Olluff Iffuersen Sæther Søndre/Aaser Søndre
1600?-
Gårdbruker.
ff
Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre. Død omkring 1608 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Gårdbruker. |
fm
Maren Matsdatter Sæther Søndre. |
||
f
Iffuer Sjøfarsen Sæther Søndre. Født omkring 1570. Død 1646 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Gårdbruker. |
m
Johanne Andersdatter Sæther Søndre. |
||
Olluff Iffuersen Sæther Søndre/Aaser Søndre. Født omkring 1600 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Gårdbruker. |
|||
Gift |
Birgitte Aslachsdatter Aaser Søndre.
Død 1670 på Aaser Søndre, Askim (ØF).
|
||
Ellen Olluffsdatter Aaser Søndre. | |||
Sjøfar Olluffsen Aaser Søndre/Sæther Søndre.
Gårdbruker.
Født omkring 1645 på Aaser Søndre, Askim (ØF). Død 1693 på Aaser Søndre, Askim (ØF). |
Gårdbruker.
Født omkring 1600 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).
Levde 1682 på Aaser Søndre, Askim (ØF).
Det er usikkert om Johanne Andersdatter var mor til Olluff.
I «Gårdshistorie for Askim», Bind 1, gjengir Martha Østensvig ukritiskt hva Kaare
Bjerke hevdet i sin artikkel «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg» om Olluffs
forfedre:
«Olluff Iffuersens tippoldemor var en Rosensværd, så hans avstamning er altså til dels
kognatisk ...».
Mot dette kan anføres:
Det er ikke sikkert at den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes på Vestre Berg i Eidsberg i
1570-årene er identisk med Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591.
Det kan ikke bevises at samme Sjøfar Sjøfarsen er identisk med den Sjøfar Sjøfarsen
som nevnes i skiftet på Skjør i Eidsberg i 1562.
Det kan videre ikke bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte
Østby-slekten i Skjeberg.
Det er ukjent hvem som er Aasa Ulvsdatters foreldre.
I 1632 makeskiftet Olluff sin hustrus 5 lispund i Barbøl, Enebakk, til Torer
Dyvardsen Årstad i Gjerdrum mot 5 lispund i Aaser (utrykt diplom i Riksarkivet datert Aarstad
21.04.1632):
«Kienndiss wij atterscreftnne Torer Düftnorssenn Sitzhaftige paa Aarstad, och Olle
Aaser boende i Aschimb Sougenn i øfre Boresyssell, och hermed witterligt giør, Att wij med
huer amli.. haffuer Jhugheraadet, Och nu med dette woriges Aabenne Breffs Kraft,
fuldkomneligen fuldbyrder gheraader och indgaaer, et weygeligt, och det med begge woris
Hustruers och Børnns willie tilstannd Ja och Sambtycke, Odels maugeskifte med Huer andre
som efterfølger
Haffuer ieg attermelte Thorer Aarstad opdraget affstaaet wet och bevilget,
gheda.hte(?) Olle Aaser, nu herefter frelseligenn att maa Tiliuge, Niude, Bruge och Beholde
enn fierdings Rentte aarligen till opbørsel med Bøxell i forne. Gaard Aaser hannd nu tilstoer.
Han er wonhaftige, som er mitt rette och Sande Odell
Huaeremaade ieg bite(?) Olle Aaser till wederlaug igien for forne. Thorer Aastad
haffuer oppelat enn fierings Rentte forudenn Bøxell i enn Gaard kaldige Baxebøll eigendige i
Ennebacksogenn paa nedre Rommeriget som ilige maade er mit Rette Sande Odelsgaard.
....
Aarstad denn 21 Aprillis Anno 1632.»
Det ser så visst ikke ut til at Olluff hadde ringere begrep om økonomi enn de tidligere eiere av Aaser hadde hatt. Tvertimot, han forøker jordegodset fra år til år. I 1634 er hans eiende jord 6½ skippund 1½ remol. Da eier han også bl.a. 10 lispund i Nordre Aaser og 1½ skippund i Holt, Enebakk. Dette siste ser ut til å være Birgittes odels- og arvegods etter foreldrene.
I 1622 eide Siri Åser 15 lispund i Schiørtued, Eidsberg, senere Skjøltvet. Hun eide bare ½ skippund i 1623, og året etter er hun forsvunnet fra listen over jordeiende bønder. Olluff eide fra 1642 14 lispund i Skjøltvet. Siden dette var den største parten i gården hadde han også retten til å bestemme bygselmannen på Skjøltvet. Det er tydelig at Aaserfolkene eier Skjøltvet.
I 1644 ser vi at da har de 2 sønner av Birgittes første ekteskap med Rolv Aslachsen, Amund og Aslach Rolvssønner, tatt en del av sin farsarv ut av fellesboet med 15 lispund hver: Amund Rolvsen eier 15 lispund i Holt, Enebakk, og Aslach eier 10 lispund i Schiørtued, Eidsberg og 5 lispund i Fischerud, Trøgstad. i 1653 har de øket sitt gods med 7½ lispund hver i Aaser og 1¼ i Ubberud. I 1661 har Amund overdratt sin del i Aaser til Aslach, som da blir eier av 15 lispund av sin fedrene gård. Aslach bor da på Grøtvedt, Amund på Holt.
Olluff eier i 1644, ifølge gårdshistorien for Askim, 1 skippund 7 lispund i Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad. Dette oppgis å være arv etter hans far, Iffuer Sjøfarsen, som i henhold til gårdshistorien døde det året. 12½ lispund i Hærslet, Hærland, blir også betegnet som hans odelsgods. Dertil kommer parter i andre gårder i og utenfor Askim, som stadig veksler og nærmest gir inntrykk av å være et slags byttemiddel.
Dette er delvis feil, da hans far døde i 1647.
" |
Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Askimb Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 13). |
I følge skattematrikkelen for 1647 driver nå Olluff både Aaser og Søndre Sætter:
" |
Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 23). |
" |
Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Baastad sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 17). |
Videre eier han en part i Herslett:
«Hans Herslett,
Aschim prestboll 2 lb.
Olluff Aaser ibm. ½ pund.
Bygger Olluff Aaser.»
Skattematrikkelen av 1647 viser at Olluff også eide 5 lispund. i Eek (Vestre):
«Jffuer Eeg,
Brønild Schiorten 13 lb.
Trøg Eeg 1½ fr.
Olluff Aaser 1 fr.
Rasmus Gulberg i Esberigsogenn 3½ lispund.
Bygger huer sitt.»
Trøg brukte sin part, og Iffuer brukte de 3 andre.
I 1653 har Olluff løst ut Trøg Eeg og Raszmus Gulberg og sitter da som eier av 16
lispund. 26.09.1677 pantsetter Olluff Aaszer sin del av gården, dvs. Vestre Eeg, til Peder
Laugesen, «tilholdende på Trøgstad prestegaard», for hans fedrenearv på 52 Rdl., som Olluff
har hatt i vergemål. Pantebrevet ble tinglyst 03.11.1677 (HF tingbok nr. 17, folio 22a).
I 1648 blir Olluff kalt «Skysskaffer» og slipper med ½ skatt. Men i 1653 må han ut med full skatt.
" |
Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 12). |
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 3, 1659-61, folio 22a-22b. |
" |
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 13). |
" |
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Baastad sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 10). |
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 3, 1659-61, folio 58b. |
Gudmund Busterud gikk på tinget til sak mot Olluff for et skiftebrev etter Gudmunds farfar, Ole Setter. Olluff Aasers far, Iffuer Setter, var «fierholdsmand» for Gudmunds far og søsken. Det ble fremlagt avkall for arv datert Setter 03.04.1620 fra Oluf Olufsen Flotten og Siver Baadstad til Iffuer Setter (HF tingbok nr. 3, folio 58b).
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 3, 1659-61, folio 59a. |
Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
" |
Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 40b. |
" |
Prestenes 2. manntall i 1664: 2.1 Askim sogn, folio 71. |
Rolv Olluffsen - født omkring 1642 - rider altså dragon for gården. Han var som nevnt ovenfor innskrevet i det nasjonale rytteri som ble opprettet 28.04.1663, og som siden ble kalt «Dragonregimenter». En rekke gårder i Norge - visstnok 1096 - ble utlagt til «rytter-frigårder» eller Dragonkvarterer. Aaser blir, som nevnt overfor, betegnet «Dragonkvarter» allerede i 1647, så ordningen hadde lenge vært i emning.
Det var nå forresten ikke alltid så morsomt med disse militærforlegningene. Omkring 1660 kom det til en heftig scene mellom Olluff og en sersjant, Jørgen Thrane. Sersjanten mente at Olluff Aasers ord var utilbørlige, og til skade for Thranes ærlige navn og rykte. Sersjanten stevnet Olluff Aaser til tinget, og der vidnet foged Bierings tjener, Bent Jensen, at Olluff hadde sagt til sersjanten: «Her har vært så mange hoffmenn i mitt hus, men aldri haver noen teed seg som du, ditt asen! Får jeg ikke min rett hos Fogden, skal jeg dra inn og klage meg for Stattholderen». Det hadde dog sersjanten liten lyst til å risikere, og lot saken falle (HF tingbok nr. 5, folio 42b-43a).
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 11, 1670-71, folio 42a. Rettssaken fortsetter til og folio 46b.. |
Olluff nevnes som lagrettemann i Askim praktisk talt hvert år fra 25.05.1650 til 24.08.1669.
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 11, 1670-71, folio 19b. |
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 11, 1670-71, folio 20a. |
" |
Tingbok Heggen og Frøland nr. 18, 1678-80, folio 17b. |
" |
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt. |
" |
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Trøgstad - Bilde 183. |
" |
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Baastad - Bilde 290. |
" |
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt. |
Etter Birgittes død beholdt han alt sitt eget gods og blir sittende på Aaser sin livstid
ut.
Odelsgods besto av
i Sæther, Båstad, 1 skippund 1 lispund, og
i Hærslet, Hærland, 12½ lispund med bøxel.
Dessuten har han tilkjøpt seg en del i Aaser.
I 12 år varte denne ordning. 2 av barna var da døde, nemlig datteren Karij, som var gift til Berger, Hovin sogn,og sønnen Anders.
Da begjær Olluff skifte, ettersom han er en gammel og høyst bedaget mann og vil gi
fra seg alt til sine barn mot underhold resten av sine dager. Om den alder er riktig, som er
oppgitt i Folketellingen av 1664-66, skulle han nå være ca. 84 år.
29.06.1682 samler han sine gjenlevende barn og svigerbarn på dragonkvarteret
Søndre Aaser for der «et Christeligt och forsuarligt Arfue Schifte, at oprete, Jmellem Hans Børn
och Arfuinger»:
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 687. |
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 688. |
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 691. |
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 691-692. |
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 695. |
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 696. |
Den gamle och Højbedagede fader, Olle Ifuersen Aaser, tilspurdt, om Hand Wille forblifue Hoes Sambtlige Siine Børn efter Aduinant, gaf til giensuar at wille forblifue Hoes sin Søn Siøphar Setter, och dj Andre tuende Hans Børn at giøre Hans: wederlag pro Quota.
" |
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 697. |
Birgitte Aslachsdatters 2 sønner i hennes 1. ekteskap med Rolv Aslachsen, Amund
Rolvsen på Holt, Enebakk, og Aslach Rolvsen på Grøtvedt Nordre, Askim, ønsket
samtidig å få oppgjør av sine halvsøsken for den arv som tilkom dem etter deres 2 avdøde
halvsøsken, Anders og Karij. Dette ønske ble straks tatt til følge.
1