Biografi - Biography

Husbonde.
Død 1716 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten).

Levde 1683 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten).
    Olof ble født på Lainio i Jukkasjärvi sogn som sønn til Klemet Olofsson Hietaniemi. Hans hustru er ikke kjent.

    Han var husbonde på halve nybygget Lainio som han hadde arvet etter sin far.

    Vid tinget i Jukkasjärvi i 1683 besværet Erik Mickelsson Rahtu seg over at Olof i 15 år ikke hadde betalt sin halvdel av skatten for den del (antagelig 1/3) av fisketresket Temmingijärvi som de eide sammen. Erik var fra Kuivakangas i Övertorneå sogn, og bror till Olofs svåger, Per Mickelsson Rahtu. Erik hadde under denna tid også betalt Olofs del av skatten.
  «Efter någon Discurs och Conference them emillan",
ble det besluttet at Olof skulle gi Erik 15 marker gjedde for hvert og ett av de 15 årene han ikke hadde betalt sin skatt, samt heretter betala sin del [dombok]. Denna tvisten hadde Olof Klemetsson tydeligvis arvet etter sin far.

    År 1689-90 tvistet Olof med Anders Andersson Karvonen i Anttis i Pajala sogn, om
  «Olås Jerfwi och den där om liggiande skogh ock marck»,
som hadde tilhørt Anders Andersson Karvonen, men lenge ligget øde, hvoretter Olof hadde begynt å bruke disse. Ett antall betrodde samer skulle utrede saken til neste ting. Da besluttet retten at Olof skulle få bruke sin del av fisketresket, mens Anders skulle få bruke sin, samt den skog som tilhørte tresket [dombok].

    I 1692 ble Olof dømt ved tinget i Jukkasjärvi til å betale arvingene etter Markus Eriksson (Markus eller Iso) i Vitsaniemi i Hietaniemi sogn, erstatning, siden han hadde fisket i sjøene
  «Temingi järfwi, Mada jefwi och Råfwa jerfwi»,
som hadde tilhørt Markus [dombok].

    Olof nevnes i manntallslengdene fra og med 1698. Det året skattat han 4 Rd. for sitt nybygge. Hans bror, Mårten, skattet like mye for sin halvdel.

    Ifølge domboken fra 1702 måtte tre nybyggere fra Lainio, Olof Klemetsson, Morten Klemmetsson og Nils Eriksson, bøte 2½ daler for fravær fra kirken. Nils Eriksson var sønn til Erik Tomasson fra Lainio.

    I 1704 ble han nemndemann i Jukkasjärvi tinglag, og satt som nemndemann til sin død i 1716. Han omnevnes indirekte som «lapp», noe som tyder på at han ved siden av sin virksomhet som nybygger kan ha vært virksom som reinskjøter, en vanlig bisysselsetning for nybyggere i lappmarken.

    I 1711 hadde en rein, som hadde fått det ene øret avskåret, dukket upp i Lainiotrakten, og Olof Klemetsson hadde lagt beslag på den. I 1714 viste det seg at reinen tilhørte bonden Erik Jönsson Kyrö i Pello. Han krevde reinen tilbake, noe Olof etterfulgte.

    Olof hadde følgende barn:
Hans, gift med Karin Matsdotter, død 1759 i Lainio.
1676: Elin, gift med brukskarlen Lars Hansson Kemi, død 1764 i Masugnsbyn, Jukkasjärvi.
Olof, omtalt 1717-25, fostersønn hos Mårten Mårtensson Lainio i Vittangi.
Ca. 1681: Simon, gift med Maria Pedersdatter, død 1726 i Alta.
1696: Henrik, gift med Regina Mathisdatter, død 1770 i Alta.

    Olof Klemetsson Lainio døde i 1716 i Lainio i Jukkasjärvi.

    Hans datter, Elin, klaget i 1717 over at det fortsatt ikke hadde blitt avholdt skifte etter faren med fordeling av arven mellom barna. Videre klaget hun over at hennes bror, Olof, ikke hadde levert tilbake en ren han lånte av henne i 1714:
    «Dett beswärer sig Brukz hustrun Elin Olofsdotter i från Jonuswando Masugn, hurulunda dess bröder Olof, Hans, Henrik och Simon Olofssönner i Lainio efter dess afledne fader Tolfman Olof Klemmetsson icke afdelt dess arff, och att en Rehn som hon för 3 åhr sedan der lemnat hoos Brodern Olof Olofsson henne icke blifwit återstält, efter hwilken hon likwähl twänne gånger skall fåfängt rest samt opwachtat Tingztiiden til hwilken Olof lagligen skall wara instämnd .....»
    Tinget besluttet at arven omgående skulle skiftes, samt att Olof skulle levere tilbake den lånte reinen til søsteren [dombok]. 1

    Jeg finner det riktig å påpeke at det har versert 2 teorier om Olofs opphav. Bakgrunnen til dette er at det fantes 2 forskjellige personer med samme navn, nemlig nybyggeren Olof Klemetsson i Lainio og samen og nemndemannen Olof Clemetsson i Siggavarre. Den senere finner vi i skattelistene for Siggevara sameby mellom 1696 og 1699.

    I boka «Lainio - vår hembygd» av Calle Andersson Lainio på side 7 under artikkelen «Den förste» fortelles om Clemet Olofsson og tre sønner som bodde på et nybygg ved Kangosfors. Det var på slutten av 1620-tallet. Den eldste sønnen het Olof Clemetsson og han var i 20-årene. Faren Clemet hadde snakket med fogden i Matarengi og bedt om å få rydde et nybygg på en hittil ubebodd del av «Laine bäck». Nybygget skulle gå til eldstesønnen Olof Clemetsson. De rastet ved fossen Taanikurkkio fordi den kunne de ikke passere uten å dra båten fra landsiden. Ved fossen Koslenmaa måtte de dra båten opp på land. Etter en stund kom de til «Neitiniva». Det var her Clemet hadde planlagt at Olof skulle slå seg ned. Olof Clemetsson skulle dermed bli Lainio bys første nybygger.
    I artikkelen «Nybygget» på side 9 fortelles det om Olof Clemetssons arbeid med å bygge opp bruket. Det går også frem at Olof`s far Clemet opprinnelig var fra «Hedenäset». Videre står det at i 1631 kom myndighetene til den første «röken» ved »Laine bäck». Dermed fikk Olof det første eierbeviset for mark innen Lainio by. Etter femten års skattefrihet ble nybygget skattlagt fra år 1646 med fem riksdaler. Det er med bakgrunn i denne hendelsen at Lainio feiret 350-års jubileum sommeren 1981.

    Innlegg i «trons-slekt.com» av Kristian Fors 03.01.2003:
    «Når det gjelder beretningen fra boken om Lainio, synes den å være noe eventyraktig. Iallfall kan Olof ikke ha ryddet noen gård omkring 1630. Han var knapt født da. Han levde i beste velgående etter domboken 1702. Tre nybyggere fra Lainio, Olof Klemetsson, Morten Klemmetsson og Nils Eriksson måtte bøte 2 1/2 daler for fravær fra kirken. Nils Eriksson var sønn til Erik Tomasson fra Lainio.
    I Torneådalens historie bind 2, side 31 tviles det på at Lainio ble bebygd så tidlig som i begynnelsen av 1630. For det eneste nybygget ovenfor Lappmarken, som er oppført på Tresk kart fra 1643 er Kuoksu.
    Kildeproblemet med nybyggerne i Lappmarken er at de var skattefrie i så lang tid. Kan ikke se at Olof Klemetsson i Lainio noen gang er i skattelistene. Den som betaler skatt er nok Olof Klemetsson i Siggevara.
    At Henrik Olofson Lainio i Alta var sønn til Olof Klemetsson i Lainio er nok temmelig sikkert. Kirkeboken for Pajala begynner ikke før 1730, men Regina Mattsdotter var kanskje datter til Matts Hansson Vänkkö og Kerstin Persdotter i Pajala. Men dette er ren gjetning, dette fordi de får en datter Christine i 1726.
    Det er flere Matts i området som kunne vært hennes far. Hun kunne for eks. være datter til Matts Mattsson og Margeta Thomasdotter i Muonioniska. De var foreldrene til Thomas Mathisen i Alta. Men Regina eller Henrik måtte vel ha en mor som hette Kerstin eller Kristin.» 2