Volodar Glebovich av Minsk
1090?-(1167..)
Prins.
ff
Vseslav Bryachislavich den Synske av Polotsk. Født omkring 1029. Død 24.04.1101. Prins, storfyrste. |
mf
Yaropolk Izyaslavich av Kiev. Født før 1050. Død 22.11.1087. Fyrste. |
||
f
Gleb Vseslavich av Polotsk. Død 13.09.1119. Prins. |
m
Anastasia Jaropolkowna av Kiev. Født 1074. Død 08.01.1159. Prinsesse. |
||
Gift |
Richeza Boleslausdatter av Polen.
Dronning.
Født 12.04.1116. Død etter 25.12.1156. |
||
Sophie av Minsk.
Dronning.
Født omkring 1141. Død 05.05.1198. |
Prins.
Født omkring 1090.
Død etter 1167.
Levde omkring 1140.
Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
«Volodar Glebovich av Minsk var en prins i Minsk som tilhørte det såkalte
Polotsk-dynastiet (eller Polotski) etter den hviterussiske byen og fyrstedømmet Polotsk, hvorfra
den stammer.
Han var sønn til Gleb Vseslavich av Minsk († 1119) og Anastasia, en datter til
Yaropolk Izyaslavich. Volodar († etter 1167, muligens i 1176).
Volodars familie hadde lenge vært i konflikt med storprinsen i Kiev, Vladimir Monomach, som i 1113 (ifølge noen opplysninger 1119) erobret Minsk fra Volodars far. Senere hadde de gjenværende besittelsene til Polotsk-dynastiet blitt erobret av Vladimirs sønn Mstislav I av Kiev og dets medlemmer ble tvunget i eksil blant annet til Konstantinopel. Etter Mstislavs død i 1132 kollapset imidlertid Kiev-imperiet sakte og Polotsk-dynastiet kunne komme tilbake til den russiske politiske scenen.
Volodar giftet seg 05.06.1135 (sannsynligvis i eksil i Polen) med Richeza av Polen, dronning av Sverige og datter til Boleslaw III den Skjevmunnede og enke etter den danske prinsen og kortvarige kongen Magnus I av Sverige, som året før falt i slaget ved Fotevik. Volodar og Rikissa fikk datteren Sofia av Minsk, som senere giftet seg med Valdemar den store i Danmark.
Ekteskapet til Volodar og Rikis var et politisk grep av faren rettet mot den daværende alliansen mellom Erik II Emune fra Danmark og etterkommerne til Monomach. Siden flere sentrale aktører i denne konflikten døde og Monomienes posisjon i Russland sterkt ble svekket, falt også grunnlaget for ekteskapet, som derfor ble oppløst i skilsmisse, hvoretter Rikissa giftet seg med Sverker I av Sverige.
Misforståelse.
I gammel historieforskning ble Volodar vanligvis forvekslet (blant annet av Nikolaj
von Baumgarten) med den halvmytiske prinsen Vladimir Vsevolodic av Novgorod!»
1
Tidligere benyttede kilder:
-------------------------------
Sophie, gift med Valdemar I Knudsson den Store av Danmark, var datter til den
polske hertugdatteren Richiza (Richeza, Ryksa, Rixa) Boleslawsdatter i hennes annet
ekteskap med fyrsten Vladimir (Valedar, Volodar). Det er omstritt hvem denne Vladimir var.
Den svenske «Nationalencyklopedin» oppgir følgende om Sophie, dessverre uten
kildeangivelser:
«Sofia (da. Sophie), d. 1198, dansk drottning, dotter till furst Volodar av Minsk [i
Hvit-Russland] och Rikissa (sedermera svensk drottning). S. förmäldes 1157 med Valdemar I
(den store) av Danmark. De fick sönerna Knut Valdemarsson och Valdemar II Sejr och sex
döttrar, bl.a. Ingeborg, som förmäldes med Filip II August av Frankrike, och den svenska
drottningen Rikissa. Sedan gemålen 1182 dött bortgiftes S. av dynastiska skäl med lantgreve
Ludvig av Thüringen men försköts efter en tid och återvände till Danmark.»
I «Europeischen stammtafel» har jeg fått oppgitt at det skal finnes følgende fotnote:
«Die Frage der Abstammung die Fürstin Sofia in den letzten Generation ist strittig. Nach Jan
Gallen: "Vem var Valdemar den stores Drottning Sofia" in Det nordiske Historikermøde i
København 1971 Beretning, pp 80-81, war sie die Tochter den Fürsten Wolodar von Minsk,
als welche in den nordische Tafeln den freundlichen Hinweis von Dr Hans
Gillingstam/Stockholm erscheint. Dr Edvard Ryner/Pyrcyase hat der Frage zuletzt
unentscheiden gelassen (Krolevna Szwedska Marianna na Tronie Zachnodia Pomerskin u
Lattech 1238-1252, p18, in; Zapinski: Histoyczne tomas XLV, 1980).»
I «Die Nachkommen Karls des Grossen» av Erich Brandenburg oppgis også at hennes far var Wolodar, fyrste av Minsk i 1150 og av Gorcdez i 1158, død etter 1167.
Mogens Bugge hevder at Erich Brandenburgs påstand ikke kan være riktig. Han påstår i stedet at hun var datter til Vladimir av Halicz som døde omkring 1144. Som far til Vladimir oppgir han fyrst Vsevolod av Novgorod, død 11.02.1136, gift i 1123 med en datter til fyrst Swiatoslaw (Swiatoscha) av Lutzk. Bugge viser til at NPT (Norsk Personalhistorisk Tidsskrift) - 3 s. 440, C 8 og I. 7 - korrekt oppgir Sophies far å være Vladimir av Halicz, men hevder at NPT så feilaktig gjør Vladimir til sønn av ovennevnte Wolodar i stedet for Vsevolod.
Utdrag fra «Dansk Biografisk Leksikon»:
«Sophie, ca. 1141-98, Dronning. F. ca. 1141, d. 5. Maj 1198, begr. i Ringsted. Forældre:
Fyrst Vladimir (el. Valedar) av Novgorod (d. ca. 1141) og Richiza. Gift 1) 1157 med Kong
Valdemar I. 2) med Grev Ludvig af Thüringen.»
I sin stamtavle over de danske konger kaller Abbed Vilhelm [ca. 1125-1203] Sophies far «Valedar, russernes konge». Abbed Vilhelm levde samtidig med Sophie og kong Valdemar og hadde rimeligvis god kunnskap om Sophies herkomst.
Om Abbed Vilhelm av Ivan Boserup:
ABBED VILHELM SØGER RÅD HOS PAVE CØLESTIN
OMKRING DEN ÆLDSTE DANSKE SELVBIOGRAFI (Vilh., Ep. II 47)
[pp. 9-28 in : Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger, Bind 31, 1992]:
«Abbed Vilhelm af Æbelholt, ca. 1125-1203, var en af de mest farverige personligheder
i Valdermartidens Danmark. Som ung regelbunden augustiner-kannik, canonicus regularis,
ved Ste.-Geneviève-kirken i Paris synes han at have udvist så stor selvstændighed, at han
kom på kant med sin abbed, og pave Alexander III måtte nedsætte en særlig kommission for
at få udredt trådene i den vanskelige sag. Vi kender ikke kommissionens konklusioner eller
pavens dom, for i vore kilder henvises der kun indirekte til konflikten, men da biskop Absalon,
som måske havde lært Vilhelm at kende tidligere, inviterede ham til Danmark for at blive
abbed, tog han imod indbydelsen. Vilhelm kom hertil i 1165, satte skik på klosteret på Eskilsø i
Roskilde fjord og overflyttede det sidenhen til Æbelholt i Nordsjælland, hvor naturbetingelserne
var gunstigere. Sideløbende med at han styrede sit efterhånden blomstrende kloster,
fungerede han i kongens og i Ærkebiskop Absalons diplomati. Vilhelm måtte udstå megen nød
og modgang som klosterleder, og han synes ofte at have overvejet at vende hjem igen til
Frankrig. Han døde to år efter sin ven og velgører Absalon. Pave Honorius II ophøjede ham til
helgen i 1224.»
2