Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1646 på Sandager, Rakkestad (ØF).

Levde 1569.
Levde fra 1593 til 1627 på Daltorp, Hemnes, Høland (AK).
Levde 1629 på Sandager, Rakkestad (ØF).
    Arne var sønn til Olluf Hallvardsen og Aasa Torchildsdatter som det ble skiftet etter på Daltorp 28.09.1603. Vi finner Arne som bruker på Daltorp fra 1593.

    O. Rygh skriver om Daltorp i «Norske Gaardnavne»:
  Gård nr. 115, Doltorp, skrives Dalluþorp i den «Røde Bog» (side 451), Dalletorp i 1520, Dalttorp (St. 108), Daltorp i 1578, Doltorp 01.02.1594 og i 1617, Doltorp med Lillestrand i 1666 og Dahltorp i 1723.
  «Dolluþorp, af Kvindenavnet Dalla. Dette kjendes fra Island (Landn. 73. 172. 232) og fra Sverige et tilsvarende Mandsnavn Dalle (Lundgren S. 44). Begge Navne maa have været brugte ogsaa i Norge, da der findes flere Gaardnavne, som maa have sit Udspring af dem: Dallerud i Askim, Dallarud, anført RB. 160 under Rakkestad Kirke, Dallerud i Faaberg, Dallægardr, Part af Ringen i V. Toten i 1336 (DN III 183), Dollws, Gaard i Gravegrænden i Nissedal, i 1540 (DN X 711). Om þorp se Indl. S. 82.»

    Daltorp ligger ved Hemnessjøen, vel 3 km sør for Hemnes sentrum. Gården har det meste av bebyggelse og innmark ved sjøen i vest og utmarka i øst. Den har vel 1200 meter strandlinje, men smalner av jo lenger øst man kommer. I øst-vest-retning er det 1500 meter på det bredeste, samlet flateareal er 1.13 kvm.
    Daltorp grenser mot fire andre gårder. I øst finner vi Ruud, hvor delet går langs Storrenna, like øst for gården Helgerud. I sør ligger Bjerkenes Nordre. Dette delet følger en noenlunde rett øst-vest-linje som går på sørsiden av gården Revjaholen og møter sjøen rett vest for Daltorp. 500 meter lenger nord begynner en 250 meter bred remse med jorder som følger sjøen helt til bekken ved bostedet Brudal. På nordsiden av denne bekken ligger Holm. Strand Østre ligger øst for den nevnte jordremsa, og ellers 100 meter nord for husene på Daltorp og Dalheim. Utmarkgrensa mot Strand følger like sør for veien inn til småbruket Halvorsrud, gjør en sving rundt dette og møter Storrenna.

    Gården skriver seg fra vikingtiden, og er trolig ryddet en gang mellom 800 og 1050. Første gang den er nevnt i skriftlige kilder er i 1394, da Hemnes kirke eide 1 øresbol i «Dalluthorpe».
    I 1577 var Daltorp halvgård, men allerede i 1594 ble den forhøyet til fullgård, den høyeste skatteklassen. I 1647 ble den skattepliktige skylda fastsatt til 28½ lispund. Dette ble foreslått senket til 27 lispund i 1666 og 23 lispund i 1723. Ingen av disse avkortningene ble satt i kraft. Daltorp beholdt sin skyld frem til matrikkelrevisjonen av 1838.

    Helt fra slutten av 1300-tallet har to eierkategorier vært representert på Daltorp: En stor bondepart og en liten kirkelig. Bondeparten besto opprinnelig av 30 lispund, mens kirken bare hadde 3½ lispund. I 1666 ble den førstnevnte delen redusert til 25 lispund, men hertil kommer at bøndene også hadde bygselen over det som tilkom kirken. Dette innebar at jordherrene over bondegodset kunne inndrive bygselsavgift, avgjøre hvem som skulle drive jorda og hvordan skogen skulle forvaltes. Den kirkelige delen var såkalt «løs landskyld», hvilket medførte at eierne måtte slå seg til tåls med bare å motta årlige leieavgifter fra brukerne av jorda.
    I 1394 eide Hemnes kirke som nevnt 1 øresbol i «Dalluthorpe». Denne lille parten i Daltorp ble trolig omgjort til prestebordspart, for i 1575 oppføres Høland prestebord som eier av ½ bismerpund smør eller 3½ lispund i Daltorp. Dette kan ha vært den eng under Daltorp som ble særskilt skattlagt i 1577, og som i 1666 oppgis å hete «lille Strand». Lille Strand nevnes også i 1616 som engeland. Høland prestebord rådet over disse 3½ lispund helt til inn på 1800-tallet.
    Størsteparten av Daltorp var altså bondegods. Dette eierskapet var fra begynnelsen av 1600-tallet delt mellom to slekter, hvorav brukerne eide brorparten. I perioden 1610 til 1630 eide Arne fem sjettedeler eller 25 lispund av Daltorp. Omkring 1630 overdro han 10 lispund til sønnen Olluff, som fra 1647 rådet over alt det faren hadde eid. Den siste sjetteparten, 5 lispund, tilhørte bonden på Stomperud, Gulbrand. Gulbrands sønn, Halvor, overtok dette omkring 1640, for deretter å bli etterfulgt av sin svoger, Asbjørn Aslaksen på Lund, bare noen år senere.

    I sitt første ekteskap hadde Arne følgende barn (minst):
Ca. 1584: Olluff, overtop Daltorp, gift med Randi Lauritzdatter Aslerud, død ca. 1666.
Iver, nevnes som bruker på Daltorp i 1628 og 1630.
Ca. 1600: Torchild, gift med en datter til Ole Onstad i Skiptvet, flyttet til Nes i Skiptvet,
                død ca. 1679.
Gunnor, gift 1. gang før 1629 med Ole Østensen Vines Søndre i Skiptvet,
             gift 2. gang med Torbjørn Vines.

    Arne var gårdbruker på Daltorp senest fra 1593 til 1628. Etter foreldrene arvet han i 1603 15 lispund i Daltorp med «Skaukestrand» og 1 fjerding i Daltorpfossen.

    Christian IV innkrevde en bygningsskatt til forbedring av Akershus festning fra 1593. Vi finner Arne i disse skattelistene i 1593 og 1604.

"

Landskatt Martini 1610, Øvre og Nedre Romerike fogderi, Nedre Romerike, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 39).

    I 1610 eide Arne 1 skippund 1 fjerding i Daltorp, hele Bolstad og Kolstad på Setskog, hele Mosviken i Aremark og en part i Kollerud i Høland, ialt drøyt 4 skippund.

    «Arne Doltorp» var en fremtredende skikkelse i datidens samfunn. Han var lagrettemann flere ganger og ble i 1610 sammen med «Effuin Jellebøll» valgt som almuens utsending til hyllingen av prins Kristian i Oslo.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1613. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 34, legg 5, litra 10, bilde 7).

    I «Landsskatt mikjelsmesse» i 1613 finner vi:
«Arne Dolchorp
    1 pund 1 Fgh (fjerding) ibid.
    15 lispund i Bolstadt.
    ½ pund i Rølstadt.
    1 pund i Mausuig i Marcker».

"

Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 103, folio 10).

    Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Arnes odelsgods.
           «Hølanndtzs prestegieldtt,
             Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt,
    Cronens:
Arne Doltorp
½ dlr foring - 13 alb: Wisør - 4 alb: leding,
Aff en engeland 4 alb: Wisør
    Bøndernis:
Bondens Odell och Jordegoedz
Wdj samme gaard - 1 pd 1 fringh
Wdj Bolstad, och Kolsta - ½ a phd. 1 fring
Wdj Maeßuing - 1 pund
Wdj Kollerud - 4 lispd
    Er 4 pd 4 lispd»

"

Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 26).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Arnne Doltorp.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Hønns.
Bøgger Selff».

    I 1619 måtte han bøte hele 20 rdl. fordi han som talsmann for bygdefolket «gjorde stor alarm på tingstuen» mot den utskrevne skatten til bygging av en galei på Moss. Slik oppsetsighet ble slått ned på, og skatten ble selvsagt innkrevd.

"

Landskatt Martini 1622, Aurskog, Høland og Enebakk prestegjeld, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 62, legg 4, litra E, bilde 6).

    Landskatt til Martini 1622 viser:
«Arnne Doltorp ehr Eigendes
    Wdj Doltorp - 1 pund 1 færing.
    Wdj Balstad - 15 lispund.
    Wdj Kiølstad - ½ pund.
    Wdj Mosewigen i Marker - 1 pund.
    Wdj Kallerud - ½ pund 1½ lispund.
    Wdj Fischerud - 2½ lispund.
Beløber Hannes Indkombst - Thunge 4 pd. 4 lispd.
    Der aff Giefued Penge - 3 dr. 14 sk. 2 alb.»

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Høelands Prestegieldtt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Arne Doltorp Eiger i samme
    Doltorp - 1 pd Thunge.
    Bolstad - 15 lispund.
    Kiølstad - ½ schippd.
    Moßeuigenn [i Marker] - 1 pd.
    Euindrud - 1 fxr: [fjerding]
    Berg - ½ pund.
4 pund Thunge».

    Vi finner Arne på Daltorp i skattelistene frem til 1627. Han flytter så til Sandager i Rakkestad.

"

Offisersskatt 1628-29. Rakkestad sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 95, legg 3, litra 22, bilde 2).

    I «Mandtals Register offuer Rachestad Sogenn paa Denn Officiers penhion schatt» 01.05.1628 - 01.05.1629 finner vi at Olluff har flyttet til Sandager i Rakkestad. Han hadde giftet seg annen gang med Karen Gulliksdatter. Hun hadde tidligere vært gift med Nils Engebretsen (?) Sandager, død før 1615, og Halvor Kolbjørnsen Sandager, død ca. 1624:
«Rachestad Sogenn - Jord eigendis bønder her sammesteds».
«Arne Sandager Er Eigendis
    udi Samme gaard hand paa boer - 1 schippund.
    udi Buer i Øde mark - 1 schipund.
    udi Bodall i Rachestad Sogenn - 1 schippund.
    udi Findestad i Øreschoug och torp der underligende - 1 schippund.
    udi Melby i Edtzberg Sogenn - 15 lispund.
    udi Biørnestad i Rachestad Sogenn - 15 lispund.
    udi Krosby i Edsberg Sogn - 15 lispund.
    Kollstad i Høland - 15 lispund.
    Dalltorp ibed - 1 schipund 1 fiering.
    Bingenn i Trøgstad Sogenn - 9 lispund.
    Schiechestad i Esberg Sogenn - 12 lispund.
    Fiell ibed - 1 fr:
    Vagelsrud i Rachestad Sogenn - 1 fr:».

    Fra 1628 til 1630 er hans sønn, Iffuer, oppført som leilending på Daltorp.

    I 1634 har en av Arnes øvrige sønner, Olluff, overtatt gården. Landskatten til Martini det året viser:
«Oluff Dølltorps Goedtzs:
    Dølltorp - ½ Pund Meell.
    Berger - ½ Pund.
    Aass - 14 lispund».

    Ett av Arnes skjøter fra denne tiden er oppbevart i Riksarkivet (utrykt diplom av 27.11.1629).

    Arne eier i 1634 mer enn 9 skippund:
«Mandtals Register Offuer Rackestad Sogenn, paa dend paabudene Land Skatt
Som efter Kong. Mayttz. Naadigste Mandat ehr paabuden - ... giffuer Thill Martini Anno 1634.
Arne Sand Ager ehr eyende
    udj samme Gaard Hand paaboer - 1 schippd. Tunge.
    udj Buer i Øremarck - 1 schippd.
    Bodall i Rackestad Sogn - 1 schippd.
    Findstad i Øremarch och Kolstad - 1 schippd.
    Torp - ½ schippd.
    Biørnestad i Rackestad Sogn - 1 schippd.
    Krosbye i Eidsberg Sogn - 15 lispd.
    Kallestad i Høland - 11 lispd. 3 Remoll.
    Dalletorp ibm. - 15 lispd.
    Skickestad i Eidsberg Sogenn - 12 lispd.
    Bringen i Trøgstad Sogn - 9 lispd.
    Wagelsrud i Rackestad Sogn - 1 fg.
    Field ibm - 1 fær.
    Orud Samme steds - 3 lispd. Korn.
Ehr tilsammens Hans Indkomst - Tunge 9 schippd. - 1 fg. - 3 Remoll».

    Till bygningsskatten i 1639 eier han de samme gårdspartene, bortsett fra Bodall i Rackestad sogn på 1 skippund.

    Manntallsregisteret til «Contributionen Anno 1644» viser for
«Høllands prestegield - Fulde Gaarder»:
  «Arne Daltorp».
Rackestad Sogn - Fulde Gaarder»:
  «Arne Sandager - 12 dlr.»
    Ifølge disse skattelistene er Arne oppført under to gårder. Han hadde imidlertid ikke flyttet tilbake til Daltorp,

"

Koppskatt 1645. Maria kirke prosti gods og Rakkestad len, Rakkestad sogn (Lensregnskap Rakkestad len, eske 5, legg 1, litra 4, bilde 4).

    koppskatten «Udi Rackestad Sogen» i 1645 viser:
  «Arne Sandager.
  Hans quinde.
  Een dreng.
  een Piige».
Det betales 1 mark 8 skilling i skatt.

    Arne døde omkring 1646.

"

Kontribusjonsskatt 1649. Maria kirke prosti gods og Rakkestad len, Rakkestad sogn (Lensregnskap Rakkestad len, eske 5, legg 6, litra A, folio 12).

    Ved skattematrikkelen i 1649 har gården fått en ny eier:
«Rachestad Sogen - Fulde Gaarde»
«Sandager som Christen bruger.
    Schylder till bunden Self med bøxsell - 1 shtt. T - 4 Dr.» 1