Biografi - Biography

Storprins.
Født omkring 940.
Død 997.

    Hertug av Ungarn 972 - 997.

    Gézas far, Taksony, var farfar til Stefanus den Hellige (979 - 1038). Selv ble han ikke døpt, men ga sin sønn og etterfølger, Géza, en kristen hustru, Sarolte. 1

"

T.v. Miniatyr av Geza, far til St. Istvan. T.h. Litografi av Josef Kriehuber etter en tegning av Moritz von Schwind, ca. 1828 (Wikipedia).

    Fra norsk (og noe svensk) Wikipedia:
  "Géza (* ca. 940 - † 01.02.997), sønn til storfyrste Taksony av Ungarn († 972), var storprins av Ungarn fra 971 til 997 av arpadenes slekt.
    Som tronfølger etter sin far Taksony stod Géza i 965 som hærfører i spissen av et ungarsk krigstog som han foretok sammen med bulgarertsaren Peter mot Bysants. Noe senere anførte han nok et felttog mot bysantinerne, denne gang sammen med Kiev-fyrsten Svjatoslav I. Da dette endte med et nederlag i 970 ved Arkadiopolis, oppgav ungarerne for lengre tid sine utenlandsfelttog.
    Samtidig følte ungarerne seg under press fra Vesten, da regentstyret i Bayern tok slutt i 967 og den unge Henrik II der selv grep tøylene som fyrste.

    Etter at Géza ble elevert til konge i 971, bestrebet han seg om at han og hans folk måtte bli døpt – dette var et prosjekt som han overtok etter sin far.
    Kort tid etter at han overtok regjeringsmakten giftet han seg, tyve år gammel, med Sarolt som ifølge tradisjonen var datter til Gyula, den transsylvanske vajda (leder av Transylvania i middelalderens Ungarn). Derved kunne Sarolt støtte Géza i hans styre.

    En av Gézas viktigste handlinger var at han sluttet fred med Otto I, den tysk-romerske keiser i Quedlinburg i påsken 973. Géza lot seg døpe og tok navnet Stefanus (István), som han ga videre til sønnen Vajk.
    Gezas barn ble oppdratt fra fødselen av som kristne. Barna var dels ovennevnte Stefanus, som senere ble konge av Ungarn, og to døtre, hvorav den ene giftet seg med dogen i Venezia,
    Deres sønn, Peter Orseolo, ble konge av Ungarn etter Stefanus.
    Gyula var allerede ortodokst døpt. Géza bad derfor keiser Otto I om å sende ham misjonærer. Otto utnevnte da munken Brun fra klosteret i Sankt Gallen til biskop for ungarerne.
    Høsten 972 ankom biskop Brun sitt nye tilsynsområde og døpte kong Géza, hvorpå også størstedelen av den ungarske adel lot seg døpe. Ved den katolske dåp tilnærmet Géza seg Vesten, og tilføyde dermed Bysants' bestrebelser om å vinne innflytelse blant ungarerne et tungt tilbakeslag. Misjonærene fortsatte arbeidet med å omvende ungarerne til kristendommen. Det var en prosess som pågikk inn i det følgende århundret, til 1061, da det siste hedenske opprøret fant sted.

    Også hva gjaldt det ungarske rikes indre struktur, videreførte Géza den kurs som hans far hadde staket ut. Géza fikk sitt overherredømme anerkjent av klanlederne, beslagla store deler av deres landbesittelser og innsatte stattholdere i deres borger. Til sitt eget sete valgte han Esztergom. Dessuten svekket han den ungarske krigeradel ytterligere ved å oppta stridsmenn fra andre land i sitt eget følge. Blant disse var det borgere fra tyrkiske steppefolk, og adelige fra det sørlige Tyskland. I tillegg drepte han en stor del av den utbredte Arpaden-klanen og andre innflytelsesrike klaner som motsatte seg sentraliseringsarbeidet, og begrenset dermed innflytelsen til hærforsamlingen.
    Den endelige binding til det Øst-Frankiske rike befestet kong Géza kort tid før sin død, idet han arrangerte ekteskap mellom sin sønn Stefanus I med den bayerske prinsesse Gisela i 995, søster til den fremtidige tyske konge Henrik II. Dermed var det også slutt på de krigerske sammenstøt med Bayern, sammenstøt som hadde pågått helt frem til 991 i området rundt Wien. Ved sitt eget andre ekteskap (ca 985) og det – riktignok kortvarige – ekteskap mellom hans datter og Boleslaw av Polen ville Géza utvikle de polsk-ungarske relasjoner, for å skape en kompenserende motvekt mot den tyske konges innflytelse." 2