Biografi - Biography

Odelsbonde.
Død før 1550.

    Den «Angier Hage» som nevnes i 1609, må være identisk med «Anngerdt Ennerszdotter» som nevnes i et diplom datert Trøgstad i 1550. Diplomet kjennes kun i en vidisse datert Langsætter [i Trøgstad] 31.06.1596. På vidissens bakside står blant annet navnet «Oluff Langsetter», og det oppgis at brevet «Er lest paa Oslo Raadstue thend 11 Septemb: Ano 1600», dvs. samme tid og sted som en av dommene i Boger-saken falt (DN XXI 942):
    «Thette Kundgiør Jeg Erick Torgiersønn Att Jeg wor paa Trøgstadt, Stteffnnestadt Løffuerdagenn Nest for Borgeuocke2 Anno dominj 1550 hørde Jeg och Saage Att helleff Lennszmandt Thog Jtt Skiellrigtt proff Som aa Bog szuor med fulde Eidstaff Som Saa heitter Jonn Gundmusønn och Saa hadde hand i Sin herminge ad hannd Thiennte Enner i Hage och Kiennde Anngerdt Ennerszdotter och Thaa wor meg thet Witterligtt huor Møgid godtz *Eienner Otte Siidenn hindis Fader Døde Enner gud hanns siell Nade, Først gaff hund haugrinn, och Saa Enn Enng heder Sttubemyr, Solde hund Enn gaard hetter Foukerudt och Thrønnborig, hund solde och gaff och Aas i Etzberg sogenn Enn fierding schyld Vdj En Øgaard heitter Foszim och hollonn liger Vdj Skipttued Sogenn, halfftt pund schyld i Boger xv lispundh schyld i Eckeberg och Enn gaard hetter Lanngszetter Jthem dett szamme Wittnner Jeg Enndrid Lauritzønn Med mit Jnndszegll szom Jonn Ger(m) undsønn Proffuit och Suorid haffuer, therttill wor Jeg Louglig forsteffnnd aff Kon: Matt: Lennszmandt Ad Berre mit Rett Wittniiszbyrd ther Vm, Till Sanndt her Vm thrøcker wij wore Jnndszegll for thette Breff Som schreffuitt Wor Aar Vtt supra.»
Kilde:
I vidisse på papir av 31. juli 1596 i Riksarkivet. I vidissen opplyst at originalen var på papir med 2 segl.
Kommentarer:
1 Om dateringen se merkn. 2.
2 Borgevaka omtalt i DN II nr. 809 (år 1454), VII nr. 545 (år 1516), jfr. DN X s.911 og Fritzners ordbok (borgarvökudagr). I DN II nr. 809 heter det at Ogmund Eivindsson på torsdagen nest før siste borgevaka år 1454 lovfestet 11 øresbol i Borge, og at han deretter på siste botolvsvakeaften (16. juni) stevnte Gudrun Gunnarsdotter og hennes datter Ingebjørg for 2 øresbol i Borge, en sak som skulle fram for lagretten i Sarpsborg tre søgnedager etter nærmest kommende petersvaka (3. juli). DN II nr. 809 er datert are oc deghi som fyr seghir. Det må være den siste av de to allerede inntrådte dagene som er nevnt i brevet, altså 16. juni. Da brevet innholder bare en årsangivelse (mcdl quarto), må begge disse dagene falle i samme år. Etter dette skulle da borgevaka falle en gang mellom 1. januar og 16. juni.
Sammendrag:
Eirik Torgeirsson vitner at Herleiv lensmann tok vitneprov av Jon Gudmundsson (Gjermundsson?), som vitnet at han hadde tjent Einar i Haga og vært kjent med hans datter Anngjerd, så han visste hva for gods hun hadde etter farens død, og hva hun hadde gitt eller solgt bort. Vitnemålet tiltrådt av Eindrid Lauritsson.     Diplomet av 1550 er et vitneprov om Angerd Enersdatters gods. Vitnet - som på denne tid utvilsom har bodd i Trøgstad hvor diplomet er utferdiget, oppgis med fullt navn to ganger.Første gang som «Jonn Gundmuszen», annen gang som «Jonn Gerundszen». Jon vitner at han tjente «Enner i Hage och Kiennde Anngerdt Ennerszdotter och Thaa wor meg thet Witterligtt huor Møgid godtz Eienner Otte Siidenn hindis Fader døde Enner gud hanns siell Nade». Garder og Fosmo tolker Angerd Enersdatter som mor til Ener i Hage. Men utgiverne av brevet i Diplomatarium Norvegicum anser i regesten uten videre at Angerd er Eners datter. I den sentrale passusen «huor Møgid godtz Eienner Otte Siidenn hindis Fader døde», må Eienner være feilskrift for Angerd. Brevet inneholder minst én annen feilskrift (navnet til vitnet Jon) og navnet Ener er forøvrig konsekvent skrevet «Emnner» de tre gangene det forekommer. Dessuten synes det klart å fremgå av saken om Boger i 1609 at Angerd i Hage må være død «uten livsarvinger». At denne Angerd i Hage må være identisk med Angerd Enersdatter, fremgår bl.a. av at hun i 1550 sies å ha eid 10 lispund i Boger og 15 lispund i Eikeberg.

    Diplomet er altså et vitneprov om hvor mye gods Angerd eide etter at hennes far, Ener, døde, og det listes opp slik:
    «Først gaff hund haugrinn, och Saa Enn Enng heder Sttubemyr, Solde hund Enn gaard hetter Foukerudt och Thrønnborig, hun solde och gaff och Aas i Etzberg sogenn Enn fierding schyld Vdj En Øgaard heitter Foszim och hollonn liger Vdj Skipttued Sogenn, halfftt pund schyld i Boger xv lispundth schyld i Eckeberg och Enn gaard hetter Lanngszetter.»

    En stor del av godset sies hun uttrykkelig å ha avhendet: Hun «gaff» eller «solde» det. Først «gav» hun haugrinn, som må være gården Haugrim i Aurskog, og i 1466 fastslås at Stubbemyr «schal lige adt hougrim som a heden houg ligget hafuer». Den neste gården må være Fokerud i Rødenes. Thronnborig er uten tvil Trømborg i Eidsberg. I Eidsberg ligger også hele fire gårder Ås, hvorav Angerd Einarsdotter altså har eid den ene. Foszim syns umulig å stedfeste. Hverken Foszim eller Holone i Skiptvet sies å være avhendet. Disse gårdene, samt de tre siste gårdene (Boger, Eikeberg og Langsætter), kan således være gods Angerd har etterlatt seg ved sin død.

    Langætter er sannsynligvis Søndre Langsætter i Trøgstad. Av prosessen om Boger i 1609 får vi vite at Oluf på Langsætter «innvant» 15 lispund i Søndre Eikeberg og 10 lispund i Boger i Ski etter «Anngier Hage». Det må derfor være disse gårdene som nevnes i 1550. Parten i Kalsrud i Trøgstad som også nevnes i 1609, er derimot ikke med i brevet av 1550.

    Av godset som ble omtalt i 1550 eide Even Smedsens etterslekt i begynnelsen av 1600-tallet hele Haugrim, hele Søndre Langsætter, samt de angitte parter i Boger og Eikeberg. Derfor er det nærliggende å tro at Angerd Enersdatter har eid hele gården, dvs. bondegodsandelen, når skyldstørrelsen ikke er oppgitt. Ut fra denne hypotese kan Angerd Enersdatters gods, slik det nevnes i 1550, delvis rekonstrueres slik:
  Haugrim (med Stubbemyr) i Aurskog - 2 skippund.
  Fokerud i Rødenes - 1 skippund (dertil hadde kirken en mindre part).
  Trømborg i Eidsberg er to gårder, hvorav den minste var på 1 skippund 5 lispund.
  Ås i Eidsberg, uvist hvilken, men den minste var på 15 lispund.
  Foszim, ukjent beliggenhet - 5 lispund.
  Holone i Skiptvet - en ødegård på 5 lispund.
  Boger i Ski - 10 lispund av en samlet skyld på 1 skippund 10 lispund.
  Søndre Eikeberg i Trøgstad - 15 lispund (Kronen eide de resterende 12 lispund).
  Søndre Langsætter i Trøgstad - 2 skippund.
  Tilsammen kan således Angerd Enersdatters gods ha utgjort minst 8 skippund 15 lispund. 1