Biografi - Biography

Hertug.
Død 04.05.1003.

    Hertug av Schwaben 997 - 1003. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Herman II (død 04.05.1003) tilhørte Conradine-dynastiet. Han var hertug av Schwaben fra 997 til sin død. Mellom januar og oktober 1002 forsøkte Herman II, uten hell, å bli konge av Tyskland.
    Han II var sønn til Konrad I. Det er imidlertid en del debatt om identiteten til Hermans mor. Hun sies ofte å være Reglint (eller Richlind), datter til Liudolf, hertug av Schwaben, og dermed et barnebarn til keiser Otto I. Andre hevder at hans hustru var Judith, datter til Adalbert av Marchtal (også kjent som Judith av Öhningen).
    I 997, etter Konrad I's død, etterfulgte Herman II sin far som hertug av Schwaben. Samme år fulgte Herman II keiser Otto III på hans andre italienske kampanje.

    Da Otto III døde uten arvinger i januar 1002, var Herman II en av mennene, sammen med Henrik II og Eckard of Meissen, som fremmet seg selv som kandidater til den tyske tronen. Både Herman II og Henrik II hevdet å stamme fra Henrik I Fuglefangeren av Sachsen, stamfar til det ottonianske dynastiet. Selv om Eckard var en mektig edel og militær leder, var han fjernere i slekt med ottonianerne Eckhard ble myrdet i april 1002 av saksere som motsatte seg hans kandidatur. Ifølge kronikøren Thietmar fra Merseburg støttet flertallet av de tyske adelsmennene, som samlet seg i Aachen i april 1002, inkludert den innflytelsesrike erkebiskopen Heribert av Köln, Herman II.
    Men hans rival, Henrik II, ventet ikke på adelsmannens godkjennelse. I stedet lot han seg selv salve og krones til konge av erkebiskop Willigis av Mainz 07.07.1002. (Herman hadde forsøkt, og mislyktes, i å hindre Henrik II i å komme fram til Mainz.) Herman nektet først å akseptere Henrik II som konge. Han gikk til militær aksjoner mot Henrik og hans støttespillere, blant annet i Strasbourg, hvor Hermans menn plyndret bispekirken.
    Men i oktober 1002 gjorde Herman II en rituell underkastelse (deditio) før Henrik II i Bruchsal. Herman aksepterte Henriks kongedømme og lovet å reparere skadene som ble påført Strasbourg. I julen 1002 var Herman til stede ved det keiserlige hoffet i Frankfurt, og signaliserte derved at han hadde fått et bedre forhold til Henrik II. 01.01.1003 krevde Henrik II at Herman skulle avstå kontrollen over det kvinnelige klosteret St Stephen i Strasbourg til biskop Werner av Strasbourg..

    Han giftet seg med Gerberga av Burgund, datter til kong Conrad av Burgund.
    Med Gerberga fikk Herman tre barn.
Gisela som ble hustru til keiser Konrad II.
Matilda av Schwaben, som ble hustru til Frederik II, hertugen av Øvre Lorraine.
Herman III, som ble hertug av Schwaben.
Beatrice (?) (Død etter 25.02.1025), gift med Adalbert av Eppenstein.

    Kort tid etter at han avsto kontrollen over det kvinnelig kloster i Strasbourg, 04.05.1003, døde Herman. Samtiden så på hans død som en guddommelig straff for hans vanhelligelse av bispekirken i Strasbourg.

    Etter at Herman døde, skilte Henrik II Alsace fra Schwaben og tok kontroll over hertugdømmet. Denne situasjonen fortsatte gjennom regjeringstiden til Hermans sønn og etterfølger, Herman III, som Henrik II fungerte som verge for under hans oppvekst.

    Det ottonianske dynasti var et dynasti av germanske konger fra 919 til 1024, oppkalt etter den første keiseren Otto I av Det tysk-romerske rike, men også kjent som det saksiske dynasti etter familiens saksiske opprinnelse. Familien selv er også kjent som liudolfingene, oppkalt etter det tidligste kjente medlem grev Liudolf av Sachsen. De ottonianske herskere regnes også som det første dynastiet av Det hellige romerske riket, som etterfølgere av det frankiske karolingiske dynastiet og Karl den store, som ofte blir betraktet som grunnleggeren av Det hellige romerske riket av den tyske nasjon.» 2