frifunnet i lagretten. Saken ble utsatt, og ser ikke ut til å ha blitt gjenopptatt. Ingeborg bodde også på Søndre Jørntvet i 1652 da hun på sine eldre dager inngikk nytt ekteskap med Gudbrand Mellegaard.
    En anklaget kunne befri seg ved nektelsesed. Tolvmannseden ble brukt i de alvorligste tilfellene. Dølsmennene eller mededsmennene skulle sverge sammen med den tiltalte.
    Det fremgår av senere tingbøker at Ingeborgs samliv med sin langt yngre ektemann, Gudbrand Mellegaard, ble usedvanlig stormfullt.

"

Joen Brandsruds segl. NRA, StA, ymse pakkesaker, D X pk 3, sagbesiktelsesdokument av 12. april 1617. Tegning: Sten Høyendahl.

    Joen var lagrettemann i 1617 og hadde seglinitialene «I E». Det er vel mulig at hans patronymikon var Erichsen.

    Han nevnes fortsatt i 1637, men ble kort tid senere avløst av Biørn Persen som brukte gården helt til sin død i 1677.

    Biørn Persen Brandsrud ble 3. juledag 1669 trolovet i Trøgstad med Guro Trulsdatter, som åpenbart var derfra. Han etterlot seg ikke barn da det ble skiftet etter ham i 1677, og søstersønnen Lars Jakobsen arvet hans gods. Det er vel mulig at Biørn overtok Vestre Brandsrud ved å inngå ekteskap med forgjengeren Joens enke, som ved sin manns død nødvendigvis må ha vært noe opp i årene. I 1665 ble imidlertid Kari Erichsdatter Brandsrud ført for retten for å ha født barn utenfor ekteskap. Barnefaren Tolleiv Erichsen beskyldte Karis mor, som var gift med Biørn Brandsrud, for å være en kakstrøket hore, men Biørn repliserte at det visste han ikke noe om. Biørns daværende hustru hadde altså vært gift med en Erich, eller hadde i det minste barn med ham.

    I en åstedssak i oktober 1671 vitnet Biørn Persen om at han 40 år tidligere hadde gått på jakt sammen med salige Joen Brandsrud. 2