Biografi - Biography

Bonde og lagrettemann.
Død omkring 1617 på Oppegaard, Nesodden (AK).

Levde 1561.
Levde 1591 på Oppegaard, Nesodden (AK).
    O. Rygh skriver om Oppegaard i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 19, Oppegaard, Oppegaardt i 1578 og 1593 (St. 6), Opegaardt 01.01.1600 og Oppegaard i 1723. «Uppigarðr» (jfr. den «Røde Bog», side 138, 509) betyr «den øvre Gaard».

    Storbonden Bjørgulf satt på gården Oppegaard i nåværende Oppegård sogn. Han deltok som lagrettemann ved kongehyllingen i 1591. For å være lagrettemann måtte en være 30 år gammel og troverdig, og avlegge sin lagretteed for lagmannen. Bjørgulf må derfor være født i 1561 eller tidligere.

    Norske Lensrekneskapsbøkers «Rekneskap for Akershus len 1560-1561» viser:
        «Daler for foring - Frone sogen - Amund Hallanng - ½ dale».
Da en av hans sønner het Amund og senere satt på Nordre Hallangen, kan dette tyde på slektskap.

    En Jon Oppegaard omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing». Da en av Bjørgulfs sønner het Joen er dette muligens Bjørgulfs far:
  Juni 1573. «Første syckne epther» (25. juni).
        «Horlog oc Oluff Harildsen skal giffue Jon Oppegard x da: oc them at wighe til
           6 lispunds skyld j Østensø oc were quiit for then langesomeligen taghe te thij trette om».

    Det dansk-norske regjeringsråd bestemte i 1591 at det skulle holdes en hylling av den 14-årige kong Kristian IV i Oslo da der «udenlands er megen tvist og uenighed, som kan befrygtes i fremtiden at komme over disse riger og lande». Til hyllingen ble innkalt foruten adel, lagmenn og representanter for bøndene, også representanter for geistligheten og byene. Som representanter for bøndene møtte lensmannen og to lagrettemenn.
    Hyllingen foregikk 08.06.1591 på Hovedtangen ved Akershus festning. Formiddagen gikk med til en tale av kongens kansler og til avsigelse av hyllingseden. Om ettermiddagen holdt kongen gjestebud for utsendingene. Fra Krogstad og Nesodden møtte bondelensmann Halvor Grydeland og lagrettemennene Oluf Findstad og Berulf Oppegardt. Fullmakten var beseglet av 12 lagrettemenn.
    I 1610 innkalte kong Kristian IV igjen til hylling i Oslo. Nå gjaldt det å hylle hans eldste sønn, prins Kristian, som kongens etterfølger. Til hyllingen ble innkalt foruten adelen, lagmennene og superintendentene (betegnelsen på biskopene den første tiden etter reformasjonen), representanter for geistligheten, representanter for kjøpstedenen, 2 lagrettemenn og 2 «embetsmenn» fra hvert prestegjeld. Også denne gang foregikk hyllingen på Hovedtangen, hvor det også denne gang var reist en tribune betrukket med rødt klede.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1611, Follo fogderi, Nesodden sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 28, legg 6, litra 2, bilde 6).

    Landskatten til Mikjelsmesse i 1611 for Folloug Fougderie viser:
«Jordeigindis Bønder - Nessoden Sogenn.
    Bierulf Oppegard - 1 pd. Saltt.
    Barud ibidem - 1 pd. Salt.
    Thorbiørnrud ibidem - 1 fær [fjerding] Salt.
    Bro.t ibidem - 1 fær. Salt.
    Setter ibidem - 9 lispd.
    Jørenrud i Nordbye Sogen - 1 lispd. Salt.
    Foess i Skie Sogen - 15 lispd. Miell.
    Hones i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
    Hoekaas i Bodstad Sogen - 1 pd. Miell.
    Sparbottenn i Waale Sogen - 1½ pd. Kornn.
    Galtehuuss ibidem - 1 pd. Korn.
    Løgenn i Røgenn Sogen - 6½ lispd. Korn.
    Gullierødt [Gullerød] i Onsøen - 1 hud.
    Hallang i Fronn Sogn - 1 pd. Saltt.
    Hasle paa Nesodden - 1 pd. 1 fær. salt.
    Aff enn part i itt Laxefiskende i Hougfoess paa Egir - 1 dr.
    Dragirud i Thomptir - 2½ pd. Miell.
    Hiord i Ve... Sogn - 7 lispd. Miell.
    Grøtterud paa Modum - 1 pd. Miell.
    Strømb i Waale Sogenn - ½ pd. Korn.
                Summa Huus.
    Miell och Korn - 10½ pd. 5 lispd.
    Saltt - 4½ pd. 6 lispd.
    Huder - 1 dr.
    Gamble [Gamle] Dr: 1 dr.
                Summa Latris: 15 dr. 1 mark 15 sk».

    Ved Mikjelsmesse to år senere skatter han av
       9 pund 4 lispund Miell och Korn,
       4½ pund 6 lispund Salt,
       1 hud og en gammel daler.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1614, Follo fogderi, Nesodden sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 36, legg 6, litra 2, bilde 6).

    Ved landskatten til Mikjelsmesse i 1614 har Biørgulf flyttet til Barud, mens sønnen Joen har overtatt som bruker på Oppegaard:
«Jordeigindis Bønder - Nesoden Sogenn.
Bierulf Barud - 1 pund Salt.
    Oppegaard ibidem - 1 pund Salt.
    Thorbiørnrud ibid - 1 fær. Salt.
    Bie.to(?) ibidem - 1 fær. Salt.
    Seter ibid - 9 lispd. Miell.
    Jørenrud i Nordbye S: - 1 lispd. Salt.
    Foes i Skie Sogenn - 15 lisdpund Miell.
    Hones i Eneback Sogenn - ½ pd. 8 lispd. Miell.
    Hockaas i Baadstad S: - 1 pund Miell.
    Sparboten i Vale Sogenn - 1½ pund Kornn.
    Ga.thuus [Gudehuus] ibidem - 1 pund Kornn.
    Løgenn i Røgen Sogenn - 6½ lispd. Kornn.
    Gullerud i Onsøenn - 1 Hud.
    Hallang i Fronn Sogenn - 1 pund Salt.
    Hasle paa Nessoden - 1 pd. 1 fær. Salt.
    Af en part i eet laxe fischinde i Hougfoes paa Egir - 1 dlr:
    Dragirud i Thompte Sogenn - 2 pd. 6 lispd. Miell.
    Grøterud paa Modum - 1 pund Miell.
                Summa Huius:
    Miell och korn - 9 pund 10 lispund.
    Salt - 4½ pund 6 lispd.
    Huder - 1.
    Gamble Dr: - 1.
                Summa Latris: 1 Gamble Dr. [gammel daler] - 9½ Dr: - 24 sk».

    Til påske i 1617 betaler «Bierulf Barudt» 1 dr. i bygningsskatt, men året etter er han borte. Antagelig døde han det året.

    Skiftet etter Bjørgulf og Marine ble først avholdt på Oppegaard 02.05.1620. Her fremgår det hvem som var deres barn:
«...
Giøre Viederligt at Anno Christi 1620 ... dend Maey: Vorre Wj paa Oppegaard ligendis till Nesoden Prestegield lougligenn aff Kungl. Maysts. Lennsmand Haagenn Frogner till..effinde, Er lodtning och Skiffte S: Affgangne Børulf och Marine Oppegaardts Børnn och Arffuenger, mellum huis Fastegodtz udj Odel och Panttegodtz for.. derres S: Foreldre dennem effterladt haffuer, Offuerverende ... Haagenn Frogner och Dannemand Fel... Var her nu tillstede Hanns Sundbye, Amund Hallangs och Juenn Oppegaard, paa Derris egne Wegne, Hans Aaraas och Iffuer Langsett paa Deris Hustrues Wegne, och er Jennom Huer Sin Ansille(?) all denn som effterfølger: Och er her hos ... att huert Barn haffuer faaet Lige møyet Godtzs
...
Actum Anno Loco & Die Et Supra.»

"

Landskatt Martini 1618. Bragenes fogderi, Røyken prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 7, litra G, bilde 11).

    Den antatt eldste sønnen, Hanns, bodde på Sundbye i Røyken. I 1618 hadde skiftet tydeligvis allerede funnet sted. Landsskatten til Martini det året viser at han nå bl. a. har overtatt Oppegaard:
    «Hanns Sundbyes Guods
        4½ dr. 1½ ort - Wdj Sundbye - 3 pund 1 færing saltt
        1½ dr. - Oppegaardt - 1 pund saltt
        1½ dr. - Baarrud - 1 pund saltt
        4 ort 2 sk. - Braßett - 12 lißpdt saltt
        2½ ort 1 sk. - Berrigh - 8½ lißpdt saltt
        4 sk. - Woienn - 2½ lißpdt saltt
        3½ dr. 1 ort - Puggerud - 1 pund 1 færing miell
        2 dr. - Sørrumb - 1 pund Korrn
        3 dr. 1½ ort - Wederenn - 2 pund 2½ lißpdt Kornn
        1½ ort - Braatte - 1 færing saltt
        1½ ort - Thorbenßrud - 1 færing saltt
        3 ort 6 sk. - Haßle - ½ pund saltt
        6 sk. - Jordt - 3 lißpdt Miell
        6 sk. - Jørennßrud - 1 lißpdt saltt»

"

Landskatt Martini 1618, Follo fogderi, Nesodden og prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 5, litra B, bilde 4 og 9).

    Sønnene Joen Oppegaard og Amund Hallang, som tidligere har vært oppført som leilendingsmenn, oppføres som «Jordeigendis Bønder» i Follo fogderi ved Landskatten til Martini 1618:
«Jordeigendis Bønder, Nessoden Sogen.
    Joen Oppegaard Eiger i
        Ask i Rogenn Sogenn - ½ pund Miell.
        Sperbotten i Waale Sogen - 1½ pund Kornn.
        Foess i Skie Sogenn - 15 Lispd. Miell.
        Settir i Agers Herrid - 6 Lispd. Miell.
        Settir i ibid - 3 lispd. Miell.
        Krogirud i Thomtir Sogen - 8 lispund Miell.
    Summa Huius: Miell och Kornn - 3 pund 9 lispund».
    Han betaler 2½ dr. 8 sk. i landskatt.
«Jordeigendis Bønder, Aas Sogen.
    Amund Hallang - 1½ pund Saltt.
        Clemingsrud i Røgen Sogen - 7 lispd. Saltt.
        Findstad i Aas Sogen - ½ pund Miell.
        Hunnes i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
        Hiord i Vestbye Sogenn - 4 lispund Miell.
        Gullerud i Rade Sogen - 1 Hud.
    Summa Huius:
        Miell - 2 pund 1 lispund.
        Saltt - 1½ pund 7 lispund.
        Huder - 1».
    Han betaler 2½ dr. 18 sk. i landskatt.

    Hva svigersønnen Hans på Østre Aaraas i Røyken overtok er uklart. Men det er jo mulig at det han arvet på sin hustrus vegne er byttet mot eiendommer som lå nærmere Røyken. I 1618 kan vi identifisere:
    «Setter - 1 pund saltt
      Grøtterud - 1 pund miell».
    Svigersønnen «Iffuer Langsetter» i Trøgstad har i 1618 overtatt:
    «Udj Houghaas ibidem - Thunge 1 pund.
      Udj Hassle paa Nessodden - Salltt ½ pund.
      Udj Gudehuus udj Walle Sogen - Thunge 1 pund.
      Udj Løgenn i Røgne Sogen - Thunge 7 Lispd.»

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Røgenn Sogenn».

    Den antagelig eldste sønnen - som nå eier Oppegaard - ble boende på Sundbye på Røyken.
    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Bragenes fogderi:
«Røgenn Sogenn.
Jordeigendis Bønder.
  «Hanns Sundbyes Guods
    wdj Sundbye - 3½ pd 1 færing salt.
    Oppegaard - 1 pund salt.
    Baarrud - 1 pund salt
    Broßedt - 12 lißpd salt.
    Bergh - 8½ lißpd salt.
    Woyenn - 2½ lißpd salt.
    Sørumb - 1½ pund Korrn
    Braatte - 1 færing salt.
    Thorbenßrud - 1 færing salt.
    Haßle - ½ pund salt
    Joerd - 4 Lißpund Meell.»

    Sønnen Amund finner vi i 1624 fortsatt på Hallangen i Aas:
    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Aas Prestegieldtt,
    ...
Amundt Hallangh Wdj
    samme Gaard - 1½ pd Salt.
    Klemidsrød - 7 lispd Salt.
    Weer - 1 pd Salt.
    Rudstad - ½ pd Miell.
    Hioerdt - 4 lispd Miell.
    Blesße - 3 fxr: [fjerding] Miell.
    Gullerudt - 1 Huudtt.
    Hoie - ½ pund Miell.
    Jørrenrud - 1 lispd Salt.
    Huenes - 1 pd 7 lispd Saltt.
    Dillerud - ½ pd Miell.
2 pd 9 [lispd] Miell - 4 pd [5 lispd Salt] - 1 Huud[tt]».

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Neßoddens Prestegieldt».

    Sønnen Jon hadde overtatt som bruker på Oppegaard.
Adels- og odelsjordebøkene fra 1624 viser for Follo fogderi:
«Nessoddens Prestegieldtt
    Fornembste Odelsbønders Guods
    Er effterfølgende,
Jon Oppegaardt er Eigendis wdj
    Sperrebotten [i Våler] - 2 pd Kornn
    Foß [i Ski] - 15 Lispd Miell
    Søndre Setter - ½ pd Miell
    Ask [i Røyken] - ½ pd Miell
    Nordbye - ½ pd Miell
    Wlderenn [Ullern i Aker] - 1 pd Miell
5 schippd 5 lispd Thunge».

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Røgenn Sogenn».

    Svigersønnen Hanns bor fortsatt på Østre Aaraas i Røyken.
    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Bragenes fogderi:
«Røgenn Sogenn.
Jordeigendis Bønder.
  Hanns AarAaßis Guods
    wdj AarAas - 1½ pund Salt
    Schoffterud - ½ pund salt
    Groøenn - 7½ Lißpd salt
    Myre - 1 færing salt.
    Syttinglid - 1 færing salt.
    Setter paa Huorumb - 15 lißpd salt.
    Gißlerud - 15 Lißpd salt.
    Krogsrud - 1½ pund Meell.
    Mørklebye - 15 Lißpd meell.
    Grøtterud - ½ pund meell». 1