Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 830.
Død 25.07.866.

    Robert «den Sterke» («le Fort») var greve av Tours, Auxerre og Blois og marki av Neustria.

    Han var vistnok sønn til Theodoret eller Wittekind III. Hans mor skal være Adelheid av Tours som var datter til greve Hugo av Tours.

    Robert skal ha vært gift med en Adelheid som muligens var datter til Ludvig «den Fromme». Det antydes imidlertid også at hun kan ha vært datter til Karl «den Skallede». Hun var hans annen hustru og skal ha vært søster til keiserinne Irmengard. Robert kunne ikke ha ektet henne før mot slutten av sitt liv. Hun kan derfor ikke ha vært mor til Odo og Robert, og da heller ikke til Richilde. Hennes ekteskap med Robert kan neppe ha funnet sted før 866. 1

"

Le duc Hugues le Grand i et slektstre av Robertians. Detalj av en belysning, Bibliothèque municipale de Besançon, 1300-tallet (Wikipedia).

    Det er ulike «bud» når det gjelder Roberts forfedre.

    I engelsk Wikipedia oppgis det (oversatt):
  «Det er usikkert hvem hans foreldre var. Mens svært lite er kjent om Robertian-familiens opphav har det kommet spekulative forslag.
   I følge ett var Robert sønn av Robert III av Worms. Langt mer spekulativt, hovedsakelig basert på bruken av navnet Robert eller lignende navn, er det blitt foreslått at hans familie hadde sin opprinnelse i Hesbaye-regionen i dagens Øst-Belgia, eller kanskje at den stammer fra familien Chrodegang fra Metz. Disse forslagene er imidlertid ikke etterforsket.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Robert the Brave (fransk Robert le Fort, latin Robertus Fortis, noen ganger oversatt som Robert den Sterke; † 15. september eller 25. juli eller 2. juli 866 i slaget ved Brissarthe) var greve av Tours, Paris og Anjou. Han kom fra den rheinlands-frankiske familien til Rupertines. Rupertines-grenen grunnlagt av ham kalles Robertiner, oppkalt etter ham. Han var stamfar til Maison de France, House of France. De franske konger fra kapetianernes hus og deres datterselskaper, husene til Valois og Bourbon, er uten unntak Roberts etterkommere i en uavbrutt mannlig linje.
    Roberts far var Rupert III, greve i Wormsgau og Oberrheingau, og hans mor Wiltrud av Orléans. Fra 837 til etter 840 var han, som etterfølgeren til sin bror Guntram, greve av Wormsgau; Så flyttet han til det vest-frankiske riket som da ble styrt av Karl den Skallede, til de eiendommene nær Orléans han arvet fra etter sin mor. Hans svoger Walaho IV fulgte etter til Wormsgau.

    I 852 ga Karl den Skallede Robert grevskapene Angers og Tours og stillingen som lekabt ved klosteret Marmoutier nær Tours; senere (866) ble han lekabt av klosteret Saint- Martin de Tours. Derved fikk han som skytshelgen for disse klostrene, i henhold til en skikk som var utbredt på den tiden rett til å disponere deres inntekter uten å bo der eller behøve å befatte seg med den åndelige ledningen. I 853 utnevnte Karl ham til kongelig budbringer (missus dominicus) for regionene Tours (Touraine) og Angers (Anjou). Som greve av Angers og Tours utøvde han funksjoner som motsvarte en markgreves.

    I 858 var han en av lederne for den aristokratiske opposisjonen mot Karl den Skallede, som ønsket at Ludvig den Tyske skulle overta Vest-Frankens krone. Samtidig var han motstander til Ludvig den Stammende, som var sønn og fremtidig etterfølger til kong Karl, og som Karl hadde gitt Ducat Maine som sitt nærmeste ansvarsområde. De opprørske adelsmennene, sammen med de facto autonome bretonerne, lyktes i å drive Ludvig den Stammende ut av Maine. Ludvig kom tilbake til farens hov. Dette måtte Karl finne seg i, da han var avhengig styrken til de opprørske adelsmennene i forsvaret mot bretonerne og normannerne. I 861 forsonet kong Karl seg med Robert og ga ham militærkommandoen over området mellom Seine og Loire ("ducatus inter Ligerim et Sequanam", ikke et "hertugdømme" i senere betydning av begrepet) og dermed ansvaret for kampen mot normannerne og bretonerne. I 862 oppnådde Robert en viktig fremgang i kampen mot den bretonske prinsen Salomo. Ludwig den Stammende var, som et resultat av denne utviklingen underlegen sin rival Robert, ikke i stand til å gjenvinne Maine. Han gjorde opprør mot faren, allierte seg med Salomo og plyndret Roberts grevskap Angers. Robert angrep de tilbaketrekkende motstandere, slo dem og vant tilbake byttet. Ludvig måtte flykte og underkastet seg sin far i 862. I 863 overga også bretonerne seg.

     I 865 ble det inngått et kompromiss mellom kong Karl, Ludvig den Stammende og Robert den Tapre. Robert avslo grevskapet Angers til Ludwig og mottok to burgundiske grevskap, Auxerre og Nevers, som kompensasjon.

    Året etter falt Robert i kamp mot Loire-normannerne i slaget ved Brissarthe.

    Hans første hustru het sannsynligvis Agane, mer er ikke kjent om henne.
    De hadde to barn:
En sønn som arver eiendommen i Bourgogne i 866
En datter, sannsynligvis Richildis, arving av Blois, gift med Theobald greve av Tours -
                                                       de er stamforeldrene til grevene av Blois og Chartres.

    Han ble gift 2. gang i begynnelsen av 864 med Adelaide (Aelis) av Tours, † etter 866, datter til greve Hugo av Tours (Etichonen) og Bava (Ava), enke etter Konrad I, greve av Aargau og Auxerre, greve av Linzgau (Welfen).

    De hadde sønnene
Odo (konge av Frankrike 888-898) og
Robert I (hertug, motkonge av Frankrike (922-923).» 2