Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 790.
Død mellom 851 og 852.

    Ifølge «Codex de Roda» fra 900-tallet var han sønn til Jimeno av Pamplona og bror til García Jiménez av Pamplona, stamfar til Jiménez-dynastiet. Ingen andre kilder bekrefter dette.

"

T. v. Statue på Plaza de Oriente, Madrid (José Oñate, 1750–53). T. h. Klosteret San Salvador av Leure. (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Íñigo Arista (baskisk: Eneko) (* ca. 790 - † 851 eller 852) var en baskisk leder, regnet som den første kongen av Pamplona. Han antas å ha fått sin fremtredende rolle etter de lokale frankiske partisanenes nederlag i slaget ved Pancorbo i 816. Hans styre dateres vanligvis fra kort tid etter en karolingisk hærs nederlag i 824.

    Han er først nevnt av kronikører som en opprører mot emiratet Córdoba fra 840 til sin død et tiår senere. Husket som nasjonens grunnlegger ble han referert til så tidlig som i det 10. århundre med kallenavnet "Arista", som enten kommer fra baskiske "Aritza" ("eiken" som betyr "den fleksible") eller latinske Aresta ("den betydelige").

    Avstamning.
    Hvor Íñigo Arista kom fra er uklart. Det er også uenighet om hans fars navn. Et "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) bevart på Leyre beskriver ham som "Enneco ... filius Simeonis" (Íñigo sønn til Jimeno) og et annet Leyre-dokument angir i et minneord "Enneco Garceanes, que fuit vulgariter vocas Areista" (Íñigo Garcés [sønn til García], som ofte kalles Arista). Mange senere historikere har fulgt den ene eller den andre av disse, men det blir stilt spørsmål ved påliteligheten til begge på grunn av muligheten for senere forfalskning
    1100-tallskrønikørene Ibn Hayyan, som kaller ham og broren "ibn Wannaqo al-Bascunis", og Al-Udri som kaller ham "ibn Yannaqo", indikerer begge dermed at hans far også het Íñigo. Han sies av Rodrigo Jiménez de Rada (* ca. 1170 - † 1247) å ha vært greve av Bigorre, eller at han i det minste kom derfra, men det foreligger ingen samtidige bevis for dette.
    Det har blitt spekulert i at han var i slekt med García Jiménez, som mot slutten av 800-tallet etterfulgte sin far Jimeno "den Sterke" i å stå imot den karolingiske utvidelsen inn i Vasconia. Et annet dynasti Pamplona-monarker – "Jimena" – antas vanligvis å være i slekt med ham.
    Íñigo's mors navn er ukjent (hun kalles noen ganger Onneca, uten grunnlag), men det er kjent at hun også giftet seg med en lokal "muwallad"-herre, Musa ibn Fortun ibn Qasi, og at hun med ham hadde sønnen Musa ibn Musa ibn Qasi. Denne yngre Musa skulle bli overhode for Banu Qasi, hersker over Tudela og en av de ledende herrene i Ebro-dalen. Derfor handlet Íñigo og hans slekt ofte i allianse med Musa ibn Musa, et forhold som tillot Íñigo å utvide sin innflytelse over store områder i Pyrenéene, og han medvirket også i opprørene som førte til at Pamplona brøt med emiratet.

    Til makten.
    Familien kom til makten gjennom strider om frankisk og córdobansk innflytelse i Nord-Iberia. I 799 myrdet pro-frankiske snikmordere Mutarrif ibn Musa, guvernøren i Pamplona. Han var kanskje bror til Musa ibn Musa ibn Qasi og muligens også til Íñigo selv. Ibn Hayyan berettet at Abd al-Karim ibn Abd al-Wahid ibn Mugit i 816 startet et militært felttog mot den pro-frankiske "Guds fiende", Velasco Gascon, "Sahib" (herre) av Pamplona, som hadde forenet kristne og hedenske fraksjoner. De kjempet et tredagers slag der den pro-Córdoba-fraksjonen fordrev sine fiender og drepte Velasco, sammen med García López, en slektning til Alfonso II i Asturias, Sancho "kriger/ridder av Pamplona" og hedensk kriger som het "Saltan". Dette nederlaget til den pro-frankiske styrken ser ut til å ha gjort det mulig for den anti-frankiske Íñigo å komme til makten.
    I 820 skal Íñigo ha grepet inn i Aragon-grevskapet og kastet ut en frankisk vasal, greve Aznar I Galíndez, til fordel for García Galíndez, som ble Íñigos svigersønn. I 824 utførte en karolingisk styrke ledet av grevene Aeblus og Aznar Sánchez et felttog mot Pamplona, men ble beseiret i det andre slaget ved Roncesvalles.
    Tradisjonelt er dette slaget fremstilt som det som førte til kroningen av Íñigo som konge av Pamplona, men det er ingen direkte bevis for hans engasjement i slaget eller hans kroning deretter, og han er referert til av arabiske kronikører med samme tittel som ble gitt Velasco, "herre over Pamplona". Hans rike spilte kontinuerlig muslimer og kristne ut mot seg selv og mot hverandre for å opprettholde uavhengighet av andre makter.

    Opprør og død.
    I 840 ble Íñigos domener angrepet av Abd Allah ibn Kulayb, "wali" (guvernør) av Zaragoza, som ledet sin halvbror, Musa ibn Musa, til opprør. Íñigos sønn, García fungerte som regent, i samforstand med Íñigos krigerbror Fortún Íñiguez ("Fortun ibn Wannaqo"), som også var halvbror til Musa, og de sluttet seg til Musa i et opprør mot emiratet Córdoba. Abd-ar-Rahman II, emiren i Córdoba, startet et represaliefelttog i de påfølgende årene.
    I et slag i 843 ble Fortún Íñiguez drept, Musa, som hadde falt av hesten, ble tvunget til å flykte til fots, mens Íñigo og sønnen Galindo slapp unna såret. Flere adelsmenn, spesielt Velasco Garcés, overga seg til Abd-ar-Rahman. Det påfølgende året dro Íñigos egen sønn, Galindo Íñiguez, og Musas sønn Lubb ibn Musar til Córdoba, og Musa ble tvunget til å underkaste seg. Etter et kort felttog i 845 ble det oppnådd en generell fred. I 850 reiste Musa seg igjen i et åpent opprør, støttet av Pamplona, og utsendinger fra "Induo" (antatt å være Íñigo) og "Mitio", "Hertugene fra Navarrese", ble mottatt ved det franske hoffet

    Íñigo døde i det muslimske året 237 A.H., som er sent 851 eller tidlig 852, og ble etterfulgt av sønnen García Íñiguez som allerede hadde styrt riket under farens lange sykdom før han døde.

    Leyre, hovedklosteret i Navarra.
    I løpet av Íñigos levetid ble eksistensen til flere klostre over hele Navarra bekreftet, da Cordovan-presten Eulogius måtte bo i området i 848. I et brev skrevet til Wiliesind tilkjennegir Eulogius ikke bare at den baskiske lederen var en "christicola princeps", men han oppgir også navnene til tre klostre ikke langt fra Pamplona: Siresa, St. Zacharias og Leyre.
    Det ikoniske klosteret Leyre ble grunnlagt på 800-tallet og senere hevdet å ha blitt grunnlagt av kongen av Pamplona som ga land og eiendommer til det. Et dokument i klosterets arkiv viser at Íñigo skjenket byen og området Yesa til Leyre ("Ego rex Eneco concedo ..."), selv om ektheten til dokumentet er omstridt. Íñigo skal selv være gravlagt i klosteret etter sin død i 851/852.

    Hans hustrus (eller hustruers) navn er ikke nevnt i samtidige kilder, selv om kilder fra senere århundrer tildeler henne navnet Toda eller Onneca. Det er også en vitenskapelig debatt om hennes opphav, noen hypoteser antar at hun var datter til Velasco, herre over Pamplona (drept i 816), og andre gjør henne til en slektning til Aznar I Galíndez.

    Han var far til følgende kjente barn:
Assona Íñiguez, gift med sin fars halvbror, Musa ibn Musa ibn Qasi, herre over Tudela og Huesca.
García Íñiguez, regent og deretter Íñigos etterfølger som 'konge'.
Galindo Íñiguez, flyktet til Córdoba hvor han var en venn til Eulogius av Córdoba.
    Han hadde antagelig sønnen Musa ibn Galind, "Amil" av Huesca i 860, drept i 870.
En datter, gift med greve García el Malo av Aragón.

    Dynastiet som ble grunnlagt av Íñigo regjerte i omkring 80 år, og ble erstattet av et rivaliserende dynasti i 905. Til følge av inngifte stammet etterfølgende konger av Navarra fra Íñigo, men noen besskrivelser hevder feilaktig at de var etterkommere fra Íñigo i den direkte mannlige linjen.

    Han blir husket som grunnleggeren av nasjonen Navarra.» 1