Biografi - Biography

Odelsmann.
Død omkring 1633 på By Nordre, Enebakk (AK).

Levde 1560.
Levde fra 1574 til 1632 på By Nordre, Enebakk (AK).
    Bye i Enebakk ligger omtrent midt i det området som fra gammelt omfatter Hammeren. I nordøst i den lune sørøstskråningen av Solbergåsen, det høyeste punktet på Hammeren, lå tidligere gården Solberg. Dette navnet sikter åpenbart til at det her har foregått soldyrkelse langt tilbake i tiden. Det vitner ikke bare navnet om, men særlig alle de rundaktige, uthogde merker (solsymboler) i berget sørøst for det gamle tunet på Solberg. I «hovtid» (perioden før vikingtiden) ble hov for guden Tor bygd i lia ned mot Øyern nordlig for Solberg.
    Navnet Bye betyr «garden», så en skulle kunne anta at den er den eldste av alle gårdene på Hammeren. Den må i så fall skrive seg fra den tidligste perioden av eldre jernalder, altså tiden fra før Kristi fødsel, og ha røtter bakover til bronsealderen. Da vi kjenner svært lite til de lokale forhold i så fjern fortid, kan vi ikke si noe sikkert om dette.
    Alt i gammelnorsk tid (ca. 1000-1350) ble Bye delt i minst to bruk, og i nedgangstiden etter Svartedauen var det to bruk her, Søndre og Nordre bye.
    Nordre By var fullgård i gammelnorsk tid, trolig på 32 øyresbol. Den var også fullgård med en skyld på 40 lispund malt eller tunge på 1500-tallet og senere.
    Krosskirken i Oslo eide på 1300-tallet 1 øyresbol i Bye i Enebakk. Parten var gitt til sjelefrelse for Sigrid Gulladotter. Parten er ikke nevnt senere. Sira Arne Hallvardsson, prest i Enebakk i 1346, ga på 1300-tallet 6 øyresbol i Bye til Enebakk kirke. Notisen om denne gaven er utslettet i jordeboka. Det betyr trolig at både den og parten til Krosskirken var kommet over til Edmundsalteret i Oslo domkirke. Dette står i 1595 oppført som eier av 10 lispund malt og ½ bismerpund smør i Bye. Parten fulgte gården som løs landskyld til kronen solgte den i 1671 til rådmann Christen Eskildsen i Kristiania. Han solgte den i 1685 til brukeren Halvor Hansen.

    Odelsgodset var fra gammelt 30 lispund malt med bygselrett over hele gården.

    Som brukere er Anders og Torstein nevnt i 1528, men det er ukjent hvem som brukte Søndre Bye.
    En Anders Bye måtte i 1560 bøte 6 Dlr. fordi han som lagrettesmann hadde vært med på å avsi en dom sin siden «ble gjort til intet». Han skattet i 1561 av gården.
    En Anders Bye ble også ifølge et utrykt diplom i Riksarkivet først som vitne av lensmannen Hans Holt i 1578. Han vitner da at han i fasten for 80 år siden tresket på Vik. Selv om det er litt drøyt tatt til, tør han være født ca. 1500 og er sikkert den samme Anders Bye som omtales i skattemanntallene i 1528 og 1560.

    Amund By møtte i 1574 hos lagmannen for sin svigerfar Aslach Toresen Buer. Lagmannen stevner Aslach Buer og hans svoger Jon Randem til svigerfarens gård Østby for å avgjøre hvem av dem som skal beholde Buer:
    Mars 1574. «Tage tisdagh» (20. april).
«Amund By pa syn werfaders wegne Aslach Buder oc Jon Randem hiem pa gorden Vsby i Eneback sogen for 6 mend sanctj Haluord afften (14. mai) huilchet først finge godzet Buder Aslach eller Jon».

    02.08.1575 underskrev sognepresten Povel Arnesen bispejordebokens avsnitt om Enebakk sammen med kirkevergene Halvor Barbøl og Amund Bye.

    Amund Bye må i 1579 gå med på at en odelsberettiget gjeninnløser 5 lispund i Berg. Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» viser:
    «Then anden søgne for winthernetten (12. oktober) 1579.
Anu(n)d Klemetsen skall giffue Anu(n)d By fem daler for then fg. skyld j Berig som er hanss rethe Odal och hand er neste Mand och hand gaff hannom strax sex daler och the tiing(e) huer anden hand».

"

Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    25.04.1591 var «Amund By» med på å forsegle hyllingsdokumentet fra allmuen i Enebakk på Setra rette stevnestue til den unge Christian IV. Hans segl viser initialene «[...] ION * SON».

    Det er vel også Amund som betaler 60 skilling i bygningsskatt for fullgård av Nordre Bye i 1593, 1594 og til påske i 1600.

"

Fra landskattelisten i 1610 for Nedre Romerike fogderi.

    Landskattelisten i 1610 for Nedre Romerike fogderi viser:
«Enneback Sogenn
    JordEigende Bønder, giffe Fierde paartt af dieris Renntte och Aar
    ....
Amund By
  16 lißpund i By
    1 færing i Mellnis
  15 lispund i Bergesøe i Hølland
      ½ pund i Buenis
    2½ lispund i Fagermou
    1 pund i Ydissbottenn ibid:
    1 færing i Dallernn i Hobillsognn
    1 fær i Hognerud i offuerskou [Aurskog]
    1 lispund i Berger och
    1 pund Smør [ca. 6½ lispund] i Erring i Askimm sognn,»
    Tilsammen eide han 4 skippund 6 lispund jord og var Enebakks rikeste mann.
Han betaler en «fierdepaartt af dieris Renntte och Aar» i landskatt beregnet til 3 dlr. 1 ort.

    Det fremgår at Amund eier mye jord i Høland og på Setskog (2 skippund 7½ lispund). Han eier 15 lispund i Bergsjø, mens Halle Bergsjø eier 1 skippund 5 lispund i sin egen gård. I Ydersbotn eier Amund 20 lispund og Halle Bergsjø ca. 6½ lispund. Amunds parter oppgis å være hans odel i 1615. Antagelig er Amund Bye og Halle Bergsjø nære slektninger eller besvogret.
    Johan Garder angir i «En slektskrets i Enebakk mellom 1600 og 1700» at Amunds patronymikon var Halvorsen uten å begrunne dette nærmere. Navnet «Amund Halvorsen» er også anvendt av Elise Eng i «Eng-slekten og tilknyttede slekter». Jeg har ikke funnet hvilken kilde som skulle ligge til grunn for denne antagelse!
    Om det skulle stemme at Amund var sønn til en Halvor, er det trolig at Amund var sønn til Halvor Børgersen Wennemo i Hemnes, Høland og Ragnild, datter til Torer Olluffsen på Bergsjø. Ragnild var søster til Olluff Torersen Bergsjø, Halles farfar.
    Olluff Torersen Bergsjø foretok i 1571 et arveoppgjør med sin svoger Halvor Børgersen. Svogeren ville gjerne ha halve Bergsjøfossen og sloren på den andre siden av vannet. Men Olluff ville ikke gå med på dette da fossen og sloren alltid skal ha ligget til Bergsjø. Han tilbød Halvor i stedet å overta den fossen som lå ovenfor Bergsjøfossen. Denne hadde hans fedre kjøpt til Bergsjø av presten hr. Asgaut Olavsen, omtalt fra 1454. Resultatet ble at Halvor og hans hustru overtok denne fossen.

"

Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 112, folio 19).

    I 1615 eier Amund fortsatt parten på 16 lispund og dertil 4 1/3 lispund i Nordre Bye. Torbjørn Wennevold eide 2½ lispund og resten tilhørte sikkert andre arvinger. Amund har øyensynlig makeskiftet sine 10 lispund i Bunes med 10 lispund i Løren i Høland. Foruten parten i Nordre Bye, eide Amund i 1615 følgende odelsgods:
 5 lispund i Fagermoen.
15 lispund i Bergsjø.
20 lispund og 1 spann smør i Ydersbotn.
 1 spann smør i «Erring».
 5 lispund i Daler.
20 lispund i Løren.
10 lispund i Melnes og
 1 lispund i Berg.

"

Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Enebakk prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 37).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Ennebach Sogenn.
Amund Bye.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
Bøgger Sielff».

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Ennebach Sognn».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Ennebach Sognn,
    Dette Odelsmends Guods er som effterfølger
Amund Bye Eiger i samme
    Gaardt - 1 pd Thunge,
    Ydersbotten - 1 pd Thunge,
        Och - 1 spand [1½ bismerpund] Smør,
    Hougerud - 11 lispd Thunge,
    Ering - 1½ pd [bismerpund] Smør.
    Løerenn - ½ pd Thunge.
3 pd 1 lispd Thunge, 3 pd Smør».

    Amund omtales i 1632, men i 1634 er det hans sønn Hans som er bruker av Bye. Sønnen er oppført blandt «Jordeigne Bønder» i 1639.

    Amund døde derfor antagelig omkring 1633.

    I 1647 eier Bjørn Ydersbotn i Høland 1 skippund i Nordre Bye. Det kan vel være hans eller hans hustrus arv etter Amund. 1