Biografi - Biography

Dronning.
Født 12.04.1116.
Død etter 25.12.1156.

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Richeza av Polen (russisk Bolesawówna) (* 12.04.1116 - † etter 25.12.1156) var en polsk prinsesse fra Piast-familien. Hun ble gift tre ganger, i første og tredje ekteskap var hun dronning av Sverige, mor til den danske kongen Knud V og svigermor til hans etterfølger Valdemar I.
    Richeza var eldste datter til Boleslaw III den Skjevmunnede (* 1085 - † 1138) og hans andre hustru Salome Berg-Schelklingen (* ca. 1100 - † 1144).

    Første ekteskap med prins Magnus av Danmark.¥
    Hennes far søkte en allianse med den danske kongen Niels og giftet henne allerede i 1127/28 med den danske prinsen Magnus, som hadde blitt valgt til konge av Sverige. Omkring1130 fødte hun sønnen Knud. Imidlertid kunne Magnus ikke hevde seg mot Sverker I og måtte forlate Sverige i 1130. I 1131 myrdet han Knud Lavard, en konkurrent til den danske tronen. Han falt i 1134 i slaget ved Fodevig mot Knud Lavards halvbror Erik Emune, som ble konge av Danmark etter drapet på kong Niels i Schleswig.

    Andre ekteskap med prins Volodar Glebovich av Minsk.
    Richeza kom tilbake til Polen som enke, der hennes far i 1135/36 giftet henne med Volodar Glebovich (* ca. 1090 - † etter 1167), prins av Minsk og Grodno fra Rurik-dynastiet, som på grunn av stridigheter om tronen i hans hjemland var i eksil i Polen. Dette ekteskapet tjente til å konsolidere en allianse mellom Polen og Minsk mot Danmark og Kievan Rus. Hennes sønner, Vladimir (som etterfulgte sin far som prins) og Wasilko samt datteren Sophie av Minsk ble født. I 1145 ble ekteparet skilt og Richeza kom tilbake til Polen med sin datter, hvor hennes bror, Vladyslaw II, nå regjerte. Skilsmissen var muligens relatert til det faktum at alliansen med Kievan Rus, hvis makt allerede var på vei ned etter Vladimir Vsevolodovich Monomakhs død i 1125, ikke lenger virket nødvendig.

    Tredje ekteskap med kong Sverker I av Sverige.
    I 1148 døde Ulvhild Håkonsdotter, hustru til Sverker I, som hadde drevet Richezas første ektemann fra Sverige. Litt senere giftet Sverker seg med Richeza, muligens for å legitimere kravene på den svenske tronen. For Richeza gjorde dette ekteskapet det mulig, som dronning av Sverige, å støtte sin sønn fra hennes første ekteskap, som hadde blitt konge av Danmark som Knud V i 1146. Knud, var etter Erik III's abdikasjon, ikke eneste kandidat til å bli hans etterfølge. Han regjerte først sammen med sin fetter, Svend III. Men etter deres felles vendiske korstog brøt det ut tvister i 1148. Knud flyktet til Sverige i 1150 og giftet seg med sin stesøster Helena Sverkersdotter.
    I 1154 ble Richezas datter, Sophie, trolovet med Valdemar, sønn til Knud Lavard. Han hadde overgitt Svend III og støttet nå Knud. Knud og Valdemar ble valgt som samkonger og Svend ble sendt i eksil. I 1157 ble Knud myrdet av sin rival Svend, som hadde kommet tilbake fra eksil, men han ble beseiret av Valdemar samme år.
    Valdemar I, som nå var enehersker, giftet seg med sin brud, Sophie. Blant Richezas barnebarn fra dette ekteskapet var det to danske konger, en svensk og en fransk dronning.
    I Sverkers siste år ble hans stilling som konge svekket. Han ble myrdet julen 1156. Richeza overlevde hans død, men nevnes ikke lenger i kildene.
    I ekteskapet med Sverker fikk hun sønnen Burislev Sverkersson. Muligens var hun også mor til Sune Sik, Ingrid Ylvas far.» 1

    Antagelig fra «Politiken's Danmarks Historie», Bind 3 (1969):
  «Samtidig med at kong Niels I Svendsson den Gamle forenet seg med Polens hertug i et angrep på Pommern, ble et giftemål avtalt mellom Boleslaus datter Richiza (Richeza, Ryksa, Rixa) og Niels' sønn, Magnus. De giftet seg 1129-30. I dette ekteskapet fikk Richiza sønnen Knud, senere kong Knud III Magnusson. Prins Magnus falt ved Fotevig i 1134.
    Richiza giftet seg så igjen før 1140 (muligens 05.06.1135) med en russisk fyrste, Valedar, kanskje Vladimir Vesvolodovic, etterkommer til Vladimir Monomach i Novgorod, dette ifølge «Dansk Biografisk Lexikon». Novgorod-slekten hadde i et par generasjoner vært nær knyttet til de nordiske kongeslekter, og søkte også forbindelse med Richiza's polske familie. Den senere dronning Sophie var en datter i dette ekteskap. I sin stamtavle over de danske konger kaller Abbed Vilhelm Sophies far «Valedar, russernes konge».
    Hun giftet seg tredje gang etter 1139 med kong Sverker I den Eldre av Sverige som døde i 1155. Som i Richiza's første ekteskap synes også hennes tredje forbindelse å ha hatt politiske motiver. Kong Sverker ville muligens gjennom henne trekke de folk til seg som i sin tid hadde sluttet seg til Magnus, da denne var Herre i Väster-Götland, og Richiza håpet vel at hennes sønn, Knud, skulle få støtte hos stefaren. Han søkte da også til Sverige under sin vekslende lykke som dansk tronkrever. Sverker og Richiza hadde sønnen Bulislaw (Boleslaw), han fikk etter sin far gods som gikk i arv til halvsøsteren Sophie og derved til den danske kongeslekt.» 2

    Fra «Dansk biografisk Lexikon»:
  «Richiza, 1106– , dansk, senere svensk, Dronning, ogsaa kaldet Sventoslawa, skal være født 12. April 1106 og var Datter af den krigerske polske Hertug Boleslav III Krzywousty (d. 1138) og dennes 1. Hustru, den russiske Prinsesse Zbyslawa. Boleslav forenede sig med Kong Niels af Danmark imod Fyrst Vartislav af Pommern, og Forbundet stadfæstedes ved Trolovelse mellem R. og Niels’ Søn Magnus (XI, 45). Brylluppet stod med Pomp og Pragt i Ribe (o. 1127). I Ægteskabet med Magnus fødte R. Sønnen Knud, den senere Konge, vistnok ogsaa Sønnen Niels og en Datter. Da Kong Niels under Kampen med Erik Emune gjorde Magnus til Medkonge, var R. for saa vidt dansk Dronning; men snart blev Magnus fældet ved Fodevig (1134), og R. maa dernæst være draget tilbage til Polen.
    Senere ægtede hun en russisk Fyrste, vistnok Volodar Gljebowitsch, Herre til Gorodek og Minsk (efter andre Vladimir af Halicz). I dette Ægteskab fødte R. Datteren Sophie.
     Men da hendes Søn af første Ægteskab, Knud, optraadte med Krav paa Danmarks Krone (1146), har hun indfundet sig for at staa ved hans Side. Snart drog hun dog til Sverige som Sverker I’s Hustru, skjønt hendes russiske Ægtefælle endna levede. Med Sverker fik hun Sønnen Boleslav (Burisleif), der senere optraadte imod den svenske Konge Knud Eriksen; efter en gammel Beretning faldt han i Kampen, men muligvis kan han være undkommen til Danmark. Han skulde i saa Fald være Folkevisens ulykkelige «Buris», og «Liden Kirsten» maatte da være hans Halvbroders, Kong Carl Sverkersens, Enke Christine, Datter af Stig Hvide (VIII, 195) og Søsterdatter af Valdemar I. Sverkers Søn Sune Syk har. maaske ogsaa haft R. til Moder. I Sverige modtog R. sin Søn Knud, da han maatte flygte fra Danmark (1150), og senere, da han var Samkonge med Valdemar. Snart efter blev Sverker myrdet (1156), og R. synes at have overlevet ham. Formodentlig har hun atter taget Ophold i Danmark, hvor hun da ogsaa har oplevet, at hendes Søn Knud blev myrdet, men tillige, at hendes Datter Sophie ægtede Valdemar I; noget bestemt ved man imidlertid ikke om hendes senere Dage.
    Saxo, ed. Müller. Antiquités Russes I, 483 f.Aarh. f. nord. Oldkynd. 1897, S. 337 f.
    Hans Olrik.» 3