Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 899.
Død omkring 935.

    Mogens Bugge angir i «Våre forfedre» at han var greve av Rothenburg, Franken og Wormsgau, mens Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» oppgir at han var greve av Speyergau.

    Han var antagelig sønn til Eberhard, som igjen var sønn til Udo I Eberhard (Greve i Franken fra 889, onkel til kong Konrad I og død i 902). Eberhards enke ble med sine sønner i 983 tvunget av Adalbert I av Babenberg til å forlate sine arvegods og sine len, og trekke seg tilbake bak Spesshart. 1

"

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Werner V (* ca. 899 - † ca. 935) var en rhinsk frankisk greve i Nahegau, Speyergau og Wormsgau.
    Han er en av de tidligst dokumenterte forfedrene til det saliske dynastiet som ga tyske konger og keisere av Det hellige romerske rike fra 1024 til 1125.
    Werners opprinnelse er ikke endelig fastslått, hans foreldre var antagelig Werner IV (også kalt Walaho), som nevnes som greve av Wormsgau omkring 840 og hans hustru Oda, datter til den robertianske greven Robert III av Worms.
    Han arvet Worms-godsene etter at Odas bror, Robert den Sterke, forlot hjemmet og kom til makten i Vest-Franken.
    Werner og Odas datter, Wiltrud, ble gift med den konradinske adelige Eberhard († 902/03), greve i Niederlahngau og bror til Konrad den Eldre. Hun ble dermed tante til den fremtidige kongen Konrad I av Tyskland.

    Werner V nevnes første gang som greve i 906. Da han var i slekt med de mektigste frankiske dynastier, inntok han raskt en ledende posisjon i stamhertugdømmet, spesielt etter at Konrad I hadde blitt hertug og ble valgt til konge i 911.

    I følge den samtidige kronikøren Flodoards fikk han Reims kirkelige landområder i Pfalz konfiskert og biskopen av Speyer blindet.

    Werner var gift med Hicha (* ca. 905 - † 950), datter til hertug Burchard II av Schwaben og hans hustru Regilinde av Worms (Zürich?).
    Deres eneste sønn var Konrad den Røde, som ble utnevnt til hertug av Lothringen i 944.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Werner V (også Wernher) (* ca. 899 - † 920/935), greve i Nahegau, Speyergau og Wormsgau, er den første historisk håndgripelige salianeren.

    I begynnelsen av 900-tallet forsøkte greve Werner å utvide sitt territorium på bekostning av kirken. I løpet av de resulterende stridighetene med Speyers stift fikk han biskop Einhard I blindet i 913, noe om førte til hans død.
    I Remigiusland ved Kusel handlet han på lignende måte med eiendommer som tilhørte erkebispedømmet Reims.
    Kirkelederens voldsomme død ble undersøkt tre år senere ved synoden i Hohenaltheim av biskop Richowo av Worms på vegne av den pavelige legaten Petrus av Orte.

    Når det gjelder hans livsdata og familieforhold foreligger det imidlertid meget forskjellige antagelser. Følgende teorier finnes i litteraturen:

    Alternativ 1: (* ca. 899 i Wormsgau - † ca. 935).
    Sønn til greve Werner IV († trolig før 891) og en ukjent søster til kong Konrad I.
     Kilde: Andreas Thiele: "Erzählende genealogische Stammtafeln zur europäischen Geschichte".

    Alternativ 2: († etter 935).
    Plasseres av genealogiske årsaker mellom Werner IV og Konrad den Røde. Hans hustru kan være: Hicha von Schwaben, († etter 950), datter til hertug Burchard II.
    Kilde: Rüdiger E. Barth: "Der Herzog in Lotharingien im 10. Jahrhundert".

    Alternativ 3: († trolig 920).
    Ektemann til en ikke navngitt Konradinerinne og far til Konrad den Røde.
     Kilde: Detlev Schwennicke: "Europäische Stammtafeln".» 2