Biografi - Biography

Levde 1578.
Levde fra 1593 til 1623 på Skibsrud, Trøgstad (ØF).
Død 1651 på Brødremoen Vestre, Eidsberg (ØF).
Uforsket i Skibsrud, Trøgstad.

    Borger kom fra Skibsrud, Trøgstad. Vi finner ham i skattelistene som leilending på Skibsrud fra 1593 til 1623.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Trøgstad prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 6).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt Skibsrud:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Trygstad Prestegielld - Bundeguotzs.
Berger Skibsrud.
    Smør - 4½ bis: merker - 2 alb:
    Kornn - 1½ spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Baard Borgersen, som bodde på Vestre Brødremoen i 1563, var antagelig sønn til Borger Hoie og far til, eller i skyld med, Borger.

    Borger arvet sammen med sin bror, Helge på Brødremoenskaugen, småparter i jordegods i Lier etter Peder Anundsen i Hobøl sogn, sønn til deres morbror, Anund Baardsen (Skifte og dom 21.03.1622):
    «... Borger Skibsrudt, och hanns broder Helge bordszønn, Som er Liffue bordsdatters Sønner, ...»

    Borger eide 6½ lispund tunge i Brødremoen allerede i 1615. I tillegg til Borger er det nevnt ytterligere fire partseiere det året. Trond Skjønnhaug i Trøgstad eide 6 lispund og Arve Garsegg 2½ lispund. Dessuten eide de to brukerne på Brødremoen en stor part, nemlig Halvor 13 lispund og Peder Olsen 3 lispund. Trond Skjønnhaug hadde i 1618 og frem til 1624 10 lispund i gården.

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - Trøgstadtt Prestegielld.

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
    «OdellsBønderne aff Trøgstadtt Prestegielldt, Angiffuett deris Odels Jnndkumbst, Att Wehre Raadigtt, som Eptherføllger:
    ....
Børger Schibffsrud
    Wdj Liier i Aschim sogen - Odelsgoeds - 4 lpd 3 Ræ [Remål]
    Wdj Brørmoen i Eidzberg sogen - Odelsgoeds - 9 lpd».

"

Landskatt 14 dager etter Martini 1629. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 94, legg 4, litra O, bilde 13).

    I 1629 overtok han det ene bruket og eide fra da av 13 lispund i Brødremoen-gårdene, fra 1639 til han døde hele 15 lispund eller en tredjepart av hele Brødremoen. Det er vanskelig å si sikkert hvordan eierforholdene var, og det ser ut til å ha vært noe uklart allerede på denne tiden. Hele gården ser ut til å ha vært regnet under ett eiendomsmessig, og den har vel også til dels vært brukt i fellesskap.
    Borger eide utenom parten i sin egen gård også ½ skippund tunge i Ulfsby (i Rødenes?) frem til 1642 og i 1629 7 lispund tunge i Søndre Ilen (i Askim?). Disse partene var sannsynligvis pantegods som han bare satt med i kortere tid.

    I løpet av 1630-årene blir forholdene klarere. Samtidig som Borger eide de 15 lispund fra 1639, eide Rasmus Haug 3½ lispund, og fra 1644 hadde Peder Brødremoen ½ lispund. Tilsammen eide disse tre de 19 lispund tunge som utgjør den vestre gården.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 23).

    «Koppskatten» i 1645 oppgir:
«Ouden Brendemon och Hans quinde.
1 dreng 2 piger».
Det betales 1½ mark 4 skilling i skatt.
Det ser altså ikke ut til at Borger er på gården i 1645.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 39).

    Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Peder Brørmon ½ lispund.
Bergr (!) ibm 15 lispund.
Oelle 3 lispdt.
Rasmus Houg 3½ lispund.
Jens Pouelsen i Fredrichstad 13 lb.
Bygger Berger, och Jens Pouelsenn».
Det betales 8 dr. i skatt.

    «Bergr» som sitter med 15 lispund i gården må være «vår» Borger.

    Av Borgers tre sønner var det bare to som arvet parter i farsgården da Borger døde. Baard Borgersen fikk 9¾ lispund tunge og overtok gården, mens Peder Borgersen Krokstad i Hærland fikk 5¾ lispund. Den tredje sønnen var Ole Borgersen, som overtok Mellom-Garsegg omkring 1647. 1