Henning Lauritzsen Blakar [Munk]
1519?-1560?

    mf
Henning Guttormsen Blakar av Vaaben. Død etter 1475. Vepner. Kongens ombudsmann.
mm
??? Haldorsdatter.
f
Lauritz Olavsen Blakar [Munk]. Født omkring 1443. Død omkring 1519.
m
Birgitte Henningsdatter Blakar. Hustru.

Henning Lauritzsen Blakar [Munk]. Født omkring 1519. Død omkring 1560.
Gift Aase Bjørnsdatter. Født omkring 1490.
Død etter 1548.
Lauritz Henningsen Blakar [Munk]. Født omkring 1505 på Blakar, Lom (OP).
Død omkring 1565 på Fåberg (OP).

Biografi - Biography

Født omkring 1519.
Død omkring 1560.

    Hennings foreldre var Lauritz Olavsen Blakar (~1443 - ~1519) og
                                         Birgitte Henningsdatter Blakar (nevnt i 1519).

    Han bodde på Blakar som han også eide. Henning førte alltid ætte-navnet «Munk».

    Blakar i Lom prestegjeld var en hustru-gård. (etter Tore Vigerust)

    Sammen med Sten Dart, som antagelig var hans frende, erklærte han til tinget 06.12.1527 at gården Valbjør ikke hadde blitt solgt ved det dokument som var oppsatt ved salget av gården Fillinsø, og at brevet var falsk om det så var skrevet. Han opplevde imidlertid at Elgjarn-mennene Erik og Jon Trondssønner tok Valbjør tilbake på odel og innløste gården etter takst i 1558. Henning var da for gammel og skrøpelig til å foreta den lange og besværlige reisen inn til Herredagen på Akershus, hvor dom i saken falt 23. juni, og lot seg representere av Oluf Simonsen (DN III 1177).

    02.02.1530 makeskiftet han sin gård Annestad i Skidaker med Øistein Bratts gård Svadegaard på Dovre (DN III 1122).

    I 1533 nevnes han som sædesvend (setesvein, gno. setusveinn).
    Betegnelsen setesvein ble anvendt for de håndgangne biskopsmenn rundt i distriktene som utførte forskjellige oppgaver av økonomisk og administrativ karakter. Best kjent er nidarosbiskopens setesveiner fra slutten av senmiddelalderen, som har utgjort en krets av erkebiskoplige klienter fra Nordvestlandet til Nord-Norge. Liksom kongsmennene har setesveinene nytt en viss skattefrihet, og sosialt har de tilhørt det sosiale sjiktet vi gjerne kaller knape-adel. Ordningen falt bort sammen med bispeembetet i 1537. (Kilde: Norsk historisk leksikon).

    Henning eide forøvrig flere gårder i Lom og ellers i Gudbrandsdalen og et par i Romsdalen..

    Det har vært enighet om at hans mor var Hustru Birgitte Henningsdatter.

    Ifølge S. H. Finne-Grønn het hans far Lasse Henningsen Munk. Dette er en sammenblanding av navn. Omtalen gjelder hans hustrus far, Henning Guttormsen Blakar «av Vaaben»!

    Utdrag fra hans artikkel «Munk'erne av Gudbrandsdalen»:
    «Lasse Henningssøn Munk eiet og bodde paa Blaker i Lom 1480 og øket sin æts jordegods. Saaledes kjøpte han 21/9 1495 Elgjarn'ættens hovedsæte, gaarden Valbjørg i Vaage, av Erland Trondssøn, og da denne eiendom igjen blev fravundet hans søn Henning av Elgjarn'mændene Erik og Jon Trondssønner, som efter odelssøksmaal ved Herredagsdom av 23/6 1558 blev tilkjendt at indløse Valbjørg, vil det være klart at Lasses hustru, som het Hustru Birgitte, maa ha været av Elgjarn'ætten, thi ellers vilde ikke Elgjarn'mændene efter 62 aars forløp ha kunnet gjøre sin odelsret gjældende. Birgitte, hvis prædikat «hustru» betegner hendes adelige byrd, levet som enke 6/2 1519, paa hvilken dag hun kjøpte gaarden Bustad i Skiaaker av sin søstersøn Henning Stenssøn. Da Henning siger at han solgte gaarden til hende for at den ikke skulde gaa ut av ætten, kan det vistnok ansees temmelig sikkert at han ikke bare har været en søstersøn av hustru Birgitte, men ogsaa en brorsøn av Lasse Munk, hvad hans fornavn jo ogsaa peker hen til. Se Dipl. Norv. III nr. 997 og 1078. Lasse hadde sønnen:
   Henning Lassesøn Munk, eiet og bodde på Blaker og førte altid ættenavnet. I febr. 1530 byttet han sin gaard Annestad i Skiaaker med Øistein Bratts gaard Svadegaard paa Dovre, og i 1533 nævnes han som sædesvend. Sammen med Sten Dart som antagelig var hans frænde, erklærte han til thinge 6/12 1527 at gaarden Valbjørg ikke var blitt solgt ved det dokument, som var opsat ved salget av gaarden Fillinsø, og at brevet var falsk om det så stod. Han oplevet imidlertid som ovenfor nævnt, at Elgjarn'mændene Erik og Jon Trondssønner tok Valbjørg tilbake på odel og indløste gaarden efter takst i 1558. Henning var da for gammel og skrøpelig til at foreta den lange og besværlige reise ind til Herredagen paa Akershus, hvor dom i saken faldt 23/6, og lot sig represæntere av Oluf Simonssøn. Han eiet forøvrig flere gaarder i Lom og ellers i Gudbrandsdalen og et par i Romsdalen. Se Hist. Tidssk. 3. I. s. 8.»

    Henning Sollied angir imidlertid i «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», side 402, at hans navn var «Henning Lauritsson Munk».

    Engebret Hougen skriver i «Ættesoge for Gudbrandsdalen», (Bind I, side 55), følgende:
    «Det er nok så at Ivar Kleiven har sagt at Henning Guttormsson Munk åtte og budde på Blakar. Iminsto har S. H. Finne-Grønn i ei utgreiing om Munkætta i N.sth.T. I. s. 7 gjeve opp Kleiven som kjelde for denne opplysninga, men det står ikkje nokon stad nemnt. Ein veit ikkje kva for ein gard Henning Munk hadde. Han var, som me veit, sysselmann i Gudbrandsdalen og er fyrste gong nemnt som lagrettesmann 28.11.1463 (DN I 866). Truleg har han budd på ein tå kongsgardane, Steig eller Breden, kanhende Hundorp. Føremannen hans, Pål Ivarsson, budde på Breden til ikring 1449, og han ser ut til å ha overteke embetet etter Hallvard Alvsson. Det er elles ikkje heilt klårt om ikkje Steinar Eysteinsson Bratt har stått for embetet ei stutt tid etter 1429. Dette året hadde han søre luten av Gudbrandsdalen.
    Men at Lasse Henningsson Munk åtte Blakar i 1480 er heilt visst, og etter folkeminnet var kona hans, hustru Birgitte, tå Eldjarn-ætta. Det er nok óg, etter det som er lagt fram ovanfor, rett på ei vis. Eldjarnætt var det nok ikkje, men det var iminste same folket. Ein må elles seia at i fall hustru Birgitte var dotter åt Halldor Sigurdsson, må han ha vore noko gamal då ho føddest, for Lasse Henningsson kan knapt vera fødd før ikring 1445. Det kan difor vera mogeleg at hustru Birgitte var dotterdotter åt Halldor Sigurdsson og at mor hennar har vore gift med ein mann tå Eldljarnætta. Det er berre ikkje godt å skjøna kven det skulle ha vore.»

    I sitt manuskript «Sammenhengen mellom våre bondeslekter og våre middelalderætter», side 119, skriver han bl. a.:
    «Hennings [Guttormsen (Munk)] søn var:
F.1. Lasse Henningson Munk, f. omtrent 1440/45, eiet og bodde på Blakar i 1480, + før 1519».

    Det er imidlertid ikke dokumentert i noe diplom at hans far het Guttorm. Bortsett fra brevet datert 06.02.1519 - hvor han en gang omtales som «Hening Laurentssön Munk» - omtales han kun som «Lasse Munk» uten angivelse av patronymikon! Så vidt jeg kan se er han omtalt i følgende diplom:
    DN III 1078 - Dato: 6 Februar 1519. Sted: Blakerarv - Sammendrag:
«Tre Mænd kundgjöre, at Hening Steinssön tilböd sin Modersöster Hustru Birgitte og Hening Laurentssön Munk at kjöbe Gaarden Bustad i Nordhered, som de og gjorde, for at den ei skulde komme fra Ætten.»
    DN III 1110 - Dato: 6 Decbr. 1527. Sted: Mo - Sammendrag:
«Sex Lagrettemænd paa Lom kundgjöre, at Henning Munk og Stein Dart lyste paa Thinge, at de ei havde samtykket i, at Gaarden Valberg blev solgt i det Brev, der under deres Segl var udstedt om Fillinsyn.»
    DN III 1122 - Dato: ved 2 Februar 1530. Sted: Lom. - Sammendrag:
«Henning Munk mageskifter til Sogneprest Eystein Bratt Gaarden Annestad i Lom imod Svadegaard paa Dovre.»
    DN III 1177 - Dato: 23 Juni 1558. Sted: Oslo. - Sammendrag:
«Herredags-Dom, hvorved Eirik og Jon Throndssönner tilkjendes Ret til fra Henning Munk at indlöse deres Odelsgaard Valberg i Vaage.» 1

 

  1. S. H. Finne-Grønn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen», N.S.T., hefte 1 (1927), side 8-9. Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 402. Engebret Hougen: «Sammenhengen mellom våre bondeslekter og våre middelalderætter», manuskript, (1951), side 119. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I (1953), side 55. Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum Historielag, skrift nr. 37 (1997), side 318-19.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16