Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1593 på Fladen, Rømskog, Rødenes (ØF).
Død før 1678 på Trandem, Rømskog, Rødenes (ØF).

Levde 1647 på Fladen, Rømskog, Rødenes (ØF).
Levde 1664 på Trandem, Rømskog, Rødenes (ØF).

"

    Trandem ligger i den nord-østre delen av bygda og grenser i innmarka til Tårnby og Tukun. Store deler av gårdsområdet er skog og Trandem grenser til Sverige øst i skogen og i nord til Setskog i Akershus. Det meste av innmarka ligger sør og vest. Den ligger sentralt i bygda, og både den gamle og nye veien gjennom bygda går over gården.
    Hovedparten av gården på 15 lispund tunge var bondegods da vi møter den første brukeren på slutten av 1500-tallet. Brukerne har eid gården det meste av tiden opp gjennom århundrene. En part i gården på 2 settinger pors uten bygsel har ligget til Løken kirke i Høland siden mellomalderen. I begynnelsen av 1800-tallet kjøpte utenbygdsboende opp deler av skogen.
    Gårdsnavnet ble skrevet «Trandem» i 1593 og 1723. I matrikkelen fra 1838 blir gårdsnavnet skrevet «Trandeim», og i matrikkelen fra 1886 «Trandum». I «Norske Gaardnavne» sier Oluf Rygh at uttalen er «tra`nnåm» eller «tra`nnåmm». Denne uttalen er ukjent idag. De eldste i bygda sier «tra`nnnom», mens Trandem ha blitt brukt som navn på gården så lenge at Trandum oppleves som en fremmed skrivemåte. Rygh sier at navnet kommer av «Tróndheimr», men betydningen av det første leddet i navnet er usikker.
    Gårdsnavn med endingen «-heim» og god beliggenhet tilsier at Trandem hører til den eldste bosetningen i bygda. Gården ble kanskje ryddet allerede i eldre jernalder, samtidig med Nes og Sandem (Haukenes). Men det knytter seg stor usikkerhet til dette. Det eldste tunet på Trandem har ligget på Sør-Trandem.

    Trandem er første gang funnet nevnt i 1585. I et odelssøksmål om nabogården Tukken er nevnt en Tormo(d) Trandim. I 1591 var «Anders i Trundhiem» blandt de «lagrettesmænd og menige bønder» som valgte utsendinger ved kongehyllingen i Oslo. I et skattemanntall fra ca. 1615 heter oppsitteren også Anders. Det er antagelig Anders fra 1591 og den samme Anders som nevnes som oppsitter i årene frem til 1636.
    I 1624 er Anders oppført som eier av Vestre Tuken. Anders brukte trolig Trandem til hans datter Anne og svigersønnen Sakse Hansen fra Åsum i Trøgstad overtok gården i 1643.
    I 1634 ser vi at Trandem tilhører borgere i Kristiania. Brødrene Hans og Oluf Kristoffersen hadde arvet hver sin part i gården. Foreldrene hadde pantsatt disse til avdøde Hans Guldsmed i Kristiania, som hadde overdratt pantet til Torkel Otten i Spydeberg.
    Ni år senere, i 1643, ble Trandem overtatt av Sakse Hansen Assem og hans hustru Anne. Anne var datter til Anders som hadde brukt Trandem i mange år. Selgere var Hans Kristoffersen i Kristiania og Syver Trulsen på Holm i Spydeberg, som nå solgte hele skylda, minus den lille kirkeparten, til Sakse. Vi hører også at «deres kvinner» samtykket til handelen. De het Maren Olufsdatter og Oloug Olufsdatter. Det er mulig at dette er døtre til Oluf Kristoffersen, og at Syver Trulsen var gift med den ene datteren.
    Da Annes foreldre to ganger hadde bygget gården opp av «ødetomt», først av «heinen houg» og annen gang etter «Fiendernes forstøring» og samme «ferdiget og forbedret», fant selgeren ingen mer verdig til å få kjøpe gården enn Sakse og Anne. Gården var pantsatt, vi får ikke vite til hvem, og kjøperen skulle selv løse ut gården. Dokumentene fra 1634 og 1643 ble lagt fram under et rettsmøte på Østre tingstue i Rødenes 20.10.1687.

"

Koppskatt 1645. Marker len, Rødenes sogn, Rømskog anneks (Lensregnskap Idd og Marker len, eske 5, legg 1, litra 13, folio 14).

    En Knut hadde overtatt gården i 1645, men vi vet ikke om han var i slekt med Anne og Sakse. Knut eide hele bondegodset i gården. Han nevnes senere som Knud Steensen Fladen.

"

Kontribusjonsskatt 1649. Marker len, Rødenes sogn, Rømskog anneks (Lensregnskap Idd og Marker len, eske 5, legg 6, folio 69).

    «Skattematrikkelsen fra 1647» (egentlig utdrag av kontribusjonsskatten i 1649) viser at Berger var bruker på Fladen:
    «Fladenn, Jnnguor och Berger paaboer,
schylder til h. canceler Jenns Bielche tunge 1½ pund.
Bygger h. cantzeler».
    Det betales 3 dr. i skatt.

"

Kontribusjonsskatt 1649. Marker len, Rødenes sogn, Rømskog anneks (Lensregnskap Idd og Marker len, eske 5, legg 6, folio 70).

    Den samme skattematrikkelen viser for Trandem:
«Tranndnem, Knud paaaboer, schylder
  til bonndenn 15 lispd.,
  til Løgenn kiercke pors 2 setinger.
Biuger Knud Trannemb».

    Odelsmanntallet av 1656 forteller at Trandem da beboes av Børger som også er eier. Børger (Berger) het Steensen og hadde før bodd på Fladen. Knud og Børger var rimeligvis brødre, og sønner til Steen Fladen.
    Det er lite sannsynlig at Saxe Assem, som i 1643 kjøper den gård hvor hans svigerforeldre hadde nedlagt så mye arbeide, selger den igjen ut av slekten så snart etter. Den rimeligste forklaring er at Berger som eier gården 13 år senere, har vært gift med Saxes datter, og har fått gården med henne.

    I krigsårene 1657 til 1660 var grensetraktene utsatt for overfall av svenske hæravdelinger. Martha Østensvig beretter om tilstanden etter krigen i Rømskog likesom i andre grensedistrikter:
    «Berger Tranduim forarmet och aff fienderne tuend sinde alldelis berøffuet, formaar intet at schatte.
Datum Viig Steffnestue i Rødenesz Sogen den 10 May Anno 1661.
Hans Pederssøn Egen Haand»

"

Kontribusjon 1661. Marker len, Rødenes sogn, Rømskog anneks (Lensregnskap Idd og Marker len, eske 8, legg 5, folio 38b).

    Kontribusjonsskatten i 1661:
«Trandimb Børir paaboer schylde:
    Till bunden Fieringr: - 3
    Till Løgen Kiercke pors Setting: - 2
        lagt for + 2½ dr: [i skatt]
Bygger Knud Trandnimb».

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Marker og Follo len, folio 553b.

«Trannim som Børger boer Schiulder
  15 Lispund Miel som bonden sielf følger och bygger.
  March till Løchens Kierche i Hølland - 2 set Pors Under samme bøxell.
Hafuer Nogen Tømmer schouff.
NB: Suendschen Tog fra Hamb alt det Hand eged och
       førde Hamb fangen bort, och var fengslet paa et Aars tied.
Saaer:
  Are - 4 tn. [tønner].
Thiender:
  Are - 3 qr. [3 kvart tønne].
Føder:
  Hester - 1.
  Ungfee - 2.
  Kiør - 4.
  Søffe - 4.
Schatten - 2½ Rdr.»

"

Fogdenes manntall i 1664: 1.1 Idd og Marker fogderi, Rødenes prestegjeld, Rømskog anneks, folio 105.

    Børger er oppsitter på Trandem ved fogdenes manntall i 1664:
«Trannimb Skylder 15 lispd. 3 Set Porß.
Børger Steensøn 70 A: bruger 15 lispd oc 3 Seting Porß
Huß Mend:
  Engebret Haftordßøn 30 A
  Torduard Tordßøn 32 A
  Anders Olsen Soldat 22 Aar».

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 2.6 Rødenes prestegjeld, folio 197.

    I det andre prestemenntallet fra 1666 føres også hans sønn Torchild:
«N. 8. Trandnimb Skylder 15 lispd. 3 Sett: Porß.
Børger Steenßøn 71 Aar
Torchild Børgersøn 12 aar.
Huusmend:
  Torffwald Tordßøn 33.
  Ingelbret Haffvordsøn 31 Aar.
Sønner
  Oluff Jingelbretßøn 1½ Aar».

    Berger hadde antagelig kun sønnen:
Ca. 1645: Torchild, overtok gården, gift med Goro Halfuorsdatter Stenbye,
                flyttet til Kirkeby, død 1701, 56 år gammel.

    Berger dør antagelig før 1678 for da har sønnen Torchild overtok hele gården.

    Han er siste gang oppført på Trandem i stiftamtregnskapet i 1675. Motsvarende regnskap for 1676 og 1677 mangler. I fogderegnskapene fra 1678 og 1680 er Torchild ført som bruker på Trandem.

"

Stiftamtregnskap Idd og Marker 1675 - Leilendingskatt - Rømskog i Rødenes - bilde 40.

    «Tranimb Børge paaboer Schylder
Till Bunden - Fiering - 3
Till Løchen Kirche Porß Setgr:
    Der Under 1 Bechequern, och en Huusmands pladtz.
Bygger Bunden.
Det betales 2 rdr. 1 mk. 16 sk. leilendingsskatt.

    I manntallet 1664-66 oppgis Torchild å være 12 år gammel. Dette er, som så ofte, antagelig en feilskrift i manntallet. Han er senere nevnt som kirkeverge.
    Torchild flyttet til Kirkeby i Båstad, hvor han døde i 1701.
    Han eide også Kvakestad i Båstad og Store og Lille Grepperud i Høland. Hans forbindelse til Båstad kan tyde på slektskap til de tidligere eierne Sakse Hansen og Anne Andersdatter. 2