Gunnar ble ansatt i Telegrafverket 01.12.1924, kort tid før de første prøvesendingene i
radio startet i begynnelsen av 1925. Under krigen var han ansvarlig for sendingene til Norge
fra USA, han ble kjent som «stemmen fra Boston».
Etter krigen var han ansvarlig for å bygge opp sendingene til nordmenn i utlandet.
"
|
Den aller første sendingen. Til venstre: Kong Haakon åpner utenlandsprogrammet 3. januar
1948. Til høyre: Gunnar Nygaard var sjef fra starten til 1965. Her fotografert sammen med
Tollef Berg som etter hvert ble sjef i Dagsrevyen.
|
Her følger historien om «Utenlandssendingen», publisert på NRK's hjemmesider
05.12.2001:
Den nye kortbølgekringkasteren i Fredrikstad ble offisielt åpnet 03.01.1948. Selv
med den lange forhistorien er det denne datoen som regnes som Utenlandssendingens
fødselsdag.
Det skyldes at det alltid tidligere har vært riksprogrammet som ble sendt på kortbølgen
fra Norge. Nå fikk man en egen nyhetstjeneste og spesielt tilrettelagte programmer for
nordmenn i andre land: "De norske spesialsendingene til nordmenn i utlandet" - innad i huset
stort sett bare kalt Kortbølgen.
Åpningen ble foretatt at HM Kong Haakon VII. Det var taler av telegrafdirektør
Rynning-Tønnesen og formannen i NRKs styre, Otto Lous Mohr. Sistnevnte karakteriserte
senderen som "det første store overskuddstiltak etter krigen." Den kunstneriske
underholdningen stod Kringkastingsorkesteret, Kringkastingens kammerkor, Randi Heide
Steen, Alfred Maurstad og Sigurd Hoff for.
Hvordan var innholdet? Det var nyheter, sportsoversikt, aktuelt, andakt, musikk og
foredrag - og "Norges-nytt", dvs. distriksreportasjer. Disse var lagt opp med faste dager for
distriksreportasjer fra de forskjellige deler av landet. Søndag Oslo og Østlandet. Mandag
Rogaland og Sørlandskysten osv. Reportasjene kom fra NRKs distriktskontorer - men
Kortbølgen lagde også noen selv.
Tønsbergs Blad 4. mars 1948:
"Nygaard... befinner sig nu i Tønsberg med planer om å lage et 10-15 minutters
program herfra under motto Tønsberg i dag, det første virkelige program av denne art. Hr.
Nygaard farter ikke rundt med kringkastingsbil eller lignende, og vi kan vel si at hans besøk
finner sted i egenskap av radiojournalist. Programchefen har nemlig gjort den erfaring at det
lokale stoff er av uhyre interesse for alle, særlig den farende nordmann, og det er om å gjøre å
presse mest mulig inn i kvarterets ramme. Igjennem samtaler med byens menn sikrer han sig
det tverrsnitt av dagens Tønsberg han vil bygge sin reportasje over, og vi tviler ikke på at
Tønsbergs presentasjon i Fredrikstad-senderen vil bli slik at den er vel verd en våketime selv
for oss som daglig tråkker byen rundt."
To ganger i uka ble "Postkassa" sendt. Gunnar Nygaard uttrykte bekymring for at så
mange ønsket "banale musikkstykker" og ble glad da det viste seg at mange sjøfolk faktisk
ønsket klassisk musikk. "Postkassa" var den eneste programposten der det kunne brukes
utenlandsk musikk, ellers var det bare norsk.
Etterhvert kom det flere antenner på plass, slik at man kunne nå fram til nye deler av
verden. Også til norske hvalfangere i sørishavet. Rapportene fra hvalfangerne begynte å
komme. Det flytende kokeriet "Thorshammer" meldte at de hørte alle sendingene godt, og
"Kosmos IV" takket for referatene fra Holmenkollrennet og skøyteløpene i Trondheim.
Programmet ble overført til hele skipet gjennom høytalerne ombord. "Kosmos III" meldte fra
iskanten at de hørte programmene bra, men at de av og til ble forstyrret av noen siamesiske
sendinger. Redaksjonen i Oslo svarte med å sende en foredragsserie om hvalbiologiske
emner.
Sjøfolk var selvsagt en prioritert gruppe helt fra starten. Hver tirsdag ble
programposten "Helsa til sjøs" sendt. Det var helseundervisning pr. radio, arrangert i
samarbeid med helsedirektør Karl Evang. Det var kort vei til Helsedirektoratet. På denne tiden
holdt Helsedirektoratet til i en fløy på NRK-huset.
En kaptein som ble intervjuet i 1949 sa det slik: "Siden vi har fått denne
kortbølgesenderen er livet ombord helt forandret for oss som reiser i langfart. Før hadde vi
mange ensomme og kjedelige stunder, men nå kan vi få ferske nyheter og god, norsk
underholdning direkte hjemmefra gjennom kortbølgesenderen. Og mannskapet - det går bare
og gnåler på kjenningsmelodien hele dagen."
Det ble tidlig etablert et samarbeid med sjømannsorganisasjonene og med
Velferdsrådet for handelsflåten, som det het den gang. Her var sjømannsidretten et sentralt
tema. I 1950 var det 600 fotballag på norske skip. Likeså fikk Sjømannsmisjonen fast plass i
sendingene. Hver fredag kom de med nyheter fra sine stasjoner rundt om i verden.
Relativt snart etter starten fikk Kortbølgen etablert en ordning der hvert norsk skip
betalte en lisens på 20 kroner pr. år til avdelingen, uansett hvor mange mottakere de hadde
ombord. I 1952 kom det inn litt under 50.000 kroner i slik lisensavgift. Den gikk inn i
Kortbølgens driftsbudsjett, som forøvrig ble finansiert av den ordinære radiolisensen.
I 1949 var det 7000 norske hvalfangere og 30.000 sjøfolk i utenriksfart.
Copyright NRK © 2001
01.12.1964 ble Gunnar hedret med St. Olavsmedaljen.
"
|
«Trion» fra familjefesten paa Nygaard sommeren 1950.
Frank, Gunnar og Fredrik spiller, Kristian synes oppe til venstre i bildet.
|
Som pensjonister var Gunnar og Ellen i 1965 og 1966 først i Hong-Kong ca. ett år,
deretter 4 måneder i Kobe, Japan, før de kom tilbake til Hong-Kong i ytterligere nesten 8
måneder. De arbeidet da som assistenter i de respektive sjømannskirkene.
Gunnar og Ellen arbeidet også aktivt med å tale inn bøker på lydbånd til bruk for blinde.
Ved hans 70-årsdag sto følgende i «Fædrelandsvennen» 22.12.1967:
«Tidligere sjef for de norske kortbølgesendingene til nordmenn utenfor landets grenser,
Gunnar Nygård, fyller 70 år på julaften.
Nygård er født i Oslo, men har ellers hatt tilholdsssted en rekke steder. En viss tilknytning
har han også hatt til Sørlandet, idet han fra 1916 til 24 bl.a. virket i Telegrafverket både i
Arendal og Flekkerøy radio. Fra 1925 var han fullmektig ved kontrollen i Norsk
Rikskringkasting, Oslo.
Under krigen var han ansvarlig for de norske kortbølgesendingene fra U.S.A., først over
stasjonen WRUL i Boston, senere som sjef for den norske seksjonen av Office of War
Information i New York. Etter hjemkomsten i desember 1945 var han ved forskjellige avdelinger
i NRK. Han ble sjef for kortbølgeradioen fra prøvestarten i 1947 til han gikk av med pensjon
1/1 1965. Han innehar NRK's gullmedalje og St. Olavs medaljen».
Gunnars 99-års dag ble feiret i god gammel stil, med nærmeste familie og gode gamle
venner tilstede - på selveste julaften.
Han døde i januar 1997, 99 år og 1 måned gammel. Døden kom stille og fredelig etter
gradvis å ha blitt svekket av dårlig hjerte, i de siste ukene.
Ved begravelsen var bl.a. mange fra NRK - Norsk Rikskringkasting - tilstede. Gunnar
var æresmedlem i Veteranklubben, Kringkastingens pensjonistforening.