Arduin III den Skallede av Torino
-0977?
Markgreve.

>
ff
Arduin (Harduoin) I .
     
f
Roger I av Auriate. Greve, markgreve.
 

Arduin III den Skallede av Torino. Død omkring 977. Markgreve.
Gift .
Manfred I av Torino. Markgreve.
Død omkring 1000.

Biografi - Biography

Markgreve.
Død omkring 977.

    Arduin den Skallede («Glabrio») var markgreve av Torino.

    Han nevnes ofte i klosterkronikken og kalles stadig «marchio».
    Kong Lothar gir ham
      «dum aliquando de Pavia veniret Taurinum cum uxore sua ...
        feria 4. quae est 13. dies mensis Novembris, pracceptum abbaciae Bremensis».
      («mens han en gang kom fra Pavia til Torino med kona ...
         onsdag som er den 13. dagen november, klosteret i Bremen»).
    Dette dokument må være av 13.11.950.

    Han dro med kong Berengar II til Attos beleiring foran Canossa og reddet Atto (hans svigerfar) ved list «ob id quia Atto socer erat filii sui».

    Antagelig fikk han grevskapet i 942 av kong Hugo etter Anskars død og Berengars flukt til Tyskland.

    Arduin var gift med en datter til Manfred av Mozezzo. De hadde også sønnene Arduin, Otto og Amizzone som ble biskop i Torino. 1

    "
Kongeriket Italia (781 - 1014). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Arduin den Skallede (italiensk: Arduino Glabrio, Glabrione eller il Glabro) († ca. 977) var greve av Auriate fra ca. 935, av Torino fra ca. 941/942 og markgreve av Torino fra ca. 950/964.
    Han plasserte sitt dynasti, "Arduinici", på et solid fundament og etablerte "Marca di Torino" gjennom erobringer og kongelige konsesjoner. "Chronicon Novaliciense", kronikken fra klosteret Novalesa, er den primære kilden for hans liv.
    Arduin var den eldste sønnen til Roger (regjerte ca. 906 - ca. 935), greve av Auriate, en frankisk adelsmann som immigrerte til Italia i begynnelsen av det tiende århundre. Middelaldergrevskapet Auriate bestod av en region avgrenset av Alpene, Po-elven og Stura, i dag regionene Saluzzese og Cuneese.
    Arduin etterfulgte sin far som greve av Auriate omkring 935, men han er ikke registrert som greve Arduin ("Ardoino comes") før 13.04.945, da han satt til doms ved et rådslag ("placitum") av greve Lanfranc i Pavia i nærvær av kong Lothar II.

    Grevskapet Torino.
    Omkring år 940 førte Arduin et felttog i Susa-dalen mot sarasenerne som okkuperte alpepasset. Han fikk kontroll over dalen, og brakte Novalesa tilbake under kristen kontroll. En gang mellom 941 og 950 ble Arduin utnevnt til greve av Torino. Etter at kong Hugo hadde forvist Berengar av Italia og avskaffet "Marca Ivrea" (som inkluderte Torino) i 941, er det sannsynlig at Hugo ga grevskapet til Arduin ved denne tiden. Torino var hovedsete for Arduin og hans dynasti fra dette tidspunktet.

    Forholdet til Berengar av Italia (markgreve av Ivrea).
    Etter at han ble forvist, flyttet Berengar til Otto I's hoff Tyskland, hvor han oppholdt seg fra januar 942. Han vendte tilbake til Italia kort tid senere og styrket sin stilling. I et diplom utstedt i Hugos regjeringstid (mars/april 945), omtales Berengar som Hugos "summus consiliarius" (høyeste rådgiver). Berengar var spesielt dominerende under den korte regjeringstiden til Hugos sønn og etterfølger, Lothar II av Italia, som var gift med Adelaide av Italia. I juni 948 ble Berengar beskrevet som Lothars "consors regni" (partner i kongeriket). Etter Lothars død (sannsynligvis med gift) ble Berengar konge av Italia 15.12.950. Arduin var på god fot med Berengar under hans politiske oppgang. 13.11.950 fikk han administrasjonen av klosteret Novalesa, formelt av Lothar, men sannsynligvis via Berengar.

    Forholdet til keiser Otto I.
    Arduin klarte også å være på god fot med Otto I, som tvangserstattet Berengar som konge av Italia. Da Otto I invaderte Italia, byttet Arduin side under beleiringen av Canossa og begynte å støtte Otto. Mange samtidige kilder diskuterer Arduins rolle ved beleiringen av Canossa, bl. a. Donizos Vita Mathildis. Arduin dyrket senere en ekteskapelig allianse med Adalbert Atto av Canossa, hvis datter Prangarda giftet seg med hans sønn og etterfølger, Manfred I. Som en belønning for hans støtte utnevnte Otto I senere Arduin til greve av Asti.

    Markgreve av Torino.
    "Marca di Torino" besto av grevskapene Auriate, Torino, Asti, Albenga og sannsynligvis Bredulo, Alba og Ventimiglia. Arduin er ikke registrert med tittelen "marchio" (markgreve) før i 964, så det er mulig at det var Otto I som utnevnte ham til markgreve av Torino. Alternativt kan Arduin ha blitt utnevnt til markgreve før dette, kanskje under omorganiseringen som fant sted under Lothars regjeringstid, men under Berengars ledelse.

    Felttog mot sarasenerne.
     Arduin var sikkert opptatt av sarasenerne som hadde okkupert Susa-dalen og etablert en base ved Fraxinetum i nabolandet Provence. Han kan ha utvist dem fra dalen i 940-41. Dertil erobret han sannsynligvis Albenga, Alba og Ventimiglia. Han deltok definitivt i krigene til Vilhelm I og Rotbold I av Provence mot sarasenerne fra Fraxinetum. I følge Liutprand av Cremona i sin "Antapodosis" ledet Arduin og Rotbold i 972 eller 973 det vellykkede angrepet på selve Fraxinetum. Vilhelm angrep i mellomtiden bortførerne av abbed Maieul av Cluny. I følge et senere forpliktende dokument fra 1041 tok han byene Tenda, Briga og Saorgio fra dem og ga dem bemyndigelser. Arduin er sist kjent i live 04.04.976.
    Til tross for at han repatrierte deres land fra sarasenerne, anklaget munkene i Novalesa – som hadde flyktet ved sarasenske inngrep i 906 og fortsatt var i Torino så sent som i 929 – ham for ikke å ha respektert deres rettigheter:
      "Ardoinus vir potens ... nobis tulit [vallem Segusinam] tantum ...
        erat plenus viciis ...
        superbia tumidus ... in adquirendis rebus alienis avaricie faucibus succensus."
      ("Ardoinus, en mektig mann ... tok oss bare [til Segusina-dalen] så mye ...
         var fullt av lidelser ...
         hoven av stolthet ... da han skaffet seg andres goder, ble han brent av begjærlighetens strupe.")

    Arduin giftet seg med en kvinne ved navn "Vmille i Necrologio Sanctæ Andreæ Taurinensis", sannsynligvis Emilia eller Immula.
    De hadde minst fem barn:
Alsinda, gift med Giselbert II († 993/1010), greve av Bergamo.
Richilda, gift med Konrad († 997), markgreve av Ivrea.
Manfred († ca. 1000), markgreve av Torino.
Arduin.
Otto.» 2

 

  1. Harry Breszlau: Jahrbücher des Deutschen Reiches unter Konrad II. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 334, se også nr. 337 og 338. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 96.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05