Biografi - Biography

Gårdbruker og fisker.
Født 29.10.1855 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Døpt 15.06.1856 i Balsfjord (TR). 13
Død 13.06.1923 i Tromsø (TR). 14
Begravet 26.06.1923 i Tromsø (TR).

Flyttet 1868 fra Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR) til Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Flyttet 1903 fra Kragnæs, Tromsøysund (TR) til Tromsø (TR). 15

"

Nils fotografert sammen med sønnene Petter (til venstre) og Bernhard (til høyre).

    Nils ble hjemmedøpt av skolelærer Christen Erlandsen som kom fra Østerdalen.

"

Kirkebok Balsfjord nr. 3, 1856-70: «A. Døbte» 1855, folio 3, nr. 11.

    Ved kirkedåpen var Morten Johannesen, Margrethe Johannesdatter og «Forældrene» faddere.
- Morten [Ephraim] var bror til Elen Sophie.
- Margrethe Johannesdatter er en helt ukjent person. Muligens er det Margrethe [Maria] Hansdatter, søster til Nils, som var gift på ytre Tennes.

    I 1865 var Nils Andreas 11 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på Grønaasen. I folketellingen dette året ble Nils oppført som født i Tromsø prestegjeld. Dette er imidlertid kun en følge av at Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget prestegjeld først ved en kgl. res. av 18.10.1856.

    Nils bodde i Rakfjord, Tromsøysund, da han ble konfirmert 01.10.1871, nær 16 år gammel.

    I 1875 var han fisker og hjalp sine foreldre på Søndre Kaarvik i Tromsøysund, dvs. Rakfjord.

"

Kirkebok Tromsøysund nr. 3, 1875-80: «Ægteviede» 1879, folio 156, nr. 15.

    Ved Nils Andreas og Andrea Kildals bryllup i 1879 var Lars? Olsen Tromsø og Rikard Kari... Mavistad forlovere.

"

Kragnæs sommeren 2003 (foto Alvin Andreassen). Da Kragnæs ble delt, fikk Petter odden og område sørover. Bukta i forgrunden og området utover langs Kvalsund gikk ut av slekta. I gamle dager lå nok huset på odden.

    Ifølge gårdsmatrikkelen av 1886 hadde da gårdsnummer 75 - Kraknes - matrikkelnr. 131 med 2 bruk registrert på matrikkelgården. Hvert av brukene hadde en skyld på 1 mark 44 øre (0-3-22 i Daler-Ort-Skilling).
    12.08.1881 ble Kraknes med bruksnr.1, løpenr. 237, uten hus skjøtt til Nils av hans svigerfar, Carl Frederik Pettersen, for Kr. 875 med kår for selgeren og hans hustru.

"

Pantebok Tromsø nr. 7, 1879-84, folio 352b.

    «Dokumenter læste ved Extrathinget for Tromsøsundets Thinglag den 21de og 22de October 1881:
    No 1. Skjøde.
    No 7 O. 12 Kr. [Stempel tariff] 1881.
    Underskrevne Karl Pettersen skjøder og sælger herved til Nils Andreas Nilsen den mig ved Skjøde fra A. Moursund thinglest 12te Juni 1879 hjemlede Gaardpart Kraknæs i Tromsøsundets Matr No 131, Lit 237 af ureved. Skyld 3 ort 22 Skilling uden Huse for en Kjøbesum af 875, otte Hundrede sytti og fem Kroner, som er betalt. Dat.æs(?) svarer Kjøberen mig og Kone saadant aarligt Kaar: Foder og Røgt for 1 en Ko og 4 fire Smaafæ (Sauer). For det stemplede Papirs Skyld avsættes dette Kaar efter bedste Skjøn til en aarlig Værdi av 50 femti Kroner. Kaaret skal paahvile Eiendommen med 1ste Prioritets Panteret. Naar en af Kaarfolkene dør bortfalder Foder til 2 Smaafæ. Thi skal bemeldte Gaardpart følge og tilhøre Nils Andreas Nilsen med de Rettigheder og Forpligtelser, hvormed jeg hidtil har eiet den. Kjøberen svarer mig og Kone varmt Hus og Pleie. Naar jeg bliver saa gammel, at jeg ikke kan sutinere(?) mig selv, skal Kjøberen ogsaa svare mig 5 Vog Mel aarlig i Kaar.
Kraknæs den 17de Septbr 1881.
    Karl F. Pettersen. m[ed] p[aaholden] P[end]     Nils Andreas Nilsen
    Som Vidner:
Kaaret afl[yst]. 1 Nvbr. 1901. 16-344».

    24.06.1889 ble også bruksknr. 2, løpenr. 238, med et fjøs og halvdelen i en stue skjøtt til Nils, denne gang fra hans svigerfars bror, Christopher Kiil Pettersen, også for kr. 875 med kår for selgeren og hans hustru.

"

Folketellingen 1891. Herred 475 Tromsøysund, tellingskrets 7 Lærer Oluf Persen, husliste 22, personseddel 1 Nils Andreas Nilsen.

    Folketellingen fra 1890, egentlig fra 01.01.1891, viser for Kraknæs:
«7/21. L.nr. 237 + 238.
    Søren Heggelund Hansen f: 1841 - Fisk. rydningsmand. Husmand.
    Anna Nilsdtr. f: 1862 - Hst. f: Sørfjord i Lyngen.
    Teodora S.dtr: f: 1885 - d.
    Hansine S.dtr: f: 1888 - d.
    Sofie S.dtr: f: 1890 - d.
7/22 L.nr. 237 + 238 (g.nr. b.nr. 75 / 1 + 2).
    Nils Andreas Nilsen f: 1885 Balsfj. - Fiskeri og jordbrug. Selv[eier].¥

    Andrea Karlsdtr. f: 1859 - Hst.
    Peter N: f: 1880 - s.
    Bernhard N: f: 1881 - s.
    Nikoline N.dtr: f: 1882 - d.
    Karella N.dtr: f: 1885 - d.
    Nora N.dtr: f: 1882 - d.
    Nanna N.dtr: f: 1890 - d.
    Karl Pettersen f: 1832 - Fisk. Føderaad. Husmod. Fader.
    Anne Hansdtr. f: 1831 - Hst. Føderaard. Husmod Moder f: B.fj.
    Kristoffer Pettersen f: 1823 - Fisk. Føderaad. Svigerfad. Broder [til Karl].
    Galla Hansdtr. f: 1816 - Hst. Føderaad. Svigermod. Søster [til Anne] f: B.fj.
    Hans Hansen f: 1863 - Tj.y. [ble senere gift med Nils yngste søster Josefine].»

    13.06.1891 ble det tinglyst en erklæring hvor løpenr. 237 og 238 ble slått sammen til et bruk.

    07.01.1893 dateres et skadesløsbrev fra Søren Hansen til Karl J Hall for kr. 500 i stuebygninger og et hus til, muligens fjøset, på eiendommen.

    02.12.1893 utsteder Nils en pantobligasjon til Tromsø Sparebank for kr. 1000 med panterett i eiendommen. Det ser ut til at kårene til Carl og Christopher med hustruer ble unntatt:
  «Thinglæsningsextrathinget 8 Januar 1891.
  3. Obligation - Afl. 1 Nvbr. 1901. 16-344.
    Jeg underskrevne Nils Andreas Nilsen erkjender herved at have modtaget tillaans af Tromsø Sparebank 1000 Kr., hvilke (1000 Kr.) et Tusinde Kroner forrentes med 5 pct. p. A. og tilbagebetales om forlanges 6 - seks Maaneder fra Udbetalingsdagen eller afdrages med 2½ pct. halvaarlig. Til Sikkerhed for dette Laan med Renter og skadesløse omkostninger pantsætter jeg herved med 2 Pr. næst efter Kaar til Karl Pettersen og Kristoffer Pettersen med Hustruer og Oprykningsret min i Tromsøsundets Thinglag beliggende Eiendom Kraknæs GrdsNo. 75 BrugsNo. 1 og 2 af Skyld tils. 2 Mk 88 Øre med paastaaende Bygninger og til= og underliggende Herligheder og Rettigheder samt den Sum, hvorefter Bygningerne nu er eller herefter bliver brandforsikrede og som for Tiden udgjør 4860 Kr. Dersom Laanet med Renter ikke til rette Tid tilbagebetales, er Kreditor berettiget til uden foregaaende Forligsprøve, Lovmaal, Dom og Løsningsret, hvilket Alt herved fraskrives, at stille Pantet til Auktion paa min Gevinst eller Forlis, naar jeg herom varsles paa lovbestemt Maade 6 Uger før Auktionen.
    p. J Tromsø den 2 Dcbr 1893. Nils Nilsen Kraknæs.
    Til Vitterlighed. L Sctjetlein. Iver Thoresen.»

    I 1900 var Nils selveier. Han bodde med sin kone, Andrea Kildal, på gården Kragnæs, Tromsøysund. De hadde 7 barn som bodde hjemme ved folketellingen i 1900. Han var Gaardbruger og fisker. Gården hadde kreaturhold og fjærkre, samt utsæd av korn og/eller poteter. Andrea Kildals far, Karl Fredrik, bodde som «Karmand» på gården.

    29.08.1903 skjøtte Nils gården Kragnæs til sønnen Petter Fredrik Albert og Kristian Berg Pettersen med de husene som sto på eiendommene. Verdien av eiendommen med hus ble satt til kr. 2.500 for hver av kjøperne. Petter hadde fradrag i kjøpesummen for kårytelser til Nils:
  «Thinglæsningsextrathinget 1 August 1903.
  3. Skjøde. - Stempel-Tarif No. 14 - 40 Kroner.
    Underskrevne Nils Nilsen skjøder og sælger herved til Peter Fredrik Nilsen og Kristian Berg Pettersen min Eiendom Kraknæs Gdn. 75, BNo. 1 og 2 af Skyld 1 M. 44 Øre og 1 Mt. 44 Øre med samtlige paastaaende Huse med mur= og nagelfaste Indretninger, alt i den Stand, hvori det nu er, for Kjøbesum Kr. 5000, hvoraf hver af Kjøberne svarer en Halvdel. - Kjøbesummen afgjøres saaledes:
    Peter F. Nilsen overtager af Restlaan af Tromsø Sparebank stort Kr. 1110.- at betale Kr. 610.- har betalt kr. 400.- kontant og skal betale Restbeløbet Kr. 1490.- med 1/20 Del aarlig i 20 Aar til hvert Aars 31 August, første Gang 31. August 1904.
    Kristian Berg Pettersen overtager af Laanet af Tromsø Sparebank Kr. 500 og har betalt Resten Kr. 2000.- kontant.
    For det Beløb som Petter F. Nilsen er skyldig mig Kr. 1490.- forbeholdes Panteret i hans Halvdel af Eiendommen med Prioritet næst effter Laaanet af Tromsø Sparebank. I stedet for Renter og Beløbet skal Petter F. Nilsen aarlig, indtil det hele Beløb er betalt, føde og stelle 1 Ko for mig og bruge Afdrotten af den til mig til Tromsø.
    I Kjøbet medfølger for samme Sum den paa Kraknæs værende Hesjeved og Hjeldbruget med Undtagelse af en Hjeld ved Søen, samt en 3-aarig Hoppe med Kjøreredskaber og Sæletøi - det ældste Sæletøi undtaget. - Løsøre ansættes til en Værdi af Kr. 290.- Thi skal forannævnte Eiendom følge og tilhøre Kjøberne med de Rettigheder og de Forpligtelser, hvormed den hidtil har tilhørt mig.
    Tromsø 29 Aug. 1903. Nils Nilsen.
    Som Kjøber: Petter F. Nilsen.
    Som Vidner: A Moursund.»

"

Pantebok Tromsø by nr. 9,1903-06, folio 70b-71a.

    Samtidig kjøpte Nils Verftsgaten 1 i Tromsø, matrikkel nr. 249, av Theodor Olsen (skjøte tinglyst 31.08.1903). Theodor med hustru hadde borett i husets 1. etasje til deres død. Nils betalte kr. 4.000 for hus og eiendom, herav skulle kr. 2.000 stå ubetalt for Theodor's borett.

"

Verftsgaten 1 i Tromsø som Nils Andreas kjøpte, fotografert omkring 1960. Den ble senere kaldt Lingås-gården. Gården ble antagelig bygd av Eric Christophersen Dalles straks etter 1800. I huset ovenfor bodde Hans «Bibel»-Johansen.

    Samme år flyttet så Nils med sin hustru og barna Nanna Gregina Johanna og Geolga Kristofa Petrina til Tromsø (Attest datert 21.04.1904). Her bosatte familien seg i det nye huset.

"

Fra folketetellingen pr. 1.12.1910 - Værftsgate 1 i Tromsø.

    Utskriften fra folketellingen i 1910 for Værftsgate 1 i Tromsø kjøpstad viser at en voksen og ett barn ikke er tilstedeværende:
Husstandsmedlemmer:
  Nils Nilssen - Født 29.10.1855 i Balsfjord - Gift husfar - Fisker Huseier.
  Andrea Nilssen - Født 14.08.1859 i Tromsøsundet - Gift husmor.
  Karella Nilssen - Født 06.01.1885 i Tromsøsundet - Ugift datter.
  Nora Nilssen - Født 30.07.1888 i Tromsøsundet - Ugift datter.
                           Nora er nå bosatt i Bergen og inngår der i en tellingsliste for Tordenskjoldsgate 13.
  Nanna Nilssen - Født 20.03.1890 i Tromsøsundet - Ugift datter.
  Kristoffa Nilssen - Født 14.08.1893 i Tromsøsundet - Ugift datter - Tjenestepige.
Leilighet:
  Forhus - 2den etasje - Husleie Kr. 10 pr mdr. -
  5-1-4 tilstedeværende og 4-1-3 hjemmehørende personer.
Bosted (bygård/hus/tomt):
  Værftsgate 1 - Almindelig vaaningshus -
  4 personlister - 15 tilstedeværende og 13 hjemmehørende personer.

    Det bor altså ytterligere 3 familier i huset.
    Den tidligere eier av eiendommen, Theodor Olsen, født 26.06.1831 i Tromsøsund, og hans hustru Kjerstine, født 05.03.1835 i Tolgen, bor i forhusets 1ste etasje og betaler 10 kr pr. mnd. i husleie.
    Sønnen Bernhard med hustru, deres sønn og en inneboende bor i Forhuset - Hovedbygningen - 1ste etasje. Husleien er 9 kr. pr. mnd.
    Datteren Nikoline bor med mann, datter og en inneboende i «Forhuset - Anden 2» etasje og betaler 10 kr. i husleie pr. mnd.

"

Tromsøkart fra 1918 - Utsnitt

    Et kart fra 1918 viser sjøbua med et hjørne i strandkanten og et hus til ovenfor på baksiden av Verftsgata 1. Det er mulig at de holdt dyr som var plassert i dette huset.

    Tromsøbrua fra 1959 som krysser Tromsøysundet har strandfeste rett nedenfor Værftsgata i det området hvor sjøbua lå tidlig i århundret.

"

Tromsø Skipsverft holder til ved Skansen, og er byens eldste industribedrift. De har holdt til på samme sted siden 1848. Noen av skipene som er bygd på Skipsverftet er ombygde fraktefartøy som for eksempel «Gjøa» som Amundsen kjøpte. Se pil mot Verftsgata 1. Bildet er tatt i august 1936. Foto: Fjellanger Widerøe.

"

Klokkerbok Tromsø nr. 9, 1915-25: «E Døde» 1923, folio 492, nr. 21

    «Enkemanden Nils Andreas Nilsen» døde av «Tæring» (lungetuberkulose) 13.06.1923.

"

Tromsø Kirkegård sommeren 2003 (foto Alvin Andreassen). Oppe til venstre stenene til Andrea Kildal og hennes datter Nanna. Stenen til Nils Andreas (innfeldt) ligger nede. Stenen i midten er for 2 Lingås-barn, Nancy Sigrida (født 1918) og Solveig Kristine (født 1920), som begge døde vinteren 1922.

    Han ble begravet på Tromsø kirkegård 26.06.1923, grav A685, sør og nederst på kirkegården.

    Arvingene solgte så Verftsgaten 1 til sine svogre, Hans Wilhelmsen og Lars Lingås. Skjøtet og andre dokumenter ble tinglyst ved
    «Ekstratinget 17. december 1923».
  «2. Stempelm. kr. 80. Skjøte.
Undertegnede eneste og myndige arvinger efter tømmermann Nils Andreas Nilsen, nemlig:
    Petter Nilsen, Bernhard Nilsen, Nikoline Wilhelmsen f. Nilsen,
    Kårella Ingebrigtsen f. Nilsen, Kristofa Lingås f. Nilsen og Nora Christiansen f. Nilsen
erklærer hermed at ha solgt likesom vi hermed selger skjøter og overdrar til Hans Wilhelmsen og Lars Lingås vår eiendom Verftsgaten no. 1 i Tromsø for en omforenet kjøpesum stor 8000 - otte tusen - kroner, hvorav 6000 - seks tusen - kroner betales kontant mens resten 2000 - to tusen - kroner skal ha panteret i eiendommen med 2den prioritet efter obligasjon til Hypothekbanken stor 6000 kr. Ti skal eiendommen herefter følge og tilhøre ovennevnte kjøpere med samme rettigheter og forpligtelser således som vor far har eiet den og blir vi kjøpernes hjemmelsmenn efter loven.
    Tromsø den
    Karella Ingebrigtsen. Nora Christiansen ved Carella Ingebrigtsen. Kristofa Lingas.
    Petter Nilsen. Nikoline Wilhelmsen. Bernhard Nilsen.»

  «3. Tgl. Bevidnelse.
Undertegnede bevidner hermed at avdøde Nils Andreas Nilsen og hustru Andrea's eneste og myndige Arvinger er følgende personer:
    Petter Nilsen, Bernhard Nilsen, Nikoline Wilhelmsen,
    Karella Ingebrigtsen, Nora Christiansen (nu i Kristiana), Kristoffa Lingås.
Samt at der ikke findes nogen anden gjenlevende, som har noget somhelst arvberettighets krav på førnævnte avdødes eiendele.
    Tromsø den 20/11-1923. H. Johannesen Snedker. Daniell Brox.
Ovenstående bevidnelse er overensstemmende med anmeldelser til skifteretten.
    Tromsø bys skifterett 17/12-1923. Tillander edsv.»

    Om Verftsgata 1 forteller Alvin Andreassen (hans farfar, Andreas, var bror til Nils Andreas):
    «Versgata» var et begrep i slekta som «Hansjordnesbukta» eller bare «Bukta». Det var på et av disse stedene skyldfolket som bodde utenfor Tromsø, tok inn når man var på bybesøk. Og der bodde man når man gikk til konfirmasjon, eller sto i portrommet og solgte melk som man hadde med til byen.
    Alvin husker selv fra tiden hos farfaren på Minde, at når man var en tur i byen, kom man alltid innom et av disse stedene. I «Bukta» sto gamle grandonkel Jens i portrommet eller satt i stuevinduet og observerte folket, snakket til alle, tygde snus og spyttet. Alvin husker fra stua hvordan Jens siktet mot spyttbakken som sto flere meter fra ham. Hans eldste datterdatter Erna bodde som lita jente sammen med foreldrene sine i 2. etasje hos bestefaren. Hver søndags formiddag tok de sammen med bestefaren en tur, først til grandonkel Nils i Verftsgata, og så en tur nordover til grandonkel Andreas på Minde. Alvins far husket at han som unggutt (før de flyttet til byen) traff Balsfjord-slekt i en av disse gårdene. I konfirmasjonen til broren Alvin møtte han «Pætter» på Finkjelbakken i Balsfjorden og en av hans døtre. Denne Petter var fetter til Alvins farfar.
    Nils på Kragnæs og senere i Verftsgata var kanskje litt taus av seg og så kanskje litt «bister» ut, dette vel i motsetning til den eldre broren Hans Peder på Myren. «Jentene» i Skulgammen snakket derfor om snille-onkel (Hans Peder) og biske-onkel (Nils). Slikt opplevde kanskje et barn det, men karakteristikken passer ikke med de opplysningene Alvin har om Nils. Dels er det slektsopplysninger, men han snakket også for mange år siden med to gamle menn fra Verftsgata-området som husket Nils og Andrea godt. Nils var vel litt stillfarende av seg, men snill, i godt lune og med humoristisk sans. Andrea var stillfarende, som kvinner skulle være den gangen, og snill.
    Gudbjørg Lingås kom inn i Verftsgate-miljøet straks etter krigen i 1945. Hun var fra Island og ble gift med Sverre «Dutte» Lingås, en av sønnene til Kristofa. Hun beskrev miljøet der som godt og kunne ikke nok få rost den gode og fine mottagelsen hun fikk der. Hun fortalte at gården hadde 2 etasjer. I hver etasje var det to små leiligheter, hver med stue og et lite soverom (kammers). Det var felles kjøkken og dette kunne man nå gjennom kammerset. Muligens kunne man også komme inn på kjøkkenet fra gangen. Hovedinngangen var midt på huset fra gata og med gang gjennom huset til en dør på baksiden mot bakgården. Det var en trappeoppgang til 2. etasje og loftet. I bakgården var det en stor «hage» med uthus og utedo. De yngre fortalte at en tur på utedoen i mørket ikke fristet, for rotter var det rikelig av! Det var et gjennomgående portrom med dør mot nabogården Verftsgata 3. Over portrommet var det et rom.
    Nikoline hadde adoptivdatteren Lilly, født i 1922. Hun var ca. 2 år gammel da hun kom til Nikoline. Lilly fortalte Alvin at døra i portrommet var stengt så langt tilbake hun kunne huske. Man gikk rundt huset når man skulle til baksiden. Det var felleskjøkken i hver etasje, og fra kammerset var det dør inn til kjøkkenet, som lå mot baksiden av huset. Men man kunne også komme inn på kjøkkenet fra gangen, og i 1. etasje var det dør fra kjøkkenet ut mot baksiden av huset. Under huset var det bare en mindre jordkjeller, og der oppbevarte man potetene. Skjåen eller uthuset var stort med flere atskilte rom og med lem over, hvor man kunne oppbevare ting og tørke tøy.
    Man skulle jo tro at det med den store familien var mer enn nok folk i Verftsgata, men det var flere som bodde der. Lilly var ca. 12 år gammel da Joakim Wilhelmsen og Ragnhild flyttet inn. De bodde på loftet i et «knøtte-lite» rom. Det var et lite, lavt og langt loftsrom med skråtak. En liten båtovn ga varme og ble brukt til å koke på. Rommet hadde et vindu i gavlen ned mot sjøen og dessuten et takvindu.
    Elsa Schive, datterdatter til Nikoline, er født i 1930, og så vidt hun kunne huske, brukte man ikke gjennomgangen til bakgården. Skulle man inn i bakgården og ikke ville gå gjennom huset, gikk man rundt huset. I hennes tid brukte Joakim, som drev fiske, portrommet til sitt fiskeutstyr.
    «Theodor-Olsa loftet» var ei litt større 2½ eller 3 etasjes sjøbu som lå inntil bakgården til Verftsgata 1-3. Den kom senere til å ligge helt inn til begynnelsen av brua som ble bygd i vår tid. Sjøen hadde nok en gang i tiden gått helt inn til sjøbua, men nå var det fylt ut. Når det kom mye folk til byen, som ved kirkehelg og lignende, kunne det bo eller ligge mye folk på dette sjøloftet. Man hadde sengeklær med seg. Jentene i Skulgambukta var født i de første årene etter 1900 og kusiner til jentene i Verftsgata. De lo godt og fortalte at det var mye moro når man lå på «Theodor-Olsa loftet». Nils kjøpte jo Verftsgata 1 av Theodor Olsen. Loftet var nok oppkalt etter ham, men det har ikke vært mulig å få rede på hvem som eide loftet senere. Elsa Schive forteller at «Bibel-Hans» i nr. 3 snekret likkister på loftet, ellers mente hun at garver Næsvold kunne være eier.
    I bo-oppgjøret etter Nils og Andrea var det jo svigersønnene, gift med døtrene Nikoline og Kristofa, som kjøpte gården. Nikoline ble tidlig enke. Hun måtte ut i arbeidslivet, det ble fabrikkarbeid i fiskeindustrien, husvask på skolene, lefsebaking etc. Hun bodde i 2. etasje og leide ut den ene halvparten. Elsa sa at Nikoline var sterk, og kanskje den mest «stridbare» av jentene, men både Elsa og Gudbjørg fortalte at det var et meget godt forhold mellom søstrene. Da Nikolines datter Agnes giftet seg, flyttet hun inn i den ene halvdelen i 2. etasje. Nikoline hadde sin leilighet mot portrommet, mens Agnes hadde sin mot nedsiden og den frie gavelen.
    Kristofa bodde i 1. etasje og under Nikoline, den andre halvdelen leide hun ut til søsteren Karella, som da ble boende under Agnes. I 1947 flyttet Agnes ut, og Karella flyttet da opp. Kristofas sønn, Sverre, hadde da kommet hjem etter krigen og var gift med islandske Gudbjørg. De flyttet inn i 1. etasje etter Karella.
    Under krigen, vel i 1941-42, rekvirerte den tyske krigsmakt hele huset, som også flere andre gårder i nedre del av Verftsgata. Alle måtte ut. De fleste bodde da i Skolegata 33, men ikke Agnes med familie som antagelig bodde i Bjørnegata. I 1940 var forøvrig Agnes med sin familie evakuert til Kragnæs og senere til Gammelgården på Skulgammen.
    Jentene i Verftsgata var kjent for å være nokså radikale, og de var meget faglig aktive i arbeiderorganisasjonene. Ja, det ble sagt at de var kommunister, men det avviste Gudbjørg meget bestemt. Skyldfolket fra Skulgambukta var mye i Verftsgata, og Alvins tremening, Johan Evald fra Skulgammen, var ofte der, bl.a. hjalp han Karella med snekkerarbeid. Det var «underholdning», sa han, å få i gang en politisk diskusjon, for da kunne «jentene» bli ganske hissige.
    Gudbjørg sa at i Verftsgata arbeidet alle. De var meget aktive politisk og i Arbeidernes Kvinneforening. Diskusjonene kunne være meget intense, og mannfolka ertet dem opp. Det var alltid mye folk i Verftsgata, og ved konfirmasjon lå det alltid minst to konfirmanter på flatsenger og lignende i hver stue.
    Både Nikoline og Karella hadde «hoftefeil». 16