Levde 1484.
Levde 1499 på Seim, Sør-Odal (HE).
    Gisle var bruker av Seim og var trolig sønn til Geirlaug Gislesson.

    01.04.1484 kunngjorde han som lagrettesmann på Aulin sammen med Olaff Biørnsson (DN III 947):
«Ollum monnum theim som thetta breff siæ ædher høra sendher Gysle Gelowghsson och Olaff Biørnsson lagretismen i Odal q. gwdzoch sine kunnich gørande ath wij varum a Owlene som liggher i Wpstadhasogh torsdaghen nesth fore kiærzsle sonedagh anno domini mcdlxxx quarto saghum och hørdum vppa ath the helle handum samman aff eino haluo Amundh Eleffson en af andro haluo Haluardh Gullesson. jtem ware the ta saatther wm thet fiædher hal som ford Amundh haffde inne ner segh, en sætte ta ford Amundh Haluardh ford iiij øres bol i Øne i nedre gardenom i Vpstadesogh i Odal frælsth och hemolth och akæroløssth fore hwarium bode medh luttum och lunnindum som ther til liggher och ligath haffuer fra forno och nyio bade wten garz och innen i fra segh och sinom arwingium och vndher Haluardh och hans arwinghe til evardeligh ego och eith horn sa goth som iij mark fore thet ford fiædher hal och ther medh gaff han honum quitten och lydughan for althet the haffde sin i mellom. Och til sanningh her wm hengium wij war incile for thetta breff som giorth war dagh och ar som fore siigher.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd i Odal kundgjöre, at Amund Eilifssön gav Halvard Gullessön 4 Öresbol i Gaarden Öen i Opstads Sogn i Odal for det Ophold, han nöd hos ham.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene vedhænge.     07.03.1485 kunngjorde han på Sem sammen med Biorn Arnalson som svorne lagrettesmenn (DN V 927):
«Ollum monnum them som thetta breff sia edher (høra) sendher Gisle Getelogson och Biorn Arnalson suarne lagrettes men i Odalen q. g. och sine kunuk gørande at wi warum wppe Sem manadaghen nest fore midh faste sondaghen anno domini mcdlxxx quinto sogum och hørdom at her Jwar proster at Maria kirke i Oslo heldh handom samman medh A[slak] Hwgeson och Aslak Olafson medh thy skilordre at fornemdh her Jwar hafde selth Aslakum bodum fornemdum iiii øres vordh j Køcthen til ewerdelige eigo fran sinom arwingum och tel beges tærre arwinge tel ewerdeligo eigo. Och kendes och fornemdh her Jwar at han haffde wp bareth første peningh och øffste for ty som j kop teyra kom. Tel sanningh her vm sæther iak mith incigle medh teyra var giorth *dige och are som føre sigher.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd kundgjöre, at Provsten Hr. Ivar Vikingssön solgte til Aslak Hugessön og Aslak Olafssön 4 Öres Værd i en Gaard i Odalen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 95. No. 11. Seglene mangle.     Han nevnes også i 1496 og 1499.

"

Til venstre: Gjengjerd av Romerike 1514. Romerighe, Odaal (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 5, litra 18, folio 16). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1514-21)», bind 1, hefte 1, side 16). - Til Høyre: Gjengjerd av Øvre og Nedre Romerike 1528? Moo tingho i Odalen, (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 12, litra 21, folio 3). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)», bind 4, hefte 1, side 220.

    Det er mulig at Gisle senere var på Auli i Sør-Odal, der en Gisle var bruker i 1514 og 1528, Auli var odelsgods til hans etterkommerne.
  «Gysle i Alenn» er innført i manntallet til gjengjerden i 1514 (NRJ I, side 16).
  «Gysle Awlen» ga 1 mark i gjengjerden i 1528 (NRJ IV, side 220).

    Samtidig var en Amund bruker av Seim i 1514 og 1528:
  «Amud Seem» er innført i manntallet til gjengjerden i 1514 (NRJ I, side 16).
  «Amund Szeem» ga 1 mark i gjengjerden i 1528 (NRJ IV, side 220).

    Gisle var visstnok gift med datteren til en Semming. Av deres barn kjenner vi:
  Semming, bruker av Mellom-Vaagstad i Nes.
                visstnok gift med en datter til Otter Iversen Aarstad i Oppstad.
  Halvor, bruker av Auli i Sør-Odal, nevnes i 1500 og 1514.
  Paal, bruker av Aarstad i Sør-Odal, levde i 1572.
  Hans, bruker av Seim, levde i 1572.
  Ola, bruker av Haug i Nord-Odal i 1567.
  Kaare, som vi ikke vet mer om.

    Gisle måtte i 1499 bøte ½ quintin sølv og 6 lod for drapet på futen Lasse Skjold to år tidligere. Han ga da størst bot av alle i bygda (DN XIII 162):
  «Gisle Gelosson i Semme #j quinttin oc sex lod».

    Gisle må ha vært en av de mest fremstående menn i Odalen i sin tid.

    Senere var en av Gisle Semmingsens farbrødre, Hans Gislesen, bruker av Seim. Han skal ha kjøpt 15 lispund jordegods i Seim av Gjørvil Fadersdatter på Kambo. Hans hadde sønnen Amund Hansen som var bruker av Ellingsrud, hans sønn, Gisle Amundsen, overtok Ellingsrud mellom 1595 og 1600.

    Seim omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1570-årene:
«Anno domini 1572 til sancti Poels syckne [ca. 25 Janr.]
  Sem j Odall xv lispund».

    20.06.1572 dømte lagmannen i Oslo at en 6-mannsdom om at det «dullebreff» som Paal Gislesen la fram, skulle stå ved makt, men bare så lenge Ragnhild Ambesdatter kunne drive «den» (gården?) etter Norges Lov. Paal svor på vegne av seg selv og broren Hans Gislesen at de hadde utlagt all den arv som deres far oppebar:
  «Anno domini 1572 then første søgne for sancti Hans dag (20 Juni) Borgemesther och radt offueruerendis.
Emellem Poell Gislesen och Hans Gislesen och Ragnild Ambesdotter at then 6 manne dom och dullebreff Poell i retthe lagde vdgiffuet 1572 then 2 Martij skal bliffue ved fuld macht saa lenge Ragnild kand driffue then epther Norgis lagh och suor forne Poell pa syn och syn broders wegne Hans Gislesen at thij haffde wdlagt then arffue theris fader Gisle opbar met fuld bogeredt.
(Notitsen maaske overstreget)».
Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580. 1

    Kong Kristian I.s regjeringstid hadde vært en fredelig tid for det norske samfunnet. Fra annen halvdel av 1490-årene skyller imidlertid en bølge av uro over landet. I 1496 slo bøndene på Sunnmøre i hjel riksråden og lensherren Arild Kane og flere av hans svenner på selve tinget. Tidlig på høsten året etter ble en av Knut Alvssons fogder, Lasse Skjold, slått i hjel på Romerike. Dette fogdedrapet kom dessuten meget ubeleilig, ettersom kong Hans, hans lensherrer og de to rikenes våpenmakt på dette tidspunkt var dypt engasjert i erobringen av Sverige. Så snart nyheten kom til kongen, skrev han derfor straks et brev til allmuen hvor han beroliget den og lovet å komme til landet for å skaffe den lov og rett. Det endelige vedtak om kongebesøket ble fattet på et dansk-norsk riksrådsmøte i København følgende år. Kongen skulle på en planlagt reise til Sverige først på nyåret legge veien om Båhus, slik at han var der 25. november.
    Bøndene var kraftig opprørt. De mente å ha blitt utsatt for alvorlige overgrep i lengre tid. Noen måneder etter fogdedrapet skrev allmuen i søndre delen av Gudbrandsdalen i Akershus len til kongen, takket for brevet hans, og klaget sin nød:
De fortalte at blant fogdene der i lenet var noen utenlandske menn som kjente landets lover dårlig. Andre tok ikke hensyn til de fattige, men tok liten sak og ila dem stor sak og gjorde på den måten lenet fattig. Det burde ikke være slik, mente de, at en mann som ikke hadde forbrutt sitt liv skulle bøtelegges mer enn at han maktet å betale kongens skatt. Det hadde også hendt at slottsherrene hadde tatt brev av menn i lenet om at de ikke skulle ha gjort annet enn lov og rett der. Ikke alle i lenet var enige i at slike brev var blitt utgitt. Det var mange fattige menn, både lege og lærde, som gjerne ville kommet og kjært sine mål for ham, men som ikke kunne, noen på grunn av sykdom, andre på grunn av fattigdom. Deres rettarbot om gjesteri og kostutredsler var blitt lite overholdt i det siste. De bad ham derfor for Guds skyld å sende en dannemann til landet som på hans vegne kunne skaffe dem rett som det var skjedd urett.
    Noen tid senere skrev også allmuen i Eidsvoll sokn til kongen og la ut om Lasse Skjolds voldsferd mot den:
Da en mann som het Sakse Hallvardsson skulle gå fram og betale sin vissøre, hadde Lasse Skjold gitt ham tre slag med en stridshammer, så han falt om kull. Da han kom på bena igjen, hadde fogden slått ham to ganger til med stridshammeren og sagt: «Du skal få tre styrtende djevler. jeg skal sette mitt sverd igjennom deg, hvorsomhelst jeg kan finne deg.» Hos en dannemann som het Aslak Trondsson, hadde han voldtatt en pike. En annen mann som het Per Ingemarsson hadde han vist fra hjemmet hans og bort i en strøm, hvor han holdt på å drukne. Fra en mann som het Anders Assersson hadde Lasse Skjold tatt ni lodd sølv og dessuten tillagt kona hans utlegds verk, alt uten lov og rett, prov eller skjel. En mann som het Olav Arnesson hadde drukken ligget på gulvet og sovnet. Da hadde Lasse Skjold kommet og tatt opp mannen og kastet ham i gulvet igjen. Mannen lå lenge livløs. Om morgenen kom imidlertid mannen til seg selv igjen. Da hadde han måttet gi Lasse Skjold ett skippund malt og en kuhud uten lov og rett.
    Det kan være grunn til å merke seg at høndene tegner et bilde av langvarig spenningsforhold mellom allmuen og det administrative apparat. Det klages over flere av slottsherrene. Dens handlinger gis indirekte sterk karakter av selvforsvar.
    Bøndenes opphisselse la seg ikke. I midten av desember så Knut Alvsson seg endog nødsaget til å be Henrik Krummedike skriftlig om hjelp. Hele allmuen i det sønnafjelske stod i opprør. Han oppfordret ham derfor til å møte seg i Borgesysla med to hundre mann. Med forente styrker kunne de dra opp i landet for å pasifisere allmuen. Dette ble det ikke noe av. Om Henrik Krummedike på grunn av slektsmotsetningene var dårlig motivert fra før av, vendte han nå det døve øre til. Knut Alvsson hadde kort tid i forveien tatt beslag i et skip og noe gods som tilhørte ham, angivelig for å dekke utestående fordringer. Han fikk pent rake kastanjene ut av ilden selv. Det er ikke vanskelig å forstå at Knut Alvsson vurderte situasjonen som kritisk. Allmuen på Nes og Ullenhov på Romerike hadde sendt ham et ubeseglet brev, hvor de kollektivt stilte seg solidarisk med mannen som hadde drept Lasse Skjold, Engelbrekt Gunnarsson.
    Ikke lenge etterpå tok allmuen på nytt et dramatisk initiativ. Fra Nes på Romerike og Odalen ble det sendt ut en budkavle som var brent i den ene enden og hadde krok i den andre. Det symboliserte at de som ikke fulgte den, ville bli straffet med ild og galge. Dette kunne ha ført til en farlig konfrontasjon på Akerstinget i begynnelsen av februar, hvor store folkemengder hadde møtt fram på grunn av budkavlen. Øvrighetspersonene som var til stede, opptrådte imidlertid diplomatisk, og heller ikke allmuen hadde øyensynlig lyst på noe oppgjør der og da. Det lyktes derfor å avvikle tinget uten at det kom til alvorlige tildragelser. Trolig har kongens løfte om å komme til Norge og se på allmuens klagemål vært viktig for utfallet. Det videre oppgjør ble skjøvet ut til den nære fremtid.
    Kong Hans kom til Båhus som lovet i slutten av november 1498. I mellomtiden var det blitt truffet forberedelser til et alminnelig rettsoppgjør om det som var skjedd. Rettertinget ble forestått av Henrik Krummedike og Jens Anderssøn Beidenak, den senere så navnkundige biskop i Odense. Disse var av kongen blitt delegert hans stadfestings- og benådningsrett. Hele fire lagmenn var tilkalt for å avgjøre rettsspørsmålene i nærvær av et stort antall riksråder. Man hadde riktig lagt seg i selen for å gi retten maksimal prestisje og autoritet. Selve rettertingsforhandlingene fant sted i Konghelle i festningens umiddelbare nærhet.
    Saken mot Lasse Skjolds drapsmenn ble først tatt opp til doms. For retten møtte Knut Alvsson og, i samsvar med kongens stevningsbrev, ni bønder i fullt ombud på den menige allmuens vegne i Akershus len. Knut Alvsson tok først ordet og anklaget allmuen for å ha slått i hjel fogden hans, Lasse Skjold, og siden å ha gjort oppløp og samling mot ham. Allmuens representanter svarte, noe som sikkert hadde mye for seg, at «de vare der storligen nødder til». Begge parter la deretter sine bevis fram for retten. Dommen viser at Lasse Skjolds overgrep var så åpenbare og graverende at det måtte tas hensyn til dem. Fogdedrapet ble vurdert som uoverlagt drap. Det var ingen liten innrømmelse. Straffen for oppløpet og samlingen på Akerstinget ble derimot utmålt etter lovens bokstav. De som hadde stått bak det, skulle alle være utlæge og ha forbrutt sitt gods og sin fred. Men etter inntrengende bønn til Henrik Krummedike og Jens Beidenak fra allmuens ombud i saken ble også denne delen av dommen formildnet til store pengebøter.
    Selv om dommen som helhet ble mild, kom saken bøndene dyrt å stå. Det var omkring to hundre bønder som ble domfelt. Alt to måneder senere hadde de punget ut med 20 mark og 2 skilling i rede penger, 319½ lodd sølv og 292 mark i kobber. Et års tid senere, da restansene var kommet inn, beløp disse seg til 70 mark penger, 20 lodd sølv og en mengde kanner, kjeler og gryter av kobber og tinn. Men det er tydelig at bøndene følte seg i sin gode rett for drapet og hadde vanskelig for å slå seg til tåls selv med den relativt milde dommen. Det fremgår av den første listen over innbetalingene at to eller tre av dem som allmuen hadde sendt til å møte for seg i Konghelle var blitt halshogd. Det kan vanskelig bety annet enn at de den følgende tid har agitert mot dommen. Det er også å merke seg at flere kilder fra den følgende tid bærer bud om fortsatt gjæring blant allmuen på Østlandet. 2

Utdrag av registeret over bønder som måtte bøte etter drapet på fogden Lasse Skjold (DN XIII 162):
«Register paa the bøndere som sloge Lass Skiold i hiell [yh: 1] aar etc. xc nono dominica reminiscere etc.
  Nessogen [yh: 3]
    Torger Jonsson i Vllenshoff iiij lod sylff
    Gudman Jensson ibidem vjj marc i kobber oc tyn
    Peder Nielsson i Folberg loffwitzman betaleth x lod sylff
    Oluff B(i)ørnsson i Nordby loffwitzman klede for ix marc
    Frode Lawrisson i Hendnen vj marc i kobber
    Tyødstell Biørnsson i Nordby iij marc peninge
    [Jon Toresson i Opagger loffwitzman1 [bleff aff hwggeth i Aaslo vj lod sylff for hans fæ {2}
    [Jower Biørnsson i Blegstad loffwitzman 1 [bleff aff hwggen i Aaslo {2}
    Torckell Toresson i Grawe v lb. marc i kobber
    Erick i Findestad j quinttin oc iij lod sylff
    Askyll Gweligsson i Strom iiij marc i kobber
    [Tord Jensson i Biercke loffwitzman for then s . . ff bleff affhwggen i Aaslo {1}
    Halward skrwb ij marc i kobber
    summa lateris kobber xxiii#j sylff xxiij lod oc j quintin penninge xi#j
    ....
  Odall [yh: 15]
    Asgwd [Hwg {1} [i Tawgl j punds kedell {2}
    Gwnner i Vlderne vij marc i kobber oc iij lod skee
    Ewind Jonsson i Gardwig [x v #s i koper oc iij quintin sylffwer{2}
    Arn Nielsson i Sander [Ey {1}
    Aslag Arnsson i Spiggeseder j quinttin mynne sex lod sylff
    Find Arnsson ibidem ij marc i kobber oc ii#j lod sylff
    Aslag Olufson i Heden ii#j marc i tyn
    Toelloff Torgwlsson i Nordsedder [i#j lod sylff {2}
    Jacob Powellsson i Lekom
    Ander(s) Tordsson i Swndby i Nessogen iiij marc i kober
    Habard Sywordsson i Slosstad ij marc oc v #s i tyn
    Jower Hogensson i Mo
    summa lateris xiiij lod . . . .
    Gwnner Olufson i Skarer i#j marc i kobber [yh: 16]
    Lawris Hogensson i Eckornholl v marc oc iiij #s i kobber
    Jon Amwndsson i Awlenne #j qwintin mynne end sex lod sylff
    Jon Biørnsson i Krattebøll
    Erick Hogensson i (E)korneholl
    Loden Sywordsson i Holt
    Halword Elofson i Nordsedder
    Biørn Tordsson i Olstad v#j marc i kobber
    Gisle Gelosson i Semme #j quinttin oc sex lod
    Halword Gwllesson i Owle #j quinttin mynne iij lod sylff
    Arn Borgersson i Skiølstad [i#j pwnd koperkedel {2} facit iij marc
    Asle Tordsson i Skiartsede [i#j lod sylff {2}
    summa lateris xvj lod oc i#j quintin xv marc oc iiij #s i kober
    Peder Helsing i Østegard [j marc i kobber {2} [yh: 17]
    Gwnner Ericksson i Medelgard iiij lod oc #j quintin sylff
    Torger Klemetsson i Ellingsrød iij marc i kobber
    Jon Tordsson i Hwg iij lod sylff
    Haskold Jensson ibidem ij lib. marc i penninge
    Bent i Nywster i#j marc i kobber
    Seebiorn i Skodom iij marc otte hwide mynne i kobber
    Eloff i Dysene iij lod sylff mynnus et #j qwintin
    Oluff Botolsson y Litlesedder
    Harald Powellsson i Sanness [v marc i kobber {2}
    Swend Alfson i Genufszleen [v quinttin sylff {2}
    Kolbiørn Jonsson i Westegard iij lib. marc i kobber
    Toelleff Ennersson i Dysen iij marc oc ij #s i kobber
    Harald Aslagsson i Kølstad iij marc
    summa lateris xj lod s[ylff]
    . . . . . . . . . .
    Oluff Ylesson i Skywlestad i #s oc iij marc i kobber [yh: 18]
    Jon Ewindsson i Byrgen j quinttin mynne iij lod sylff
    Tolleff Botolsson i Wesby [iij marc i kober {2}
    Oluff Odensson i Swndby ij marc oc otte alb. i tyn
    Anders Jensson i Rudj sex marc i kober
    Nielss Andersson i Ostemwnd iiij marc i kober
    Etter Ywersson i Aarnstad vij lod et quintin mynne
....
Noter:
  {1} Fra [ igjen udslettet. - tilbake
  {2} Fra [ tilskrevet med andet Blæk. - tilbake
  {3} Först har der staaet: j otte marck tynkanne, som er udslettet. tilbake
Tillegg:
Udenpaa Omslaget: Register paa the bönder
Sammendrag:
Register paa de Bönder i Nes Sogn, Odalen og Eidsvold Sogn, der havde ihjelslaaet (Hr. Knud Alfssöns) Foged Lasse Skjold (1497), og paa hvad de derfor skulle betale i Böder.
Kilde:
Efter den originale Regnskabsbog p. Papir in 4to, indb. i Perg., i danske Geheime-arkiv (Norsk Saml. IV Afdel., Fasc. 2, No. 6), S. 1-23. Det nederste af hvertBlad bortsmuldret, hvorfor Summerne, der ere skrevne med en anden Haand endRegnskabet, tildels mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 996 og 1001 samt No. 163-64 nedenfor)».