Biografi - Biography

Sogneprest.
Født omkring 1555.
Død 1614.

    Lauritz Frantssøn nevnes første gang idet han immatrikuleres i Rostock september 1576 under navnet «Laurentius Francisci Nordvegian[us]». Han er antgelig født omkring 1555 (det var nemlig ikke han som ble ordinert av biskop Jens Nilssøn i Tønsberg 28.01.1565 - dén Laurentius Francisci var sønn til biskop Frants Berg, og døde 15. desember samme år).

    02.06.1581 fikk Lauritz Frantzsøn kongelig stadfestelsesbrev (ventebrev) på, etter sin fars «herr Frantz Italus's» død, å måtte få Nannestad prestekall, hvortil han var kalt av sognemennene med stattholderens samtykke, dog etter å ha underkastet seg en eksaminasjon av biskopen.
    Med forsikringen om Nannestad prestekall kunne han foreta en ny studiereise - denne gang til Heidelberg, der han ble immatrikulert 21.11.1584. Det er verdt å merke seg at både Rostock og Heidelberg er såkalte filippistiske universiteter, Laurits glir således lett inn i Oslo-humanistenes krets. Innenfor denne fantes også hans kone.
    14.01.1588 inngikk han nemlig ekteskap med Rønnaug Sigurdsdatter, datter til sognepresten til Trøgstad, Sigurd Pederssøn, og Margrethe, søster til den kjente biskop Jens Nielssøn. Laurits hadde da han giftet seg, sittet i sitt embede en tid, for han nevnes som sogneprest i Nannestad 23.06.1587 i et brev som finnes som avskrift i kallsboken.

"

DRA: Hyldninger 1591, Mai 6, Geistlighedens fuldmagter, Øvre Romerike, 59. brev nr. 17, segl nr. 6. - Avtegning i RA, Kjeldeskriftavdelingen. - Foto: Rigsarkivet, Danmark.

    «Her Laurentz Frandßen paa Nannestadt» var med og valgte utsending til hyldningen av Christian IV i 1591, og han satte sitt segl under fullmaktsdokumentet datert Nes på Øvre Romerike 06.05.1591. Seglet til herr Lauritz Frantzsøn representerer kanskje religiøs, geistlig symbolikk. Skjoldet er i tysk 1500-tallsstil og inneholder en fembladet rose på en dexter skråbjelke over et hjerte horisontalt gjennomboret av en pil.

    Han nevnes som vitne i en sak 28.01.1614, men døde senere samme år.

    Hans eftermann i kallet ble utnevnt 03.12.1614. Lauritz' enke, Rønnaug, er åpenbart inne i sitt «Annus gratiœ» [nådens år - presteenken hadde rett til å beholde prestegården og dens inntekter ett år etter mannens død] da hun opptrer i jordeboken 08.02.1615. Herr Lauritz omtales som død i et diplom av 28.03.1618.

    Dattern Hilleborg ble født 26.08.1594 og døpt 23. september, forteller biskop Jens Nilssøn, som sto fadder og ga henne 1 daler i faddergave. Hun ble oppkalt etter biskopens mor. Samme dåpsdagen ga han de to andre døtrene pengegaver, Margrete «en spansch penning, god om ½ daler», og Magdalene 1 mark. Ved dåpsfesten samme dag var foruten bispen også Christopher Jenssen og herr «Seffren Iffuerssen (sokneprest i Nes og prost), her Lauritzis moder» til stede og «... siden en stor hob bønder met deris quinder, som vaar, Oluff Kringler met sin høstru, Knud Elietho, Erick Lysog, Tord Wkustad, Gutorm Reuol, Gudmund Skenim, Gulbrand Skenim, Siuord Aanessrud, Trund Kindstadlj, Hagen Wkustad, Joen Oustad, och deris hustruer allesammen. Och forligtis de alle vell». Biskopen forteller også hvorledes været var denne septemberdagen. «... vndertiden solschienn och vndertiden schyet frost, i denne nat rimfrost, norden vind».

    28.03.1618 er Rønnaug i Oslo, der hun kvitterer for 12 rd som Jakob Hafstad har betalt for odelsløsen av 3 lispund i ødegården Røtnes i Bjørke anneks i Nannestad som «min Affgagne Mands Fader, Her Franns Italer, Sammeledis Sogneprest på forni[vnte] Nannestad, haffuer for nogenn Rom tid sidenn, sig tilkiøfft Aff Reer Odbiørnnsønn».
    I 1625 var Rønnaug hos sin bror, magister Finn Sigurdssøn, som var sogneprest i Tønsberg. Denne dro like etter til Lund i Skåne, der han døde i 1627. Rønnaug tok opphold på Hoberg i Stange, der hun nevnes som oppsitter 1625-41.

Vi kjenner fem barn av Lauritz og Rønnaug:
    Margrethe, Magdalene, Hilleborg, Frants og Christopher.

    Døtrene kjennes utelukkende fra omtalen av Hilleborgs dåp. Margrethe er utvilsomt eldst, oppkalt som hun er etter begge bestemødrene.

    Sønnen Frants nevnes første gang da han blir immatrikulert i København 21.02.1624. Året etter passer han familiens forretninger i Christiania:
«Anno 1625 denn 7. Martij haffr ieg angiffuit xv. lispund Jord, i en gaard ved naffn Troutenn, liggendis Vdi Odallenn, paa min Moders Ronnoff Siffuersdaaters Vegne, boendis Vdi Tønzbierg.
Actum Agershuusz Anno et die ut supra.
Frans Lauritzsønn
E. Handt».
    I 1647 eide herr Frants - feilaktig kalt «Her Hans Frandtz paa Netterøen» - 2 skippund i Hoberg i Stange.
    Han var gift med Abigael Heide. Begge døde under pesten i 1654.
    En av hans sønner, Laurits, ble 14.02.1661 student i København fra Christiania skole under navnet «Laurentius Francisci Florus». Han er således den første som kan sees selv å ha brukt navnet «Flor», tre måneder før sin tremennings sønn, Ambrosius Augustinussøn Flor. Han ble 08.06.1662 nedstukket og drept av Johan Christian Løvenklo.
    Sønnen Christopher omtalte 10.06.1662 den nedstukne student som sin «kiere Brodersøn Lauritz Frandsøn». «Her Christoffer Lauridsøn capelan til Vaale prestegield i Vernøe closters lehn» hadde da ventet forgjeves på et eget sognekall i 15 år.
    En eller flere av døtrene ble visstnok gift med bønder i Nannestad. Det er mulig at en ble gift til Skjennum, der brukeren fra 1620-årene het Augustinus. Han var sikkert oppkalt etter bror til herr Lauritz, enten det var på grunn av slektskap eller kjennskap. 1