Robert I den Modige av Frankrike
0866-0923
Hertug, motkonge.

>
       
f
Robert den Sterke av Tours. Født omkring 830. Død 25.07.866. Greve.
m
Adelaide av Tours. Død etter 866. Dronning.

Robert I den Modige av Frankrike. Født 866. Død 15.06.923 ved Soisson. Hertug, motkonge.
Gift .
Adela av Frankrike. Grevinne.
Gift Beatrice av Vermandois. Dronning.
Født omkring 880.
Død etter 930.
Hugo den Store av Paris. Hertug.
Født omkring 895.
Død 17.06.956.

Biografi - Biography

Hertug, motkonge.
Født 866.
Død 15.06.923 ved Soisson.

    Robert «le Vaillant» var hertug av «Ile de France».

    Da hans bror, kong Eudes døde, ble han hertug i Seine-Loire-landet.

    I 922 ble han valgt som motkonge mot Karl «den Enfoldige». Han falt 923 i slaget ved Soisson.

    "
Robert I i et slektstre av Robertians. Detalj av en belysning, Bibliothèque municipale de Besançon, 1300-tallet (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Robert I (født ca 865, død 15. juni 15.06.923) var en frankisk Robertiansk konge i det vestfrankiske riket. Han var sønn til Robert den Sterke, hertug av Anjou og bror til Odo, hertug av Paris.

    Capetians (franske Les Capétiens eller la Maison capétienne, 'The House of Capet') var en fransk kongefamilie som etterfulgte den karolingiske kongefamilien. De styrket rikets makt ved å skape et nytt regjeringssystem og ved å gi mindre makt til vasallene. De styrte kongeriket Frankrike fra 987 til 1328, og ga direkte arvinger til tronen i over 300 år.
    Familien stammer fra Robertianerne, med forgjengere som Robert den Sterke og Robert I av Frankrike. Huset Capet fikk sitt navn fra kallenavnet Hugo Capet, som var den første kongen i denne familien. "Capet" kom fra det faktum at Hugo, som abbed for Saint- Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, hadde på seg en kort kappe kalt cappa

    Gjennom sin bror Odo mottok Robert flere grevskap, inklusive grevskapet Paris, og ble også utnevnt til abbed "in commendam" ved mange klostre. Robert sikret seg selv stillingen som hertug av Frankerne, en viktig militær tittel. Da hans bror døde i 898, krevde ikke Robert brorens tittel som konge, men aksepterte den karolingiske pretendenten til tronen, Karl den Enfoldiges overhøyhet. Dette gjorde at han kunne beholde sine stillinger og eiendommer og fortsette å bekjempe vikingenes angrep.

    Freden mellom kongen og hans mektige rival varte til 921 da Karls styre, og spesielt hans svakhet for en viss Hagano, vekket en slik irritasjon blant presteskapet og mange av de mektigste adelsmennene at Robert tok våpen og fordrev Karl til Lothringen. Robert ble kronet til konge i Reims 28.06.922. Karl satt imidlertid opp en hær og gikk til motangrep, Ii nærheten av Soissons 15.06.923 kom det til sammenstøt. Robert ble drept i kamp, ifølge tradisjonen i en mann-til-mann-kamp med sin rival.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Kong Robert I var med stor sannsynlighet gift to ganger.
    Mor til sønnen Hugo Magnus het Beatrix. Hun anses generelt å være datter til greve Herbert I av Vermandois og dermed et medlem av den karolingiske familien. Denne antagelsen er imidlertid basert på tvilsomme bevis fra det 11. århundre, mens samtidskilder ikke gir informasjon om hennes opprinnelse.
    Hans andre hustru var trolig den Adela som nevnes i et kongelig charter fra 907, selv om hun ofte forveksles med en av hans døtre.
    Dette andre ekteskapet ga minst en datter som giftet seg med greve Herbert II av Vermandois.
    Robert I hadde en annen datter ved navn Emma, som giftet seg med hertug Rudolf av Burgund, som ble den nye kongen av Vest-Franken etter Roberts død. Emmas mor kan ikke identifiseres nøyaktig.
    Et av Roberts barnebarn var dux Hugo Capet, som ble konge i 987 og grunnla det kapetiske dynastiet.» 1

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 909. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26