Biografi - Biography

Odelsbonde.
Død før 1573.

    Skifte etter Thorer Smedsen og Margrete Torbjørnsdatter ble avholdt på Myrer (Strøms sogn i Hurum) 27.05.1572 etter at begge var døde. Deres barn var Knut, Torbjørn og Smed Thorerssønner og Ingrid, Barbro og Margrete Thorersdøtre. Skiftebrevet ble fremlagt ved en rettssak i Aurskog 18.09.1694 av Erik Pettersen på Fredrikshald. Det oppgis da å være skrevet på pergament og å ha fire seglremmer hengende ved, men ingen segl bevart:
    «Bekiendis wi effterschrefne Sifuor odensen Lensmand paa hurum, Ollof Gottormsen Giord Chlemmedtsøn og halfvor olsøn Laugretismend paa hurum Strømssogen og udj Sande Sogen at wj medt fleere goede Mend worre paa Myrer tredie Pintzedaug Anno 1572 ofuer en wenlig bytte om hues Goedz som tømptes effter thorer Smedsøn og Margrette thorbiørnsdaatter Gud begge deris Siel hafue, lodnet der Knud thorresen 15 lispund i Berg i hogiord sogen ½ pund i wold i borresogen 15 lispund i Eid i Hølland og 2½ lispd i øde Eg, Lodnet nu torbiørn Et Pund i Myre i Strøms sogen et pund i hœgrem og ½ pund Smør i en Ødegaard wed Berg i hogiorsogen, Lodnet Smed thoresøn Et pund i qvernom i Arnadal Sogen og et pund i Eide i hølland, 2 lispund og et Remol i Kalsrud i trøgstasogen og Unt alle Søschenne hannem Ald fossen i brechedallen Noch lodnet alle tre brodrene, Knud, torbiørn og Smed thorresønner en fiering i Eid i hølland og hafuer brødrenne denne lod meere end Søsterne for de ouschud de hafuer lydendes om hogrem, Lodnet Jngrid torsdatter 14 lispund i Storre løgen i Edzberg Sogn i herlandz Krogen og 6 lispund i doulin i Annebosogen lodnet Barbro thorresdaatter 16 lis i Glymberg i Marker og 4 lisp i Wol i borre Sogen og lodnet Margrette torisdaater 15 lisp i otten og en fierding i Berg i hogier Sogen a vestfollen, hermedt blefue Alle Søschene Wenlig og welforligte og tached huer andre Gaadt, Men om Nogen af dennem tycher sig werre misholdn da Spørger sig for Lougen, at saa udj Sandhed er henger wj voris indsigle neden for dette vort aaben bref,
datum ut Supra.»

    Det er nærliggende å tro at Thorer var bror til Even Smedsen Frøshaug.

    25.06.1575 ble det dømt i en sak hvor deres sønn, Torbjørn, hadde tiltalt Per Saksesen og Oluf Smedsen «for en gord heder Hougrim som hand sagde sig giffuet vere». Men fordi Torbjørn ikke kunne bevise sin rett, ble han frasagt gården, som utvilsomt er Haugrim i Aurskog. Hele Haugrim eies i det minste tidlig på 1600-tallet av stebarna til Per Saksesen på Skjørtorp.
    Juni 1575. «Første syckne epther» (25 Juni).
«Torbiørn [Torersen till talett Peder Saxesen och Oluff Smedsen for en gord heder Hougrim som hand sagde sig giffuit vere, ther paa bleff sagt att efftherdj handt iche kunde bewisett, thj bleff hand fra sagt, samme gordt»
Notisen overstrøket.

    Om Angerd Enersdatters gods heter det i 1550 at «Først gaff hund haugrinn». Men Torbjørn Thorersen hadde i alle fall ikke fått «seg givende» Haugrim fra Angerd. Tvert om var han tilloddet det ene skippund i «hoegrem» som foreldrene etterlot seg.

    Søsknene skiftet seg imellom et jordegods på omkring 9½ skippund og en foss, beliggende på begge sider av Oslofjorden. Det besto bl.a. av parter i Berg og en ødegård ved Berg i Høyjord, Voll i Borre, Kverne i Arnadal og Døvle i Andebu, alle i Vestfold, samt i «øde Eg» og «Ald fossen i brechedallen». Videre var det en part i Myrer i Strøms sogn i Hurum, hele [Søndre] Eid i Høland og Store Løken i Eidsberg. Dertil var det en del gods som alt gjenfinnes i Even Smedsens etterslekt, nemlig 1 skippund i Haugrim i Aurskog, 2 lispund 1 remål i Karlsrud i Trøgstad og 16 lispund i Glumberg i Rødenes. Endelig var det 15 lispund i «otten», som antagelig er Auten i Høland.

    Dette sistnevnte godset har det åpenbart vært noe «utrygg» hjemmel for, da det senere gjenfinnes i Even Smedsens etterslekt. Parten i Karlsrud i Trøgstad nevnes i 1609 i den interne strid om gods «innvunnet» etter Angerd i Hage, men parten nevnes ikke i brevet av 1550. Parten i Glumberg eies tidlig på 1600-tallet av Sjurd på Karlsrud, sønn til Oluf Smedsen på Langsætter, heller ikke nevnt i 1550. Dette gjelder også parten i Auten i Høland som eies av Ivar på Skjørtorp. Hva skippundet i Haugrim angår, oppgir derimot skiftet av 1572 at alle tre brødrene tilloddes 1 fjerding i Eid i Høland, og denne part har de mer enn søstrene «for de ouschud de haffuer lydendes om hogrem».

    Det har med andre ord allerede ved skiftet i 1572 vært en «ordskurd», en rettstvist, om Haugrim, og ved lagmannsdom tre år senere måtte Torbjørn Thorersen vike fra gårdsparten. I 1613 var Ivar på Skjørtorp eier av hele Haugrim på 2 skippund. Ivar var sønn til Per Saksesen, en av mennene fra dommen i 1575, og han var gift med sin fars stedatter Angerd, datter til Jon Evensen. Dette viser vel for øvrig hvordan rettssaken av 1609 bare har vært et «sluttoppgjør». En del av det gods Evenssønnenes slekt har innvunnet, har vært delt uten grunn til klage (bl.a. annet Haugrim, Glumberg og Auten?), mens en rest bestående av parter i Boger, Søndre Eikeberg og Kalsrud har utgjort grunnlag for en siste, intern strid i slekten.

    Det faktum at Evenssønnenes slekt måtte «innvinne» gods etter Angerd Enersdatter i Hage, viser i seg selv at deler av hennes gods er kommet på «avveie». Et par som har besittet deler av godset, både det som sikkert kan knyttes til Angerd, og det Evenssønnene trettet om seg imellom, var Thorer Smedsen og kona hans, Margrete Torbjørnsdatter. Da Thorer og Margrete, som begge kan ha dødd lenge før 1572, hadde flere barn som overlevet Angerd og Tore på Hvitsten, kan vi fastslå at disse hadde dårligere rett til gods etter Angerd enn det Even Smedsens sønner hadde.

    Angerd døde før 1550, mens Even Smedsen levde enda i 1552. Even var dertil en velstående mann og har neppe tatt arv etter Angerd for så å skusle den bort, slik at det var nødvendig for hans barn å «innvinne» den igjen. Tvert om har trolig Angerds gods vært på annen manns hånd, før Evenssønnene innvant det. Even har med andre ord ikke vært arving etter Angerd, og det kan heller ikke hans presumptive bror, Thorer Smedsen, ha vært.

    Odd Ottesen tror således at Thorer Smedsen - som mulig bror til Even Smedsen - på en eller annen måte er blitt eier av gods som Evens sønner hadde rett til på sin mors side. Godset kom på avveie, og Oluf på Langsætter hadde hatt mye «Vmag och Trette», som det heter i 1609, med å innvinne Angerds gods. Noe av godset har åpenbart også vært på andre hender enn hos Thorer Smedsen og hans familie. 1