Håkon Håkonsson Unge av Norge
1232-1257
Medkonge.

>
ff
Håkon III Sverresson av Norge. Født omkring 1182. Død 01.01.1204 i Bergen. Konge.
fm
Inga fra Varteig. Født anslått 1185. Død 1234. Kongemor.
mf
Skule Baardsson av Norge. Født omkring 1189. Død 24.05.1240 ved Nidaros. Jarl/Hertug/Konge.
mm
Ragnhild ???. Hertuginne, dronning.
f
Håkon IV (Håkonsson) av Norge. Født 1204 på Falkenborg, Eidsberg. Død 15.12.1263 på Orknøyene. Konge.
m
Margrete Skulesdatter. Født omkring 1210. Død 1270 i Reins kloster. Dronning.

Håkon Håkonsson Unge av Norge. Født 1232. Død 1257. Medkonge.

Biografi - Biography

Medkonge.
Født 1232.
Død 1257.

    Håkon fikk kongenavn 8 år gammel på Øyratinget ved Nidaros i 1240.

    Hyllingen av Håkon unge var situasjonsbestemt og et åpenlyst trekk for å sikre dynastiet mot utfordreren hertug Skule. Tildeling av kongsnavn til sønner av regjerende konger, var samtidig et utilslørt fremstøt for å styrke arveelementet innenfor middelalderens kongedømmer.

    For sin sønn Håkon Unge fant Håkon Håkonsson en passende brud i Rikiza, søster til den svenske kong Valdemar Birgersson.

    Ti år senere ble hans bror Magnus Lagabøte gift med den danske kongsdatteren Ingeborg. Bryllupet avspeilte kongedømmets nye posisjon, med 1600 gjester i tre haller i Bergen. 1

    Fra norsk Wikipedia:
  Håkon Håkonsson Unge (* 11.11.1232 i Bergen - 05.05.1257 på Munkelivklosteret i Tønsberg) var formelt norsk samkonge i årene 1240-1257.
    Håkon Håkonsson med tilnavnet Unge var sønn til kong Håkon Håkonsson (* 1204 - 1263), som også ble kalt "Håkon Gamle", og dronning Margrete Skulesdatter (* ca. 1210 - 1270).

    Samkonge.
    Den norske tronarvingen Håkon Unge fikk kongsnavnet på Øyrating 01.04.1240, stadfestet 12.04.1240 ved en høytidelighet i Bergen. Dette var da hertug Skule gjorde opprør for å kreve det norske kongedømmet for seg selv, noe han mislyktes med.
    Håkon Håkonsson Unge overtok viktige og militære oppgaver i riksstyret. Han nevnes som "verdslig høvding" første gang i dokumenter i forbindelse med farens kroning i 1247, og han bar krone under prosesjon fra kongsgården til Kristkirken.
    Så snart han ble myndig, ble han med i kongens krets han var da samkonge også i gavnet. Han beseglet 06.10.1250 sammen med sin far en handelsavtale med Lübeck, som var representert ved Johann von Bardewik.

    Håkon ble gift med Rikitsa Birgersdatter av Bjälboætten i Oslo i 1251. Rikitsa var datter til den mektige svenske jarlen Birger Magnusson, grunnleggeren av Stockholm og far til to sønner som begge ble konger av Sverige. Han styrte selv som Sveriges reelle hersker som formynderregent fra 1248 og til sin død i 1266. Hennes mor var Ingeborg Eriksdotter.

    Ekteskapet var en dynastisk allianse mellom de norske og svenske kongedømmene og en forlengelse av fredsavtalen fra 1249 som sa "at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller den andre ikke trives eller tåles i den andres rike." Den nye norske utenrikspolitikk var blant annet å sette Danmark under press militært og politisk, og for at dette skulle kunne fungere måtte stridighetene mellom Norge og Sverige bilegges.

    Deres eneste barn var Sverre Håkonsson (* 1252 - 1261). Normalt ville lille Sverre ha vært berettiget til den norske tronen etter at Håkon Unges altfor tidlige død, kun 25 år gammel. Dette ble ikke aktuelt da Sverre døde som barn kun ni år gammel. Den norske tronen gikk da uansett til Håkon Unges bror Magnus Håkonsson, kjent som Magnus Lagabøte og senere hans sønner.

    Etter 1249 deltok Håkon Håkonsson Unge regelmessig på krigstokter i grenseområdene ved Göta älv. I 1255 forhandlet han med kong Ferdinand III av Castilla om ekteskapstraktaten for sin søster Kristin. Sommeren 1256 var han i hærtog i Halland og ut på høsten tok han et stort hærfang under enda et felttog. Han kunne åpenbart føre en nokså selvstendig politikk.

    I januar 1257 var det meningen at Håkon Unge skulle møte en utsending fra Ferdinand III vedrørende de spanske ekteskapsplaner for Kristin. Men han syknet hen, og døde på Munkelivklosteret (Olavsklosteret) i Tønsberg 5. mai.

    Han ble begravd i Hallvardskatedralen i Oslo. 2

 

  1. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 454; Bind 15, side 457. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 129.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05