Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1650.
Død 1721 på Bøen, Rømskog, Rødenes (ØF).
Begravet 31.08.1721 i Rømskog, Rødenes (ØF). 3

Levde 1680 på Bøen, Rømskog, Rødenes (ØF).

"

    Bøen har tunet sør for Bøvika med innmarka ned til Rømsjøen og skogen østover til svenskegrensen.
    Navnet Bøen, uttales «b´øn», kommer av nørrønt «bærinn», bestemt form av «bær», som betyr gård. Navnet ble skrevet «Bønn» i 1593, «Bøn» i 1604, «Bøen med Kiercherud» i 1723 og «Bøen» i matriklene 1838 og 1886.
    Ut fra navn og beliggenhet er det mulig at Bøen ble ryddet i høgmiddelalderen. Men det knytter seg stor usikkerhet til dateringen.
    En part på 1 bismerpund rå fisk er gammelt kirkegods under Rømskog kirke og er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1577. Dette er Kirkerud, som ligger nede ved sjøen nær Rømskog kirke. I et skjøte fra 1754, da Erik Hansen Østby og Jens Jølsen Haneborg blir eiere av Rødenes kirke og Rømskog anneks, får vi vite at Kirkerud «for rom tid siden» ble skjenket til Rømskog kirke av Hågen Bøen, og gavebrevet ble nå overlevert til kirkens kjøpere «in orginale».
    Presten bodde ikke i Rømskog, og Kirkerud ble kanskje bygd som bosted for presten når han besøkte bygda. Kirkerud har hele tiden ligget under Bøen.
    I 1647 ble Bøen ført som halvgård med skyld 15 lispund tunge 1 bismerpund rå fisk. I 1723 er fisken tørr. Fisken, som må være gjedder, ble senere omregnet til 3½ lispund tunge. Nabogården Tårnby var i skatteklasse helgård, og hadde 5 lispund tunge høyere skyld, mens Trandem, nabogården i nord, var halvgård som Bøen og med samme skyld. I 1723 ble skylda foreslått forhøyet med hele 8 lispund tunge.
    Hovedparten i gården på 15 lispund tunge var bondegods, og brukerne eide dette på 1600-tallet og i begynnelsen av 1700-tallet.

    Svend bodde på Bøen i 1591. Han var da hyllingsmann. Amund Bøen er nevnt som eier av gården i 1615.

    I 1647 var Erich Simensen bruker og eier av hele bondegodset på 15 lispund tunge. Han eide også 5 lispund i Tårnby. Bøen var ved skattemanntallet det året en halvgård:
«Bøhnn Erich paaboer, schylder
  til bonndenn 15 lispd.,
  til Rødennes kierche raae fisch 1 bispd.
Byger Erich Bøhnn».
Erich betalte 2 dr. i skatt.
    Han er også nevnt som eier og bruker i prestemanntallet fra 1664-66. Erich var da 80 år gammel, og hadde to tjenere:
«Romskouf Annex - Halfve gaarder.
Gaarder:
  Bøn skylder 15 lispd, 1 bismer pd Raa fisch.
Besiddere:
  Erich Simonsøn 80 Aar.
Tienstedrenge:
  Anders Halfvordsøn 32 Aar.
  Oluff Andersen Soldat 22 Aar».

    I 1666 bruker Anders Halvorsen halve gården, mens Amund Torsen, 30 år gammel, bruker den andre halvdelen. I en jordebok fra 1660 er Anders Halvorsen nevnt som eier av bondegodset i Bøen, men dette blir ikke nevnt i matrikkelen fra 1665.

    Bjørn Olsen betaler leilendingskatt av Bøen i 1680. Han eide nå bondegodset i gården.

"

Fogderegnskap Rakkestad 1680 - Leilendingskatt - Rømskog i Rødenes - bilde 134.

«Bøen Biørn paabor
    schylder til Besideren Tunge 15 lispund
    til Rødenes Præstebol Raa Fisch 1 bispd:
Bøxler Huer Sit».
Det betales 2 rdr. 1 mark 18 sk. leilendingsskatt.

"

Rødenes sogn, Rømskog annex, Rakkestad fogderi, Ekstraskatt 1711 - Bøen.

    «Skoskatten» 1711, en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    «Bøen
Biørn med sin Hußtru oc 3 Børn» - 10 par sko = 30 sk. i skatt.

    I 1715 pantsatte Bjørn «sin eiende gård Bøen» for 300 rdr. til oberstløytnant Peder Colbjørnsen i Fredrikshald på grunn av «sin høyst nødvendighet for nytteforstrekning i de vanskelige krigstider». Men Bjørn trengte mer penger og lånte nye 241 rdr. før han døde.

    Bjørn døde på Bøen i 1721:
«Døde - D 31 Aug. Biørn Bøen».
Hans alder oppgis ikke i kirkeboken. 4