Nils Hansen Grønaas/Rakfjord
1819-1881

ff
Hans Nielsen Tennæs. Født omkring 1753. Død 1812 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR). Fæstebonde, jæktebygger og fisker.
fm
Kirsten Nielsdatter. Født 1751 i Ullsfjord, Karlsøy (TR). Død 21.06.1836 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
mf
Peder Haagensen Kalsletten. Født 20.02.1762 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR). Død 1806 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR). Fæstebonde og fisker.
mm
Ane Catrina Simonsdatter. Født omkring 1763 på Alnæss, Alstadhaug, Skogn (NT). Død 20.06.1829 på Stibanjord, Tromsøysund (TR).
f
Hans Peder Hansen Tennæs/Langstrand. Født 1789 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR). Død 02.08.1871 på Rakfjord, Tromsøysund (TR).
m
Margarethe Maria Pedersdatter. Født 1789 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR).

Nils Hansen Grønaas/Rakfjord. Født 1819 på Langstrand, Sletten (Sletnæs), Balsfjord (TR). Død 25.12.1881 i Rakfjord, Tromsøysund (TR). Gårdbruker.
Gift 28.10.1846 i Balsfjord (TR) 1 Elen Sophie Johannesdatter. Født 23.04.1826 på Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Døpt 16.07.1826 i Balsfjord (TR). 2
Død 02.04.1893 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 14.04.1893 i Tromsøysund (TR). 3
Edvard Albrecht Nilsen. Født 13.06.1847 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 29.08.1847 i Balsfjord (TR). 4
Død 26.01.1848 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 29.01.1848 i Balsfjord (TR). 5
Ane Margrethe Nilsdatter. Født 31.12.1848 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 11.06.1849 i Balsfjord (TR). 6
Død 20.08.1853 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 23.08.1853 i Balsfjord (TR). 7
Petrine Andrea Nilsdatter. Født 09.01.1851 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 16.06.1851 i Balsfjord (TR). 8
Død 16.08.1853 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 23.08.1853 i Balsfjord (TR). 9
Hans Peder Nilsen. Født 30.08.1853 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 02.10.1853 i Balsfjord (TR). 10
Død 1928 på Myran, Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 1928 i Tromsøysund (TR).
Nils Andreas Nilsen Grønaas/Kragnæs. Gaardbruger og fisker.
Født 29.10.1855 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 15.06.1856 i Balsfjord (TR). 11
Død 13.06.1923 i Tromsø (TR).
Begravet 1923 i Tromsø (TR).
Johan Adrian Nilsen. Født 16.03.1858 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 14.06.1858 i Balsfjord (TR). 12
Død 20.01.1909 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 01.02.1909 på Gaasvær, Tromsøysund (TR). 13
Martin Leonhardt Nilsen. Født 08.06.1860 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 26.08.1860 i Balsfjord (TR). 14
Død 12.12.1863 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 21.12.1863 i Balsfjord (TR). 15
Ane Johanna Dorthea Nilsdatter. Født 08.06.1860 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 26.08.1860 i Balsfjord (TR). 16
Død 14.12.1863 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 21.12.1863 i Balsfjord (TR). 17
Nikoline Sofie Nilsdatter. Født 01.01.1863 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 16.08.1863 i Balsfjord (TR). 18
Død omkring 1938 i Tromsø (TR).
Martin Edvard Nilsen. Født 06.07.1865 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 17.09.1865 i Balsfjord (TR). 19
Død 19.04.1870 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 24.04.1870 i Tromsøysund (TR). 20
Ane Pauline Nilsdatter. Født 06.07.1865 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 17.09.1865 i Balsfjord (TR). 21
Død 21.06.1898 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 28.06.1898 i Tromsøysund (TR). 22
Kristoffer Nikolai Nilsen. Født 22.11.1867 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR). 23
Død 16.03.1868 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Begravet 03.04.1868 på Tennæs, Balsfjord (TR). 24
Andreas Nilsen. Født 22.11.1867 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 01.11.1868 i Tromsøysund (TR). 25
Død 24.06.1942 i Tromsø (TR).
Begravet 1942 i Tromsø (TR).
Josefine Emelie Nilsdatter. Født 07.05.1873 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Døpt 03.08.1873 i Tromsøysund (TR). 26
Død 06.10.1943 på Skulgamsbukta, Skulgammen, Tromsøysund (TR).

Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født 1819 på Langstrand, Sletten (Sletnæs), Balsfjord (TR).
Døpt 11.07.1819 i Balsfjord (TR). 27
Levde 1835 på Markenæs, Balsfjord (TR).
Levde fra 1840 til 1868 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Flyttet 1868 fra Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR) til Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Død 25.12.1881 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 29.12.1881 i Tromsøysund (TR). 28

    Da Nils ble døpt, 5 uker gammel, var følgende faddere:
Nils Johnsen Schieelven, Bertheus Pedersen Hestenæs, Nicolay Hansen, Martha Hansdatter Tromsø, Ingeborg Jacobsdatter Selnæs og Martha Jensdatter Sletten.

    Han ble konfirmert i 1835, han var 16 år gammel og bodde på Markenæs. Presten ga ham «meget godt» i kristendomskunskap.

    Da Nils og Elen Sophie giftet seg i 1846 oppgis Ungkar Nils Hansen å være 25 år gammel, født på Sletten og bosatt på Grønaas. Hans far er Hans Peder Hansen, og forlovere Johan Sus.. Storstennæs og Hans Olsen Sandøren.

    "
Familien flyttet fra Grønnåsen i Balsfjord til Rakfjord i Tromsøysund i 1868. De rodde fra Balsfjord til Rakfjord og hadde med seg dyrene.

    Grønnåsen-gårdene ligger langs veien fra Balsfjorden syd for Skjæret over til Nordfjordbotn ved Nordfjorden i Malangen. Øvre Grønnåsen ligger nærmest Balsfjorden med grenser mot Vesterbotn og Olsborg. Både Øvre og Nedre Grønnåsen ble regnet å tilhøre Malangen, men ble senere overført til Balsfjord.

    Nedre Grønnåsen ligger med grense til gården Nordfjordbotn i Malangen. Ole Olsen hadde nedsatt seg for å rydde på plassen alt i 1821. Hvor han kom fra er uklart, men han var fra Tromsø prestegjeld. Kona, Gjertrud Pedersdatter, var imidlertid fra Lenvik prestegjeld. Kommisjonen bemerket at stedet lå frostnemnt til og at det verken frembrakte korn eller poteter. Havnegangen var god, men utstrekningen av gården var liten og den manglet utengslåtter. Rydningsmannen oppga at han fødte 1 hest, 3 kyr, 1 ungfe og 12 småfe. Kommisjonen la plassen for 6 mark.

    I 1840 overtok Nils bygselen av en del av Nedre Grønåsen etter Ole Olsen.

    Ved en folketelling i 1845 finner vi tre familier på «Nedre Grønaas 23»:
    «Gbr. Ole Olsen - 56 Aar, Kone Gertrud Poelsdr - 45 Aar, Søn Elert O. Olsen Krøbling - 9½, Søn Johan Carl Olsen - 18 og Datter Andrina - 4½.
    Inderst Even Ingebrigtsen - 29 og Kone Rebekka Andersdr - 30 Aar, Søn Jacob Olaii - 4, Søn Morten Isedahl - 1, Datter Ovedia - 7.
    Gbr. Nils Hansen - 28 Aar, Broder Christian - 17, Fostsøn Peter Hansen [brorsønn] - 8, Faderen Hans P. Hansen - 58 Aar og Kone Margrethe H D - 56, Datter Ane - 24 og Datter Agnnetha - 14.
    Kreatur: 4 Kjør - 10 Faar - 2 Gedder - 1 Hest».

    Dels drev Nils gårdsbruket, dels drev han fiske - det siste var nok hovednæringen. Det var lang vei til sjøen, båtene hadde han liggende ved Skjæret i Balsfjorden hvor forøvrig hans søster Kirsten bodde.

    Ved folketellingen i 1865 var Nils «Gaardbruger og leilænding» på Grønaasen - matr. nr. 177 [Nedre] - i Balsfjord. Det var 1 hus på gården, han hadde 2 hester, 10 kuer, 2 gjeder og 20 får. Utseden var 5 tønner poteter. Nils blir oppført som født i Tromsø prestegjeld. Dette er imidlertid en følge av at Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget prestegjeld først ved en kgl. res. av 18.10.1856. Hans far, Hans Peder, var kårmann hos Nils, hans mor, Margarethe Maria, var død. Den tidligere brukeren, Ole Olsen, bodde også fortsatt på gården som «Kaarmand» sammen med sin hustru.

    "
Panteok Tromsø nr. 5, 1866-74, folio 238b.

    Ved kjøpekontrakt av 07.03.1868 overtok så Nils det største bruket på matrikkelgården Søndre Kaarvik (løpenr. 241), også kalt Rakfjord, ved Kvalsundet nord på Kvaløya. Selger var Joakim Larsen og kjøpesummen 450 Speciedaler. Kontrakten ble tinglyst 14.10.1868. Den inneholdt livsvarig kår til Joakim som først døde i 1891. Skjøte fikk de først i 1886, kjøpesummen var da kr. 1600 (1 Speciedaler = 4 kroner). Nils var da alt død.

    "
Rakfjord fra vest fotografert på vår reise med Hurtigruten i mai 2014.

    Sommeren 1868 flyttet så familien fra Grønaasen, Balsfjord, til Rakfjord, Tromsøysund. De rodde fra Balsfjord til Rakfjord og hadde med seg dyrene. Nord på Tromsøya stanset de og slapp dyrene på land for at de skulle få spise og drikke.

    Sønnnen Andreas ble født 16.11.1867 på Grønaasen, Balsfjord, og døpt ett år senere i Rakfjord, Tromsøysund. Hans tvillingbror, Kristoffer Nikolai, døde på Grønaasen, Balsfjord, den 16.03.1868. At Andreas var ett år da han ble døpt, skyldes vel brorens død og flytningen til Tromsøysund.

    Nils drev et betydelig fiske, han hadde båter og bl. a. rorbuer ute på Lyngøyene.

    Fisket ute på øyene besto av seifiske med søkkenot om sommeren, sildefiske på høsten og skreifiske fram til jul og tidlig på vinteren før Lofotfisket.
    Mye av fangstene, særlig sommerstid, ble kjøpt av russiske oppkjøpere, Pomorer, som lå der ute med sine skip. Denne fisken ble saltet ombord på russeskutene. Fiskefangsten ble oftest byttet fisk mot mel, tøyvarer og annet som folk hadde bruk for.
    Ut på ettersommer og høst, når makktida var over, ble det også hengt og saltet fisk for norske kjøpmenn, både i Tromsø og lenger sør.

    «Makktida» er tiden når fluene legger egg, også i fisk som blir hengt på hjell for tørking. Mye fisk ble ødelagt av fluemakk (mark). Da var det kjærkomment at de russiske Pomorskutene kjøpte fisken. Det var særlig seien som ble tatt på sommeren.
    Pomorhandelen (1740-1917) var av stor betydning for befolkningens tilgang på bl.a. mel vinterstid. Melet ble byttet mot fisk, særlig sei.
    Pomorhandel eller russehandel er benevnelsen på handelsforbindelsen mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, så langt sør som til Bodø. Denne handelen foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917. Ordet «Pomor» (russisk: «Pomorje») består av «po» (ved) og «more» (hav), dvs. «området ved havet». Samme ord er bas i navnet Pommern).

    Gården Sør-Kårvik, matrikkel nr. 45 er i 1822 beneficered kirkegods til Tromsø kirke. Sørgrensen går mot proprietærgodset Kragnæs ved en sten kalt Strømkoen i Kvalsund. Nordgrensen går mot proprietærgodset Gaasvær ved en holme kalt Skjoldholmen og opp til Skjoldfjellet.
    Ved utskiftningsforretningen 27.05.1822 var det 7 leilendinger på gården i tillegg til eventuelle husmenn og strandsittere. Forretningen ble tinglyst på det alminnelige sakes- og skatteting for Tromsø Tinglag 27.08.1823.

    Det offisielle navnet på matrikkelgården var Kaarvik søndre, men i en merknad i «Gårdsmatrikkelen 1886» noteres at «Søndre Kaarvik kaldes Rakkfjorden». Matrikkelgården hadde gårdsnummer 77 (gammelt matrikkelnr. 133). Gården hadde i 1886 2 bruk:
    Bruk nr. 1, løpenr. 241, med en skyld på 1 mark 78 øre (1-1-20 Daler-Ort-Skilling),
    Bruk nr. 2, løpenr. 242, med en skyld på 92 øre (0-1-14 Daler-Ort-Skilling).

    «Kaaring Søndre eller Rakfjord», matrikkel 241, ble i 1865 drevet av enkemannen Joakim Larsen som var selveier og fisker, 45 år gammel. På gården hadde han 1 hest, 6 kuer og 3 får. Joakim hadde tre barn, Jens M. (16 år), Nilla M. (11 år) og Oline M. (7 år). Han hadde en tjenestepike, enken Inger R. Olsdatter, 54 år gammel, fra Skjærvø prestegjeld. I 1875 finner vi Joakim som føderådsmann hos Nils sammen med to av sine barn.
    Gården har vært befolket i lange tider, og tildels kunne det bo mye folk der. Den var «Benificered Tromsøe Sognepræstembede», det vil si at den tilhørte kirken. I 1833 ble gården solgt til en Andreas Larsen for 35 Speciedaler. I 1848 solgte Andreas den til en Hans Peder Taraldsen for 44 Spd., og i 1852 ble den solgt på tvangsauksjon for 155 Spd. til Joakim Larsen. Som nevnt ovenfor kjøpte så Nils gården i 1868 for 450 Spd. Om det var inflasjonen som førte til den betydelige prisstigningen under disse årene, eller om det hadde tilkommet verdifulle hus, vites ikke.

    O. Rygh skriver om Rakfjord i «Norske Gaardnavne»:
    Gård nr. 77 «Kaarvik søndre Kaldes rakkfjóren». Søndre Kaarvik skrives Kaareuig i 1567, Karuig 1610, Koruigen i 1614 og Søer Kaarvig i 1723.
    «Káravík, af Mandsnavnet Kári. Nordre Kaarvik er GN. 106 paa Ringvasøen. Hvis Daglignavnet Rakfjorden er et gammelt Navn, maa det være oldn. Rakkafjorðr [åpen o i fjorðr], hvis 1ste Led man ogsaa maa have i Rakkenes i Karlsø, i Skjervø og i Kvænangen. Et rakki indgaar i mange Navne paa Østlandet, navnlig i det paa 8 Steder forekommende Rakkastaðir, Rakkestad. Dette Navn "kunde forklares af et Mandstilnavn rakki, den raske, kjække, der virkelig forekommer i MA.
    Ogsaa rakki m., Hund, kunde godt tænkes at have været brugt som Tilnavn. Et saa vidt udbredt Stedsnavn kan dog ikke med Rimelighed forudsættes at have sit Udspring alene af et Tilnavn, og man kommer derfor til at formode, at Rakki engang har været brugt som Mandsnavn". Ved disse 4 Navne i Tromsø Amt, navnlig ved det 3 Gange forekommende Rakkenes, er det dog rimeligere at forklare dem ligefrem af Dyrenavnet rakki m., Hund. Det maa bemerkes, at Rakke i enkelte Bygdemaal ogsaa bruges om Ræv; jfr. oldn. melrakki, Hvidræv, og det islandske Stedsnavn Melrakkanes. Man kunde ogsaa sammenligne Gaardnavnet Hundnes i Volden, Veø, Hevne og Hemnes.»

    I 1875 er Nils selveier på «Kaarvik søndre» (gård nr. 241) , dvs. Rakfjord. Han er «Gaardbruger og Fisker» og har 1 hest, 4 kyr, 2 kalver og 15 sauer på gården. Utseden er 1 tønne poteter. Sønnene Hans Peder, Nils Andreas og Johan Adrian er fiskere og til hjelp for foreldrene.
    I gamlestuen på gården bor føderådsmand Joakim Larsen (født 1818), hans datter Oline Martine Joakimsdatter (født 1858) som hjelper faderen og sønnen Jens Martin Joakimsen (født 1850) som var fisker og tildels hjalp faderen. Videre bodde Johanna Henriksdatter (født 1815) som var «tyende» og befattet seg med «Sying og Strikning» på gården.
    Under «Rakkenes» var det 2 husmannsplasser. På den ene bodde Johannes Tøllefsen og kona Johanna Martine Hansdatter med familie. På den andre bodde Jonas Tøllefsen og kona Maren Marie Pedersdatter med familie.

    Nils, som hadde en dårlig hofte. døde i 1881, 62 år gammel. På arbeide i skogen veltet han med et lass tømmer og fikk dette over seg. Han brakk da flere ribben og fikk punktert en lunge. Nils døde 51 dager senere, men var frem til da hele tiden ved bevisthet.

    Han ble jordfestet på Gaasvær kirkegård 04.08.1882. 29

 

  1. Kirkebok Tromsø 1837-47: «Ægdeviede», folio 218, nr. 43.
  2. Kirkebok Tromsø 1821-28: «Fødte kvindekjøn», folio 277, nr. 55.
  3. Kirkebok Tromsøysund nr. 5: «E. Døde», folio 305, nr. 8.
  4. Kirkebok Tromsø 1837-47: «Døbte», folio 97, nr. 80.
  5. Kirkebok Tromsø 1848-55: «D. Begravede og Dødfødte», folio 291, nr. 67.
  6. Kirkebok Tromsø 1848-55: «A. Døbte», folio 16, nr. 64.
  7. Kirkebok Tromsø 1848-55: «D. Begravede og Dødfødte», folio 370, nr. 25.
  8. Kirkebok Tromsø 1848-55: «A. Døbte», folio 46, nr. 73.
  9. Kirkebok Tromsø 1848-55: «D. Begravede og Dødfødte», folio 370, nr. 24.
  10. Kirkebok Tromsø 1848-55: «A. Døbte», folio 88, nr. 236.
  11. Kirkebok Balsfjord nr. 3: «A. Døbte», folio 3, nr. 11. Klokkerbok Balsfjord nr. 5: «A. Døbte», folio 5, nr. 6.
  12. Klokkerbok Balsfjord nr. 5: «A. Døbte», folio 19, nr. 16.
  13. Kirkebok Tromsøysund nr. 7, 1907-14: «E. Døde», folio 333. nr. 4.
  14. Kirkebok Balsfjord nr. 3: «A. Døbte», folio 32 nr. 40, og klokkerbok Balsfjord nr. 5: «A. Døbte», folio 34, nr. 41.
  15. Klokkerbok Balsfjord nr. 6: «D. Begravede og Dødfødte», folio 191, nr. 60.
  16. Kirkebok Balsfjord nr. 3: «A. Døbte», folio 32 nr. 41, og klokkerbok Balsfjord nr. 5: «A. Døbte», folio 34, nr. 42.
  17. Klokkerbok Balsfjord nr. 6: «D. Begravede og Dødfødte», folio 191, nr. 61.
  18. Klokkerbok Balsfjord nr. 6: «A. Døbte», folio 5, nr. 46.
  19. Klokkerbok Balsfjord nr. 6: «A. Døbte», folio 16, nr. 60.
  20. Kirkebok Tromsøysund nr. 2: «D. Begravede og Dødfødte», folio 188, nr. 11.
  21. Klokkerbok Balsfjord nr. 6: «A. Døbte», folio 16, nr. 61.
  22. Kirkebok Tromsøysund nr. 6, 1897-1906: «E. Døde», folio 312, nr. 13.
  23. Kirkebok Balsfjord nr. 3: «A. Døbte», folio 77, nr. 1.
  24. Kirkebok Balsfjord nr. 3: «D. Begravede og dødfødte», folio 231, nr. 13.
  25. Kirkebok Tromsøysund nr. 2: «A. Døbte», folio 16, nr. 102
  26. Kirkebok Tromsøysund nr. 2: «A Døbte», folio 62, nr. 72.
  27. Kirkebok Tromsø 1806-21: Døpte, folio 251, nr. 40.
  28. Kirkebok Tromsøysund nr. 4: «E. Døde», folio 236, nr. 36.
  29. Kirkebok Tromsø 1829-37: «Confirmandere, Drenge», folio 81, nr. 14. Panteok Tromsø nr. 5, 1866-74, folio 238b. Folketellingen for 1933 Balsfjord i 1845 og 1865. Folketellingen for 1934 Tromsøysund i 1875. Gårdsmatrikkelen 1886. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 113. Notater fra Evald Rotnes, Kvaløysletta, og Alvin Andreassen, Billingstad. Brev fra Alvin Andreassen datert 15.3.2006.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16