Biografi - Biography

Gårdbruker.

Levde 1597.
Levde fra 1612 til 1645 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
    Der Askim og Eidsberg prestegjeld møtes sør for Eiebakke i Askim og sørvest for Kjeserud i Eidsberg, er det et sletteområde uten naturlig skille mellom de to bygdene. Især på Askimsiden er det skog og utmark, mens slettene på Eidsbergsiden, der det heller svakt østover, er dyrket opp. Her ligger Sulerud som grenser til Askim i vest og nordvest, til Kjeserud i nordøst, Hjelmark i øst og mot Lunder (Belgen) og Vete i sør. Sulerud ble i eldre norsk skrevet Suflorud. Sufla (suvle) betyr å sulle eller nynne, og det har gjerne gitt navn til bekken mot Kjeserud, og så har gården her fått navn etter bekken igjen. Rud er ordet for rydningsgård. Sulerud kan ha blitt ryddet i tidlig kristen tid.

    Gården ligger i sollia og er middels vint, sier matrikkelen fra 1723. I 1661 hadde gården en humlehage, og skogen ga nok til gjerdefang og brensel. I delebekken mot Kjeserud er det et lite fossefall, der Sulerud hadde gårdskvern som er nevnt i 1661 og 1727. Allerede i 1418 var det kvern i denne fossen.

    Fra mellomalderen til langt opp mot vår egen tid var Sulerud kirkegods. Den «Røde Bok» nevner omkring 1400 at Ogmund på Moen ga et halvt markebol i Sulerud til Eidsberg prestebol for Jon Torbjørnsens sjel. Ogmund må da ha vært eier av i hvert fall en del bondegods i gården. 13.10.1409 - søndagen nest før vinternettene - møttes Eivind Halvardsen og kona Inga med Rolf Nikulosen og hans kone Tora på Østby i Høland. Rolf og Tora solgte da to øresbol i Sulerud i Tenols sokn til Eivind og Inga (DN V 463). Bare en uke senere, 20.10.1409, solgte Eiving og Inga et halvt markebol i gården til Krake Toresen (DN V 464). Krake byttet senere bort det halve markebolet i Sulerud til Eidsberg prestebol og fikk igjen like mye i Brødremoen. Etter oppgavene fra mellomalderen eide Eidsberg prestebol i det hele ett markebol i Sulerud. Eidsberg kirke eide like mye, og dette markebolet betalte Svein på Rud i skadegjeld for støpulen (tårnet), uten at brottsverket er nærmere angitt.

    Nabogården Brandulvsrud kan være ryddet i tidlig kristen tid og har fått navn etter en «Brandulfr». Gården lå sør for bakken mellom Kjeserud og Sulerud og hadde sin eiendom ned mot kvernfossen på Kjeserud. Halvardsmesseaften (14. mai) 1418 ble det gått opp dele mellom Kjeserud og de to gårdene Brandulvsrud og Sulerud. Torgiuls Smedsen fortalte da om det gamle delet, slik som han hadde hørt det av far sin. De har antagelig bodd på Hjelmark begge to. Torgiuls fortalte at endemerket var midt i åa mellom Kjeserud og de to andre gårdene (DN I 658). I RB fortelles det at Ogmund på Moen ga to markebol i Brandulvsrud til Eidsberg prestebol en gang i slutten av 1300-årene. Brandulvsrud opphørte som egen gård før reformasjonen og har da gått opp i Sulerud. Her utgjorde den gamle gården en del av prestebolsgodset langt opp gjennom tiden, mens det gamle gårdsnavnet ble glemt.

    De dokumenter fra mellomalderen som er bevart, viser at Eidsberg kirke og prestebolet hver eide ett markebol i Sulerud. Det må ha foregått en forskyvning i dette forholdet før reformasjonen. Povel Huitfeldts stiftsbok fra 1575 oppgir kirkegodsets landskyld omregnet til tunge, og prestebolet hadde da en fjerding (5 lispund) uten byksel, mens kirkens part var 11 lispund malt med byksel. Oslo Stiftsjordebok fra 1624 oppgir de to partene til henholdsvis 6 og 12 lispund tunge eller 1/3 og 2/3 av gården. I 1654 ble skylda satt opp til 1 skippund tunge, og de to partene ble satt til 6 2/3 lispund og 13 1/3 lispund tunge.

    Høvedmannen på Akershus, Peder Hansen, stevnet 21.01.1550 Marine (Maren) Sulerud til første ting på Lekum for å svare på klagene fra sognepresten, herr Anders, om at hun brukte gården ulovlig (DN IV 1126). Sakens bakgrunn og forløp er ukjent.

    Gulbrand var bruker av Sulerud i 1593 og 1594 og Helge i 1604.

    Tollef brukte Sulerud fra 1612 eller noe før og fram til 1645.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 27).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Tolleff Sullerud.
    Smør - 9 bis: merker - 4 alb:
    Kornn - 3 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Omkring 1632 ble Sulerud delt i to bruk. Det største bruket, som utgjorde 2/3 av gården (kirkens gods) beholdt Tollef til han døde.

    I 1645 hadde sønnen Gunder overtatt denne delen. 1