Biografi - Biography

Odelsbonde.

Levde mellom 1557 og 1574 på Buer Nedre, Enebakk (AK).
    Buer i Enebakk ligger på leirgrunn øst for Huserudåsen i tildels bakket lende. Særlig er det bratte leirdaler mot sør, der gården grenser til Sand etter Sandåa og til Bøler. I vest grenser Buer til Huserud og i nordøst og nord til Randum uten naturlig markering. I sørøst når gården ut til Øyeren. Øvre Buer ligger med husene like øst for Huserudåsen og det gamle Nedre Buer noe lenger mot sørøst.

    Gårdsnavnet var i gammelnorsk tid «Buðir» og det betyr rett frem buer eller buene. Selv om betydningen av navnet er åpenbar, er det uklart hvorfor gården har fått dette navnet. Løsningen finnes muligens ved å se hele Skåka, dvs. den sørøstre delen av Hammeren, under ett. Randum er det gårdsnavnet her som peker seg spesielt ut. Det er det eneste navn på hele Hammeren med den gamle navnedannende endelsen -eimr (-heimr), som betyr heim, gård. De tidligste navn av denne typen går tilbake til eldste periode av eldre jernalder, til Kristi fødsel eller tidligere. Navnet her behøver ikke å være så gammelt, men kan være det. I den tidligste tiden må gården ha omfattet atskillig med enn det som i kjent historisk tid har hørt til Randum. Det er naturlig å tenke seg at Buer, Huserud og Heier hørte til det område som lå til Randum i folkevandringstiden (400-600) og kanskje inn i merovingertid (600-800). Denne perioden, særlig den midtre delen av den, dvs. ca. 500-700, ser ut til å ha vært en urolig epoke i Romerikes og Vingulmorks historie. Sannsynligvis var det nettopp i denne perioden Enebakk ble erobret fra Vingulmork og ble en del av Romerike. I folkevandringstiden må mange gårder ha blitt liggende øde også på Romerike. Arkeologiske undersøkelser har vist at dette skjedde på andre kanter av landet. I Enebakk vitner navn som Auen (Ødenga) og Ødeby (Ødegården) om en slik tidlig ødetid, og at vi finner dem i utkanten av bygda (på Stranda og Enebakkneset) er sikkert ingen tilfeldighet. Der må nedlegningen av gårder ha vært størst, men også i den øvrige delen av bygda ble sikkert gårder forlatt i folkevandringstiden.

    I Skåka kan den store Randum-gården ved inngangen til 500-tallet ha hatt husene på et annet sted enn i dag. Huserudtunet kan peke seg ut som et naturlig tunsted for en eldre gård både på grunn av navnet som på grunn av beliggenheten. I den urolige folkevandringstiden kan gården ha blitt rasert og forlatt. Kanskje sto bare noen mindre buer igjen på det nåværende Buer. Alternativt kan den gamle gården ha hatt bu til et eller annet bruk der. Da den gamle «Randeimr» ble bygt opp igjen i den søndre delen av Hammeren, kan husene ha blitt bygd på et nytt sted nærmere Øyeren. Siden har så en gård kommet opp med tunet ved de gamle buene øst for Huserudåsen. Dette skjedde trolig på 600-700-tallet. Omtrent samtidig må Heier ha blitt ryddet oppe på «heiene» i den vestre delen av den gamle storgården. Enda senere er så Huserud blitt bygd ved området der husene til den opprinnelige gården i Skåka har ligget.

    Buer ble i gammelnorsk tid (perioden ca. 1000-1350) delt i minst to bruk, Øvre og Nedre Buer. De to var i hevd også i nedgangstiden etter Svartedauen.

    Nedre Buer var i gammelnorsk tid en fullgård, trolig på 24 øyresbol. Den var fullgård også i nyere tid med en skyld på 30 lispd. malt eller tunge på 1500-tallet og senere. I 1661 var det ingen skog til gården. I 1665 står det at det kun var skog til brensel og at skylda bør settes ned til 25 lispd.

    Hele gården var trolig odelsgods i bondeeie tidlig på 1300-tallet.

    Senere i dette hundreåret ga Gunnar på Åmot i Rælingen 5 1/3 øyresbol til Rælingen kirke og like mye til Rælingen prestebol. Rælingen kirke var i 1393 eier av de 5 1/3 øyresbol «j Budum nedra», som Gunnar hadde gitt. Parten hadde i 1575 og 1624 en skyld på kun 1 skilling. Vergene for Rælingen kirke hadde ikke klart å holde skylda oppe i nedgangstiden i senmiddelalderen, og en så liten part som 1 skilling ble til slutt utelatt i jordebøkene. Rælingen prestebol eide i 1393 også sine 5 1/3 øyresbol i gården. I 1575 var Enebakk prestebol eier av parten, som da og senere var på 5 lispd. malt. Presten hadde som vanlig holdt skylda bedre oppe i nedgangstiden enn kirkevergene for kirken. Parten var da kommet over fra Rælingen prestebol til Enebakk prestebol ved makeskifte eller aller helst ved at den uten videre var overført til Enebakk fordi gården lå her i bygda. Parten fulgte siden gården som løs landskyld til den ble innløst.

    Hovedparten i Nedre Buer, 25 lispd. malt eller tunge, var odelsgods også i nyere tid. Ole Nedre Buer eide i 1615 6 lispd. i gården og 4½ lispd. var krongods! Åsmund Torshov var eier av 1 lispd., Aslach Randum 2 lispd., Jon Barbøl 1 lispd ½ remål, Halvor Tysdal, «en husmann», 5 lispd. og Aslach Gudbrandsen, «en dreng på Bøler», 1 lispd. ½ remål (opplyst at parten var i Nedre Buer). Resten av odelsgodset satt trolig bønder i Østfold med.

    En Aslach Toresen kjøpte i 1542 1 1/3 øyresbol i Øvre Buer som han var berettiget til på vegne av kona. Hun var odelsberettiget til godset, men vi vet ikke om Aslach var bruker av Øvre Buer. Helst var han den Aslach vi finner som bruker av Nedre Buer i 1557-58 og 1574 (DN II 1138):
    «Anders Marckordson sogne prest y Haabøl Erland Joenson oc Torbiørn Helisson suorne lagrettes mendt giøre alle witterligt met dette vort obne breff at vy varom paa Haabøl sancti Martini afften anno domini mdxlij sogom oc hørdom at the holt handt samen aff ene halffue Mickel Biørnson y fwlde vmbodt Jngerit Amwndtz dotter egen konne hans, end aff andre halffue Aszlack Toreson bekende da forne Mickel Biørnson at hand met forne Jngerit Amwndtz dotter vilie oc samtycke haffde selt oc affhend fraa sig oc sine arffwinge oc tyl forne Aszlac Toreson oc hans arffuinge tyl ewerdelige æyge halffanden oriszbol jordt y øffre Buder som ligger y Dale fierdingen y Enebacke sogen. Jtem bekende forne Mickel vti samme handerbondt at forne Aszlack Toreson (som var sameyger y forne Buder oc neste skyldt paa hans hostrws vegne tyl at kiøbe forne i#j oris bol) haffde betalet hanom fyrste pendinge oc siste oc alle der emellom som y kob deres kom som vaar thye marck norske vti de pendinge som hanom vel atnyger oc en halff barckede hudt y jaquede. at saa er y sandhet som forscreuit staar lade vy henge vaare indtzegle neden for dette [vort] obne breff som screuit er aar dag oc sted som forscreuit staar.»
Sammendrag:
Tre Mænd kundgjöre, at Mikkel Björnssön og hans Hustru Ingerid Amundsdatter solgte til Aslak Thoressön 11/2 Öresbol i Gaarden övre Buder i Dale-Fjerdingen i Enebak Sogn (Romerike).     Aslach var i 1557-1558 bruker av Nedre Buer, av danskene da skrevet «Broder», likeså i 1560-1561.

    Før 20.04.1574 noterte lagmann Nils Stub i sine «Optegnelsesbøger» for Oslo lagting:
    «Amund By pa syn werfaders wegne Aslach Buder oc Jon Randem hiem pa gorden Vsby i Eneback sogen for 6 mend sanctj Haluord afften (dvs. 14. mai) huilchet først finge godzet Buder Aslach eller Jon».
    Meningen er at Amund By foruten verfaren (svigerfaren) Aslach Buer også stevnet Jon Randum inn for 6 lagrettesmenn på gården Østby for å avgjøre hvem som først fikk odelsgodset i Buer, Aslach eller (svogeren?) Jon. De to var altså i slekt, kanskje brødre. En Jon var bruker av Randum i 1593.

    Aslach hadde sønnene:
Gulbrand, bruker av Nordre Bøler i Kirkebygda.
Erik, som overtok Nedre Buer.
En datter gift med Amund Halvorsen Nordre By.

    Eriks sønn. Aslach, ble i 1613 dømt for å ha besovet Guri Tolfsdatter enda de var beslektet i tredje ledd (en Tolf var bruker av Jaer i 1557). Retten møtte 14.04.1613 på Nedre Buer og Killerud for å skrive opp og vurdere godset til Aslach. På Buer fantes to små og et gammelt kornkar til ½ dr. På Killerud fantes to kobbergryter 1¾ dr., en kobberkjele 2½ dr., en gammel kjele 3 dr., tre små kjeler 1½ dr., to «diønner» 4 dr., 1 kvinnekjortel og en gammel kåpe 5 dr., to gamle sengeklær 1½ dr., 2 gamle hynder ¼ dr. en duk ¼ dl., 4 kuer 2 dr., en sau 1½ ort og en gammel teine 1½ ort. Aslach skyldte Herman Hansen i Oslo 3 ort, Peder Knudsens arvinger i Oslo 2 dr., Gudmund Tysdal 3 ort og Peder Hansen 1 dr. Etter at dette var trukket fra, skulle kronen ha halve verdien av løsøret til Aslach. Jord eide han øyensynlig ikke. 1