Bjørn Haraldsson Farmann
-0927
Konge.
Gift |
. | ||
Gudrød Bjørnsson.
Konge.
Død mellom 963 og 968 i Tønsberg. |
Konge.
Død 927.
Jeg har valgt å frikoble biografien til Bjørn Haraldsson Farmann – farfars far til Olav II Haraldsson den Hellige – fra hans mulige far – Harald Hårfagre – omtalt som en hans sønner av Snorre flere hundre år senere!
" |
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«36. Bjørn, kong Haralds sønn, rådde da i Vestfold, han satt for det meste i Tønsberg
og var lite på hærferd. Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og
lenger nordfra i landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip
ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han
syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann,
rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han
fikk en sønn som het Gudrød.
En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og
trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne – underkongene delte
landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn
Harald selv. Det endte med at Eirik gikk til angrep. Om kvelden, da Bjørn og hans menn satt
ved drikken, omringet de huset. Bjørn falt der.
Bjørn ligger i Farmannshaugen ved Tønsberg.»
Fra «Store norske leksikon»:
«Bjørn Farmann var ifølge kongesagaene konge i Vestfold på første halvdel av
900-tallet. Han skal ha vært sønn av Harald Hårfagre.
Halvbroren, Eirik Blodøks, skal ha overfalt og drept Bjørn på kongsgården Sæheim
(Sem) ved Tønsberg, trolig rundt år 930. Sagnet sier at han ble gravlagt i Farmannshaugen på
Sem, men utgravningene i 1917–1918 viste at den var en tom grav. Bjørns sønn Gudrød var
ifølge Snorre farfar til kong Olav den hellige.»
Fra Wikipedia:
«Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han
fikk, er ukjent. I "Historia Norvegiæ" sies det at han hadde 16 sønner. "Ågrip" og
"Fagrskinna"gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter
"Historia Norvegiæ " var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den
eldste. Etter "Fagrskinna" var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga
arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til
et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange
av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.
Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald
Hardråde var etterkommere etter Harald Hårfagre.
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor
skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes
som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek
Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson,
Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann,
Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød
Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var
hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise,
Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon
Adalsteinsfostre).»
1