Biografi - Biography

Født omkring 1375.

Levde 1440.
    Torstein var sønn til Paal (Torsteinsen?) [List] (født <1350) og
                                       en datter til Jon Olavsen Kleppe.

    Han var lagrettesmann i Vågå 11.12.1419 [Dato feil i DN] da Gudbrand Birgersen solgte 12 øresbol i gården nordre Farestad på Vin i Ringebo Sogn til Arne Amundsen (DN I 666, «Regesta Norvegica» IX, nr. 1431):
  «Vitnebrev om jordhandel, utst mandag etter nikulasmesse av lagrettemennene Torstein Pålsson, Audun Tormodsson og Torstein Tjostolvsson:
    De var samme dag til stede i stevnestua i Holdbø i Sjårdalen (Hiordale) på Vågå da Gudbrand Birgersson vedgikk å ha solgt Arne Amundsson 12 øresbol i nordre Forrestad i Venabygda i Ringebu sogn, med alle tilliggender, og å ha mottatt full betaling.
    Beseglet av utst.»

"

    Torstein var lagrettesmann på Kleppe 22.04.1425. Hans segl finnes under brevet som befinner seg i Riksarkivet. det er et ganske enkelt bondesegl (DN IX 240).

    09.11.1427 på Bellen i Lesja hjemlet Iver og Sverker Eindridsønner og Guttorm Arnesen til Torstein det deres hustruer hadde arvet etter «Guþorm j Ledale» i Harildstad og Hole i øvre Heidal, (Hole eller Holen?) (DN III 690, «Regesta Norvegica» X, nr. 717):
  «Ollum monnum þeim sem þettæ bref sea ædæ høyræ sændæ Andres Jonsson Jwar Endridhasson Berdor Østeinsson logretto men q. g. ok sinæ kunnigt gerande ad mer warom a Bællene er liggir a Læsiom a svnnodaghin nestæ firi Martens messæ a niundæ are ok xxx rikis wars wyrduligs herræ herræ Eiriks mæd guds nadh Noregs kunungs saghom ok hørdom a ad þeir heldo handom saman Jwær Endridæsson ok Swærkwær broðer hans ok Guþormer Arnæsson af einne halfu en af annare Þorstein Palsson mæd þeim skilmala ad firnæmder men friælsade firnæmdom Þorsteine swa myklæ jordh sem þeiræ kuinnor erfde æfter Guþorm j Ledale [Anm: Kan til Nöd læses: Hedale] ok han atte i Haraldstadum ok Hola er liggiæ j øfræ Hedale friælsæ ok heimulæ firi hwariom manne mæd ollum þeim lutum ok lunnandom sem til firnæfndæ jærder hæfuir leghit ad forno ok nyghio vttan gardz ok jnnan til ewerdelighar egho ok alz afrædis. kiændest ok adhernæmder men Jwar ok Swærkuær ok Guþormer ad þeir hafdo op borit af firnæmdom Þorsteine fyrstæ peningh ok sidhasta ok allæ þer j millom sem j þeire kaup kom firi firnæmdæ jærder ok skulde oll æghæ jæm mykit j *jærdaurumum sem j jordenne attu. ok til sannyndæ sættom mer war incigle firi þettæ bref er gort war dæghi ok are sem fir sighir.»     Sammendrag.
  «Vitnebrev om eiendomsovedragelse, utst søndag før mortensmesse av lagrettsmennene Andres Jonsson, Ivar Eindridesson og Bertor Øysteinsson:
    Samme dag var de til stede på Belle i Lesja da Ivar Endridesson, hans bror Sverker og Guttorm Arnesson overdro til Torstein Pålsson jorda deres kvinner [koner] hadde arvet etter Guttorm Heidal, dvs. det han eide i Hareldstad og Harlaug i øvre Heidal, med alle tilliggender, og de vedgikk å ha mottatt full betaling, som skulle fordeles i samsvar med deres eierandeler.
    Beseglet av utst.»
    Orig (perg): På gården Hareldstad i Vågå (1855).»

    8. og 16. januar 1429 var han tilkalt som lagrettesmann på Sundbu (DN X 150, «Regesta Norvegica» X, nr. 892 og DN X 151, «Regesta Norvegica» X, nr. 895). 21. januar 1430 var han på Ullinsyn, Vågå prestegård, i samme egenskap (DN IX 251, «Regesta Norvegica» X, nr. 978).

    På Ulstad i Lom 03.03.1433 bekreftet Lucie Sigurdsdatter å ha fått betalt for en jordpart som hennes søster «som siglod henar og som Børn Syster haver solt Tosteine» (DN XXI 333):
  «Allum Mannum dem som dette brev saa eller høyra sender Silfester Tovalsen og Erich Alvson Guds og sine Hilsen Eder kundgiørende at mit vorum i Aadelstadum eller Aanstad som ligger i Lom i nørdre Luttanum i Gulbrans Dalum Syvende Dagun i Fasto i Fiærde Aar og 40 Rig(e)s okkars Værdelige Herre Her Erich med Guds Naade Norges Konge, varum med dem ia Sag dom han der boende og hørdom Ord og Forlig af eine halve Lusi Siugurdes datter, en af anere eller af det andre Tostein Paalson med dem skilmalle eller skiffte at Lusi fornemte kiendes og fulle Vedgango vetta at hon havde ta fyrsta Penigt og sidneste eller paa vort Maal første og sidste Penge og alle dem imellum som forso meinger eller megen Jord som siglod henar og som Børn Syster haver solt Tosteine fornemdum i Hedale som ligger i Holleida Sok(n) i fornemdum Gulbrans Dalum. skulde da Tosten *efftenemde eige de Jorder Frelser og hiemler f(i)ri henar og hanar Arvinger med lottom og lunadum og allem dem tilleiggum som dertil haver ligget fra forno og Nyio. og til meire visso Sættum med okars Jndseigle frit Dette Brev er giort eller skrevet var Dag og tid og er som forsseigler.»
Sammendrag:
2 menn vitner at Lusi Sigurdsdotter vedgikk å ha fått full betaling av Torstein Pålsson for en jordpart i Heidalen i Holleida sokn i Gudbrandsdalen, som hennes pårørende hadde solgt Torstein.
Kilde:
Avskrift, tilhørte Eirik Kvarberg, Vågå, 1957. Under teksten tilføyd av skriveren: udkoppie(re)t af Skoleholderen i Nordhærets Fierding 1806. O. S. Raastad Skoleholder.     I et diplom, skrevet på Skidaker 10.01.1435 og som ligger på Bjølstad, kunngjør lagrettesmennene Thorald Berdorsen og Haavard Jonsen en erklæring av Lucia Sigurdsdatter om at hennes søster, Siglod, hadde sagt, da Torstein Paalsen ville kjøpe det Baard Trondsen hadde eid i Bjølstad, at «fyrnæmd iord Bølestadh kom ekki til mik», (den hadde hun ikke fått i arv og derfor ikke kunne selge). Videre hadde Lucia sagt at hun hadde holdt Bjølstad utenfor da hun fikk betaling av Torstein (for jord som Siglod hadde solgt, men som Lucia hadde mottatt betaling for) (DN III 728):
  «Ollom monnom þæim sæm þettæ bref sia ædær hoyræ sender Toraldær Bærdorsson oc Hafvardær Jonsson loghretomen q. g. oc sinæ kunnikt gørom at mit varom a Skeidhakrum a manædaghen nest eftir trætandædaghen a vi are (oc) xl rikis okkars virdulix herræ herræ Eyrikx med gudz nadh Norex konungs, kendetz Ludhcidh Siugurdzdottor fyrir okkær at hun viste thet fyrir gudhi sat væra at Torstein Palsson vilde køypæ in j Bølæstadh swa mykit som Bardær Trondærsson hafde aat þær in j af Sighlodhe Siugurdzdottor systær minæ. Tha swarade fyrnæmd Sighlodh Torsteini adhærnæmdum at hun matte ekkii þæt gøra, fyrir thæn skuld at thæn fyrnæmd iord Bølestadh kom ekki til mik thet sama fyrnæmdæ Bølæstadh skilde ek oc vndæn tha ek Ludhscidh vp bar peningænæ fyrir thær adrær iærdær som systær min selde fyrir sannindæ skuld settom meer voor inzzighli fyrir þettæ bref eer giort var deghi oc are sæm fyr seghir.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd kundgjöre en Erklæring af Lucia Sigurdsdatter om, at hendes Söster Siglöd ikke havde solgt til Thorstein Paalssön nogen Lod i Gaarden Bjölstad
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. paa Gaarden Bjölstad i Vaage. Levning af 2det Segl.     Eirik Bjørnson kjøpte hele søndre og nordre Bjølstad med Rudi av Pål Hallvardson og Sigrid Eiriksdatter 21.01.1430.

    I en lagtingsdom 27.01.1492, i Riksarkivet, er det inntatt to eldre brev, det ene uten dag 1439, skrevet på Vågå (DN XVI 109) som opplyser at Steinar og Amund Østenssønner hadde gitt Torstein Paalsen List 2 kyrleier jord i Kluge, dvs Kruke i Heidal. Det annet, uten dag i 1440, også skrevet i Vågå, opplyser at Finbo Haagensen hadde solgt 4 kyrleier i Kruke til Torstein Paalson List (DN XVI 122).

    I et diplom i Riksarkivet datert Vågå 19.03.1439 kunngjør Andres Jonsen Kleppe og Torstein Tjøstolvsen som lagrettesmann i Vågå at Torstein ga sin stessønn, Peder Gudleiksen, farsarv med 45 kyrlag i penger, og resten av pengene for Harildstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidal, som Peders frendekone, Siglod Sigurdsdatter hadde solgt til Torstein Paalsen. Dessuten ga han Peder 4 kyrlag i overgave og med det var de vel forlikte (DN XXIII 92).

    Kyrlag var en verdienhet som ble brukt i Norge i gammel tid ved taksering av fast eiendom, innbo osv. Normen var en middels god ku; til denne svarte seks sauer.

    På Bjølstad i Heidal finnes et diplom, skrevet på Bottem i Lesja 25.05.1440, hvor 3 lagrettesmenn kunngjør at Eirik Ivarsen solgte til Torstein og Sigurd Jonsen det han eide i Slette og Åseng «og alt annet han eiet i øvre og nedre Heidal» (DN III 759).

    Denne handel fikk Torstein imidlertid ikke noe glede av. Han nevnes ikke senere, og må sikkert være avgått ved døden nokså snart efter.

    Hvorvidt Steinar og Amund Eysteinsønner [Bratt] på en eller annen måte har vært i slekt med Torstein, savner vi materiale til å si noe om. For Sigurd Jonsens vedkommende er det sannsynlig at det foreligger slektskap. Han synes å ha vært en bror til Andres Jonsen på Kleppe, og døde antagelig noe senere uten livsarvinger.

    Det er ingen steder direkte oppgitt hvilken gård Torstein brukte. Det var først hans sønn som fikk Kleppe, hvilket selvsasgt ikke forhindrer at Torstein kan ha levd der. Efter at han i 1427 fikk hjemmel på endel av Harildstad og Hole (Holo, Holen) i Heidal, noe har han antagelig eid før, har han trolig bosatt sig der. Harildstad hørte siden i mange år til Listættens gods.

    Det er ingen tilfeldighet at Torstein forekommer så mange gange i diplomer, langt flere en vanlig for en bonde. Selv om han ikke hadde noe høyere ombud enn å være lagrettesmann, hvortil det jo ikke krevdes så meget, må han ha vært en aktet og ansatt mann i bygdene. Dertil bidro sikkert ikke lite at han forvaltet sin stesønn Peter Gudleiksen meget betydelige gods – kanskje har han derfor i dennes yngre år levd på Skidaker (Skjåk), før han flyttet til Harildstad (Harildstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø hadde han kjøpt av Siglod Sigurdsdatter (Diplom i R.A. tidliere. tilhørt Jon Mælum)).

    Men forøvrig kunne man gjerne bruke uttrykket at Torstein levde hele sitt liv i skyggen av sin store morbror, lensmannen Andres Jonsen på Kleppe.

    Torstein døde antagelig kort tid etter 1440. 1