Levde 1333 på Berge, Follebu, Gausdal (OP).
    Torstein List er den første mann vi kjenner til med tillavnet «List», men vi vet ikke sikkert om han er far til Paal List.

  «List» er uten tvil et personlig tilnavn, som siden er gått over til slektsnavn. Ordets betydning kune man, i betraktning av slektens utpregede karakterdrag i eldre tid, være fristet til å tro var det oldnorske adjektiv «lystr», i betydningen begjærlig, men dette kan neppe være riktig, da det skrives:«List» de to ganger Torstein nevnes. Det må derfor være det langt mere tiltalende substantivet «list», dvs. kunst, kunnskap, som hans samtid har funnet det riktig å ære ham med. At «lystr» har nedsettende betydning ville ikke vært til hinder for at det ble brukt, hvis det ellers hadde passet på mannen. Våre forfedre var i så måte meget likefremme og ærlige i sin framferd.

    Første gang Torstein List nevnes er i en markegangssak fra Berge i Follbu, hvor han var en av 12 dommere ved «herrestevne». Såfremt diplomet er riktig tydet, det foreligger kun i en avskrift på Bø, Gausdal, fra 1656, skal det være datert 29.11.1333, men «Nicelio» er en lite brukt datering og om det er feillesning for «Michaelis» blir dateringen 27.09.1333. Noen reel betydning har jo ikke det. Torstein List står her som den tredje av dommerne, vi må da forutsette at han har vært en yngre mann, litt over 30 år gammel, kanskje henimot 40 år. Foran ham står Bergi på Reidestad og Torstein «Thøffus» - bønder, likesom de øvrige dommere. Diplomet er utstedt av lensmannen Bård på Berge, Harald og Olav Alfsønner, som må forutsettes å ha vært mere fremtredende enn de øvrige (DN VIII 93, «Regesta Norvegica» IV, nr. 1021):
  «Jesus. Allom mannan theiem som thette breff see eller høira, sender Baarder, a Berge, lenszmander. Haralder, och Ollauffs Allffs szøner, quedie gudes och sine, yder gierer ech kunicht, at, a manne dagen nesta firj santj Nicelio,1 a femtende aare rickes wurdulex herra mins, Magnus medt gudz (miskun), Norrix Suie och Gatta konnongs, var ek a, herra steffnu a Berge i Foldebu, tha ehr der hilda handom sammen Agmunder a Steinj och Thronder broder hansz och annere, hallue, Halduader i Bøe aff allre dera, weignen som sameigis ehro, wiider han och ther eigu i Bø, at ganga marcher gangu, theira jmillom och att lyda allou thj proue och schilrichj som Byer mend haffdj thill theira jmellom, och dett a thisz dagenn som theire faa eige a mene dagenn effter det neffnd och (dvs ech?) 12 dommere (dvs dannemen) met meg, och byryde meer marcker gangu theira jmellom wiider Afflenix setter och thoko their der bock i haand, ser Adun Klunder och Bierne Thokaszen, med suornom eidj at their haffdu set der slanda marcksteinden, ehr schillde mellom Byere manne och Steins manne, och wt i Houch aane och at their høyrdu saa sagtt at Byer mend atte synden at, enn Steins mend norden at, Effter dett bare Simon Lurcker och Ollauer Thoreszøn met suornom, eide or Budere steininun firj norden Thokastader och wt i gaardz endenn firj sønden aamot dedan, och op i marchsteinnen firj sunden Houk aane, och thok bein schillde ganga der jmellom, och at dj hørdu saa sagt at Byer mend atto sunden at, enn Steins mend norden at och saa wider gango dj brøder och sette neder, march steine, effter det bar Euinder, a Lunde och Achle Arneszen or fyrnembdom Budere steine och at hag felle war j fra Buder steinenom och vtt i aane firj norden Warghallere, och at Byer mend atte synden at, enn Gudmunder a Steine, norden at haffde Eiuinder det fra mere j sinom witnis byrd at hand gierdj daa hag fellu, daa ehr hand war heime met Gudmundj a: Steinj, firj fem tige wettrom, effter det baar, Gunleiff huszpreia och Angierder Jffuers dotter, mett suornom eidj or fyrnemdum Budere steine, och op i thiodueggen, och der haffde stadet marchestein, saa ehr dem suarade och høyrde. Arngierder saa seer sagt at Byer mend atto sønden at, enn Steins mend norden at, End Gundleiff bar theim till all eigu, och baro der sit minde better femtigj vetra thok ek theszer witnj, hiawerande. Bergj a Reidastadum, Thorsteinj Tøffue, Torsteinj List, Thorallue, a Føxirj Haldore a Schieruom, Hakone a Engiom och dj settu their sin jndsziglj met minom firj thetta breff ehr giort war a: thime och aare som før siger, etc.»
Tillegg: Dette ehr enn rigtig lige liudende gienpart aff den copj effter dett gamell pergemendzbreff ahnlangende Bøes, och Stenns wdweig och haffner dett bekiender jeg wnder schreffne, Ex Stene dend 9 Augustj anno 1656.
Christen Christensen. Eghd.
Tillegg: Bagpaa: Stene och Bøe.     Sammendrag.
  «Grensegangsbrev fra Bård på Berge, lensmann, og Harald og Olav Alvssønner: Bård2 var på herredsstevne på Berge i Follebu, i en grensetvist mellom Steine og Bø, representert ved Ogmund på Steine og hans bror Trond, og på den andre siden Hallvard på Bø, på vegne av samtlige medeiere. Siden gikk han grensegang med tolv mann. Vitner under grensegangen var Audun Klunder og Bjarne Tokeson, Simon lurk og Olav Toreson, Øyvind på Lunde og Asle Arneson (som omtalte forhold på Gudmund på Steines tid, for femti år siden), og Gunnlaug husfrue [Gunleiff huszpreia] og Arngerd Ivarsdatter. Blant en rekke lokaliteter nevnes Avlundsetra og Thokastader.
    Til stede ved disse vitnemålene var Berg på Reistad, Torstein Tøffue, Torstein List, Toralv på Fyksen, Halldor på Skjerve, Håkon på Enge.
    Beseglet av utstederen og disse vitnene.»

    Det andre diplomet kjennes nå bare i professsor Gerh. Schønings gjengivelse i «Reise gjennem Gudbrandsdalen», side 178:
  «Under Prestegaarden [Gausdal prestegård] ligger nu et Enge-Støkke eller en Jord, kaldet Qvæne, men som tilforn har været en Gaard, ved Navn Hvaini, fordum beboet af Adelsmænd. Bevis derfor finder man i et Brev, utstædt a fyrste are ok XX Rikis Magnusær Nor: Sv: ok Got: Kongs (altsaa omtrent 1340) af Hakon, Prestr i Foldabu, en Þrandr Ifuarson, en Þorstein List ok Alfuer a Huæini, hvori vidnes, at i Kirkiu Husinu a Lunde i Folldabu vedgik Ogmundr a Stæini, at have faaet af Þorstæini a Æinistadum sia Betaling for ij auræ boll i Æinistadum, som Ogmundr sællde Þorsteini, som Lunde-Kirkes Ombudsmand, og Bisp Haluardr i Hamre overlod Lunde-Kirkiu til Eiendom.
    Den i dette Brev benævnte Þrandr Ifuarson har ført i sit Sigill eller Vaaben, paa den høire Siide en halv flagt Ørn, paa den anden, 3 Biælker. Þorstein List har ogsaa været Adelsmand, og ført en Rose i sit Vaaben …»

    Roser kan imidlertid være så mange slags, og da vi dessverre ikke nå kjenner noe avtrykk, er det ikke dekning for spekulasjoner om en mulig forbindelse med Sudreim-ættens hr. Guttorm Eiriksen, så meget mer som Torstein List ikke kan antas å ha tilhørt samme samfunnsklasse.

    Det var sysselmannen Bård – hr. Guttorm Eiriksens lensmann – som i årene mellem 1333 og 1344 levde på Berge i Follebu, men da Torstein Lists efterkommere eide gården, er det grunn til å regne med at Torstein List har vært Bårds svigersønn, at han var hans sønn er mindre sannsynlig.

    Et senere diplom må tydes derhen at Torstein i sine senere år levde på Berge.

    Han har dog neppe overlevd den store mannedauden. 1