Håkon Grjotgardsson d.y. Ladejarl
(0860..0870)-(0900..0920)
Jarl.

>
ff
Herlaug Jarl d.e. Grjotgardsson. Jarl.
     
f
Grjotgard Herlaugsson. Født omkring 790. Død omkring 867. Jarl.
 

Håkon Grjotgardsson d.y. Ladejarl. Født mellom 860 og 870. Død mellom 900 og 920. Jarl.
Gift .
Åsa Håkonsdatter. Prinsesse.
Sigurd Håkonsson Ladejarl. Jarl.
Født omkring 890.
Død 962.

Biografi - Biography

Jarl.
Født mellom 860 og 870.
Død mellom 900 og 920.

    I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardsson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. «Háleygjatal», et skaldedikt av Øyvind Finnsson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardssons etterkommer, Håkon Sigurdsson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardssons far, Grjotgard Herlaugsson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.

    Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem «ladejarler» etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardsson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

    Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa.

    Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, «udefra Ørlandet». Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.

    Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen.

    Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
  «12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardsson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gitt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl, og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller:
    På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,
    Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.
    Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,
    og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.»

    Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. 1

    Fra norsk Wikipedia:
  «Håkon Grjotgardsson Ladejarl (norrønt: Hákon Grjótgarðsson) (Håkon den rike, Håkon den gamle) (* ca 860-870 - † ca 900-920) var jarl over Håløygaland og Trøndelag. Han er den første dokumenterte Ladejarl og var en innflytelsesrik alliert til kong Harald Hårfagre. Håkon tilhørte den nordnorske Håløygætta, den dominerende stormannsslekten fra Nord- Norge.
    Hans far var (sannsynligvis) Grjotgard Herlaugsson (Håløygjarl), mens morens navn er ukjent. Etter det vi vet vokste Håkon opp på farens hovedsete i Selva i Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden.

    Håkon var gift, men hustruens navn er ukjent. Han hadde fire barn:
Grjotgard Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel.
Herlaug Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel.
Sigurd Håkonsson Ladejarl, far til Håkon Sigurdsson Ladejarl, norsk enehersker 970-995.
Åsa Håkonsdatter. gift med kong Harald Hårfagre.

    Håløygjarlenes flytting til Trøndelag.
    Hålogalendingen Ottar har i sin beretning til den engelske kong Alfred den Store gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Men skattlegging av, og handel med finnene ga enorme inntekter, spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig) tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tiden var "hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon", og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.
    Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at Håkons far, Grjotgard, etablerte sitt hovedsete i Selva hvor han kunne kontrollere innløpet til Trondheimsfjorden med de rike jordbruksbygdene. Også herfra ble det drevet handel med friserne i Nordvest-Tyskland og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningsidé.
    I denne situasjonen møter Håkon den østnorske kong Harald Hårfagre. Historikeren Andreas Holmsen hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser. Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade mens Harald dro til Vestlandet og tuktet småkongene der. En solid allianse til begges fordel. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa.

    Håkons liv.
    Kildene til de tidlige ladejarlene er usikre og delvis motstridende Håkon antas å ha vokst opp på farens hovedsete, gården Sålva (Selva) i Agdenes. Som voksen kan han ha bodd på Ørlandet på nordsiden av Trondheimsfjorden. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de 8 kongedømmene i Trøndelag. ("Det blir fortalt at Håkon Jarl Grjotgardsson kom til kong Harald ute fra Ørlandet (utenfra Yrjar, norrønt: útan af Yrjum) og hadde med mange folk til hjelp for kong Harald.")
    Håkon slo seg etter dette ned på Lade ved Trondheim og la grunnlaget for Ladejarlenes makt gjennom inngifte i flere av høvdingættene i området. Ætten var i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover.

    Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidligere Firda-jarlen Atle Mjove (Atle jarl). Dette nevnes i Háleygjatal:
      "På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,
        Frøys ætling gav på Fjaler livet hen i larm av sverd.
        Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,
        og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod."
    Dødsfallet i kampen mot Atle stadfestes både i Heimskringla og i Fagrskinna, men bakgrunnen for kampen er vidt forskjellige.

    Kilder.
    Flere kilder nevner Håløygætten som Håkon stammet fra. Skalden Øyvind Skaldespiller diktet sent på 900-tallet diktet "Háleygjatal" som et hyldningsdikt til Håkons sønnesønn Håkon Sigurdsson og hvor slekten føres tilbake i 27 slektsledd til de norrøne gudene Frøy og Ty. Det historiske holdet i dette diktet er svært tvilsomt, det regnes mer som en legalisering av håløygættens jarle- og kongeverdighet på lik linje med "Ynglingatal"s legalisering av Ynglingeætten som Harald Hårfagre tilhørte. Avstamning fra de norrøne guder måtte verifiseres for den som skulle ha kongemakt i Norge og en slik verifisering fikk man gjerne gjennom denne typen propagandadiktning.
    Ottars beretning til kong Alfred den Store har gitt gode opplysninger om håløygættens næringsvirksomhet.
    Landnåmabok henviser to steder til at Håkons far Grjotgard bodde på Selva i Agdenes.
    I Heimskringla (Harald Hårfagres saga) framstiller Snorre det som om Håkon kom til kong Harald med sine menn og tilbød ham sin hjelp, mens Fagrskinna gir en helt annen versjon av Håkons stilling. Her fortelles det at kongens menn hadde blitt jaget bort av Atle Jarl i Sognefylke. Kongsmennene flyktet nordover til Trøndelag og fikk veitsle hos Håkon på Lade (Veitsle, norrønt veizla eller gjesting betegnet i middelalderen fritt underhold for kongen og følget hans i det distriktet de oppholdt seg når de var ute på reise i riket.) Det vil si at Håkon allerede på dette tidspunkt var etablert i et maktsentrum på Lade. Harald ga etter det Sognefylket til len for Håkon. Håkon samlet en hær og dro mot Atle. I denne kampen mellom Håkon og Atle ble begge drept.
    Det er hevdet (av historikeren Johan Schreiner) at Håløygjarlene hadde etablert sin makt rundt Trondheimsfjorden allerede før kong Harald kom, og Schreiner fester i så måte mest lit til Fagrskinnas beretning.» 2

 

  1. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 7-9, 12, 38. Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426, 445; Bind 2, side 90, 94, 99. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 54. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 527. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05