Biografi - Biography

Phalzgreve.
Født omkring 905.
Død etter 949.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  »Gottfried (* ca. 905 - † 1. juni etter 949), phalzgreve av Lothringen (fransk: Lorraine), var greve av Jülichgau minst fra 924 til 936 og sannsynligvis til og med 949.
    En pfalzgreve var en høy embedsmann, tilsvarende lensfyrste, i de frankiske og tyske kongenes tjeneste. Han var kongens stedfortreder og forvalter av en pfalz (latin palatium, palass), det vil si en kongsgård der kongene allerede fra karolingisk tid oppholdt seg og utøvet sine funksjoner som dommere.

    Gottfried var sønn til Gerhard I av Metz (* ca. 875 - † 910) og Oda av Sachsen (* ca. 877 - † etter 952), en datter til Otto I, hertug av Sachsen fra Liudolfingene-familien og dermed en nevø til kong Henrik Fuglefangeren. Videre var han en yngre bror til Wigfried som var erkebiskop i Köln fra 924 til 953 og erkekansler for sin fetter kong Otto I fra 941.

    Det antas at hans hustru, Ermentrude (* 908/909), var den eldste datteren til Karl den Enfoldige, som sannsynligvis hadde hertugdømmet Lothringen ved den tiden og dermed var hans vasall-herre. Siden Karl ble avsatt i 923, både som konge og hertug, og ble tatt til fange kort tid senere, er det sannsynlig at bryllupet fant sted kort tid før Karl falt, spesielt siden de fem øvrige døtrene tilsynelatende ikke lenger var gift.

    I et ikke kjent tidsrom var Gottfried som phalzgreve av Lothringen hertugens representant. Reginar hadde stillingen fra 911 til 915, deretter Wigeric. Siden Wigeric døde før 922, og Karl ble avsatt 923, er det et kort tidsvindu der Gottfried kunne ha fungert som stedfortreder for sin svigerfar i Lothringen.
    Men siden Gottfried også var nevø til Henrik I, Otto I's fetter, og bror til Ottos nære rådgiver og senere kansler Wigfried, er det også mulig at denne posisjonen ble betrodd ham etter 923 til tross for hans tilknytning til den avsatte Karl. Det faktum at sønnen Gottfried selv var hertug av Nedre Lothringen i 959, og til å begynne med var stedfortreder for erkebiskop Bruno av Köln, Ottos bror og Wigfrieds etterfølger i begge stillinger, antyder at hans forbindelser med Sachsen var viktigere enn de med Vest-Franken.»

"

Delingen av det karolingske rike. Lothringen i fiolett i midten, Vestfrankerriket i rødt til venstre og Østfrankerriket i grønt til høyre (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia.
  «Lothringen (latin: Lotharii regnum) var et kongedømme i Vest-Europa i tidlig middelalder som etterfulgte det karolingske rike. Det besto av dagens Nederland, Belgia, Luxembourg, Nordrhein-Westfalen (Tyskland), Rheinland-Pfalz (Tyskland), Saarland (Tyskland), og Lorraine (Frankrike). Det har navn etter Lothar II som fikk de midtre delene av Frankerriket og deler av Italia etter sin far, Ludvig I. Da Lothar døde i 855 ble hans rike delt mellom hans sønner. Dette kunstige riket eksisterte fra 855 og til begynnelsen av 900-tallet
    Lothringen ble skapt ut av den tredelte delingen i 855 av kongeriket Mellomfrankerriket, som i seg selv var dannet av en tredeling av det karolingske rike ved traktaten i Verdun i 843. De to andre rikene var Øst-Franken og Vest-Franken, og konflikter mellom disse to over Lothringen hadde sin bakgrunn i at disse var de gamle frankiske hjemlandene til Austrasia, og besittelsen av dem hadde stor prestisje. Da Lothringen manglet en enkel historisk eller etnisk identitet, var samtiden usikre på hva de skulle kalle det. Det ble derfor "Regnum quondam Lotharii" eller "Lotharii regnum" ("kongedømmet [til] Lothars"). Det har gitt navn til det moderne nederlandske navnet på provinsen Lothringen. Det franske navnet for Lorraine er avledet fra det latinske betegnelsen.» 1