Biografi - Biography

Rikshovmester.
Født omkring 580.
Død 27.02.640.

    Fra norsk Wikipedia (modifisert):
  «Pipin av Landen, også kjent som Pipin I, Pipin den Eldre eller Pipin den Gamle (* ca. 580 † 27.02.640), var rikshovmester ("maior domus") i det frankiske riket Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca. 623 til 629, da Dagobert avsatte ham. Han fikk tilbake sin posisjon da Dagobert døde i 639 og beholdt den til han selv døde i 640.»

"

T.v. Byste av Pipin av Landen. T.h. Pipin og hans samtidige Remaclus, Palais Provincial, Liège (Wikipedia).

  «Pipins far het Karloman i henhold til Fredegars krønike, den fremste kilden til Pipins liv. Hans tilnavn kommer fra hans sannsynlige fødested, Landen, et sted i dagens Belgia. I henhold til historikeren Godefroid Kurth var det først på 1100-tallet at krønikene i grevskapet Brabant begynte å knytte hans navn til denne lokaliteten. Han synes å ha eid eiendommer i Moseldalen og Liège.

    Ved at hans datter Begga ble gift med Ansegisel, en sønn til Arnulf av Metz, ble de to ledende slektene pipinidene og arnulfingene forent, noe som ga vekst til en slekt som til sist kom til herske over Frankerriket som karolingerne. Han var morfar til Pipin II av Herstal, den mektigste av rikshovmestrene, og hvis sønn var Karl Martell.

    Pipin var herre over en større del av Brabant og guvernør av Austrasia da rikets konge, Teodebert II, ble beseiret av Teoderik II, kongen av Burgund. Den sterke og dominante politiske figur i Austrasia og Burgund gjennom en rekke år var dronning Brunhilda ved å være regent i sine sønners og sønnesønners navn. Brunhilda var en effektiv hersker, men hennes kraftfulle personlighet førte henne inn i konflikt med andre merovingere, kirken og andre adelige.

    I 613 døde Teoderik II av Austrasia av sykdom, og alle hans fire sønner hadde etter frankisk lov og skikk rett til å arve en del av hans rike, men Brunhilda hadde bestemt å gi alt til Sigebert II, Teoderiks eldste sønn, som fortsatt var mindreårig, omkring elleve år gammel. Adelen i Austrasia og Burgund opponerte mot Brunhilda, oldemor og regent for den unge kongen, som var svært mislikt. De henvendte seg til Klotar II av Neustria for støtte, og hvor de ga løfte om ikke å kjempe til dronningregentens forsvar, men i stedet å anerkjenne Klotar II som den rettmessige regent og verge for den unge konge. Fremst blant adelen var Warnakar II, Rado, Arnulf og Pipin. De to sistnevnte, Arnulf og Pipin, ble beskrevet av Fredegar som "de to mektigste stormenn i Austrasia" og de gjorde en del avtaler med Klotar ved Andernach. Rado ble bekreftet som rikshovmester i Austrasia og Warnakar i Burgund, noe som kan oppfattes som at Klotar ville holde Pipin borte fra utøvende makt. Rado døde i 617, og da ble posisjonen som rikshovmester i Austrasia tilgjengelig. Pipin fikk ikke sin belønning før i 623 da han ble utnevnt til "major" (rikshovmester) i Austrasia etter at Klotar gjorde sin unge sønn Dagobert I til konge der. Arnulf, Pipins livslange venn, ble utnevnt til rådgiver for den nye kongen ved siden av ham.
    Arnulf styrte byen Metz som dens biskop og gjennomførte kirkereformer. Pipin sendte sine døtre i klostre, en av dem, Gertrude, grunnla klosteret Nivelle i distriktet Brabant, nabolaget til Landen. Arnulfs sønn Ansegis, som var rikshovmester for unge kong Sigebert, ble gift med en datter til Pipin som senere krøniker kalte Begga. Fra dette ekteskapet ble den andre Pipin født, kjent av historikerne som Pipin II av Heristal.
    Pipin ble rost av sine samtidige for godt styre og kloke råd. Selv om noen av hans fiender forsøkte å vende kongen mot ham, ble deres sammensvergelser avslørt og han beholdt et godt forhold til kongen fram til 629 da han av ukjente grunner trakk seg tilbake (eller ble tvunget til å trekke seg) til sine eiendommer. Der ble han værende i det neste tiåret fram til Dagoberts død i 639.
    Han kom da tilbake til makten, sammen med sin allierte, biskop Kunibert av Köln, som rikshovmester for arvingen kong Sigebert III og for å overvåke fordelingen av besittelsene mellom Sigebert, hans bror Klodvig II og hans stemor Nanthild som styrte som regent for Klovis i Neustria og Burgund. Sigeberts andel av arven ble overgitt i minnelighet, delvis grunnet vennskapet mellom Pipin og rikshovmesteren av Burgund, Aega, Pipin og Arnulfs etterfølger som fremste rådgiver for kongen. Kunibert, biskopen av Köln, mottok skatten(?) på Compiègne og brakte den tilbake til Metz.

    Pipin var gift med Itta. Etter hans død grunnla hun klosteret i Nivelles hvor hun ble benediktinernonne. Hun døde 08.05.652 og ble helligkåret som helgen.

    Pipin døde i 640. Han var så populær i Austrasia at selv om han aldri ble helligkåret ble han listet som "salig" eller "velsignet" i en del martyrologier. Butler lister ham som "velsignet". Hans festdag var 21. februar.
    Han ble gravlagt i Landen, men hans levninger eller relikvier ble senere overført til Nivelles, hvor de nå er skrinlagt sammen med hustruen Itta og datteren Gjertrud. I noen av de gamle belgiske martyrologiene er han også oppført som hellig, og det gjør han også i et litani publisert etter myndighet av erkebiskopen av Mechelen/Malines. Hans minnedag er dødsdagen 21. februar. Hans attributter er ett sverd og en vekt.

    Etter at Pipin døde ville det ha vært naturlig at Pipins sønn, Grimoald, overtok som rikshovmester, men en mann ved navn Otto, som hadde vært lærer for prins Sigebert, var strategisk plassert for å dra personlig fordel av situasjonen.
    Med Pepins død ble Grimoald familiens overhode, den mektigste i Austrasia. På denne tiden gjorde Radulf, hertugen av Thüringen, opprør mot Sigebert III. Grimoald deltok i det påfølgende felttoget mot opprøret, men det ble en fiasko. Likevel lyktes Grimoald i å redde kongens liv og ble hans nære venn. Deretter, ved å fjerne sin rival, Otto, overtok han stillingen som faren engang hadde.+ 1