Biografi - Biography

Død omkring 1728 i Trondheim (ST).

Levde 1704.
Levde 1719 i Trondheim (ST).
    Kort tid etter at Inger Margrethe og Andreas giftet seg, har de vært i Christiania hvor de døper sitt første barn, Inger Catharine, i Domkirken 25.06.1720. Blandt fadrene er det en Inger Bøyesen. Det var flere i Christiania i slutten av 1600-tallet med etter navnet Ibsen. Alle deres senere barn er døpt i Trondheim.

    Inger Margrethe og Andreas hadde følgende barn som alle - bortsett fra Inger Catharine - ble døpt i Domkirken i Trondheim:
1720: Inger Catharine, døpt i Christiania 25.06.1720, på Værnes i Størdalen i 1747.
1722: Anna Margrethe, døpt 19.05.1722, gift med Jørgen Gudde, begravet 24.12.1774..
1724: Morten, døpt 08.05.1724, baker, begravet 24.07.1773.
1725: Andrea Antonetta, døpt 02.20.1725, gift med Hans Hansen Nord-Strømmen i Lenvik.
Ca. 1727: Anna Fridericha (Lacune i kirkeboka), gift med Hans Morten Steen (1727-77), døde i 1793.
1728: Andreas, hjemmedøpt 29.11.1728, døde trolig som liten.

"

Kirkebok Vår Frelsers kirke (Domkirken) i Christiania nr. 2, 1705-30, «Fødte og døpte» 1720, folio 192a og Trondheim Domkirke nr. A03, 1713-28: «Fødte og døpte» 1722, folio 361b.

    1720: «Andreas Bojesin og Margrete Ibsdatters Barn Inger Catrine
Fad: Claus Worrn, Hendrick Stock, Niels Balle, Simen Bestrup, Inger Bojesines, Magrete Kistine Hvøgeres».

    Inger Bøyesen (mor til Andreas?) var fadder ved dåpen til Inger Catharine i 1720.

    1722: «F: Anders Bojsen, .M: Inger Jeppisdatter Barn: Nafn Morten.
er Hiemedøbt - Confirim: d=8 af Mag Bons..
(Faddere): Præsteenchen i Bojstan, Mad'moiselle Sommer, Morten Kemblers Dattter, May Thode, Apotecher Strack, Jens Sommer.
    d: = 12 Febr introdie: af Mag J: Parelio».

"

Kirkebok Trondheim Domkirke nr. A03, 1713-28: «Fødte og døpte» 1724, folio 395a og «Fødte og døpte» 1725, folio 424a.

    1724: «F: Andreas Bøjsen, .M: Inger Jeppisdatter. Barn: Nafn Ane Margrete.
er Hiemedøbt - Confirim: d=8 af Mag Bons..
(Faddere): Ampt.Schrifeerems Kjeriste, Gregorij ..rixis Kjeriste, Lectors Datter, Lector Sl: Wessten, Doctor Duns, Raadmand Graa
    D = 19 May Døpt af May J: Parelio
    D = 27 Juny introdue: af Mag Bonsad».

«F: Andreas Bojsen. M: Inger Margrete Jbsdatter
 Barn: Nafn Andrea Antonetta
     [Faddere:] Welbr. Frue Obrst Møllenfort, Madame Bern Sommer, Madmoiselle Collin, Hr. Obrste Møllenfort, Amptschrifueren Monsr. Morten Sommer
     d = 20 Febr Døbt af Mag G: Bonsad
     d = 19 April [moren] introd: af Mag J: Parelio».

"

Kirkebok Trondheim Domkirke nr. A03, 1713-28: «Fødte og døpte» 1728, folio 485a.

«F: Anders Bojsen. M: [ikke ifylt]
 Barn: Andreas
     [Faddere:] Madame Hr. Byfogets, Madame Herfærtis, Madmoiselle Hiort, Hr Hans Mejer, Monsr. Hveding, Monsr [ikke ifylt]
     d = 29 Jan Døbt af Hr Hans Mejer
     d = 2 Marts introd: af Mag J: Parelio».

    Det er flere lacuner (sider som mangler) i kirkeboka. Men døde er ført frem til 04.10.1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død.
    Sønnen Andreas ble døpt 29.01.1728 og moren introdusert i kirken 2. mars.
    At morens navn ikke er utfylt forekommer flere steder i kirkeboken, beviselig uten at hun har avlidet.
    Andreas første sønn i hans 2. ekteskap, Nicolai (sammenlign med Nicolai døpt i 1705!), ble døpt 01.07.1729. Så i overgangen 1728-29 døde Inger Margrethe og Andreas giftet seg med Bolette.

    En inngangskone, eller introdusert barselkvinne, var en kvinne som fulgt av presten gikk i kirken og ble introdusert på nytt for menigheten etter en barnefødsel. I norsk rett var slik introduksjon lovfestet til 1754; senere var ordningen frivillig, og med visse geografiske forskjeller falt skikken bort i løpet av hundreåret som fulgte.
    I gamle kirkebøker er det oppført når kvinner ble «introduceret» på denne måten.
    Fem-seks uker etter at barnet var født, ble moren fulgt til kirken. Her ventet hun utenfor eller i våpenhuset, og presten gikk ut for å møte henne – enten før gudstjenesten eller før en av salmene før prekenen. I en kort tale minnet han henne på å takke Gud for hjelp gjennom prøvelsene, og for å ha født et menneske til verden. Så lyste han velsignelsen over den nybakte moren.
    Påbudet om introduksjon av barselkvinner har sammenheng med kravet om renselse som ligger i den gammaltestamentlige loven om barselkoner, en skikk det òg blir fortalt at Maria fulgte da Jesus ble født.
    Martin Luther likte ikke skikken med introduksjon av barselkoner.Han mente det var feil å jevnstille barselkonen med en hedning eller å se på henne som uren. Skikken stod likevel så sterkt at den overlevde reformasjonen. Kirkeritualet av 1685 presiserte at skikken ikke var knyttet til renselse fra synd eller urenhet. Dette ble presisert i omtalen av skikken med introduksjon av barselkoner.
    Kristian den femtes norske lov 2-8-9 påla kvinnene å holde seg innomhus i fem-seks uker etter at de hadde født, og at gifte kvinner så kunne bli introdusert for menigheten, der det var skikken. Det var forbudt for presten å la ugifte mødre være inngangskoner. Slike kvinner måtte i stedet gjøre offentlig skriftemål. I 1754 skrev Kongen brev til biskopene om at introduksjon skulle være frivillig for kvinnene. Likevel holdt skikken seg i lang tid, noen steder inn på 1900-talet.

    Det var ikke bare Andreas Antonetta som kom i «uløkka» blandt barna til Andreas og Inger Margrethe.
    I kirkeboka for Stadsbygda i Sør-Trøndelag 1748: føder og døper Inger Catharina sitt uekte barn Sophia Elisabeth. Barnets far er en tysk sjømann ved navn Johan Danielsen, som omkom på sjøen året før, altså i 1747. Inger oppgir parykkmaker Boyesen som sin far i Trondheim. I tillegg forteller hun at hennes mor bor der.
    Forhøret fyller godt over en side i kirkeboka og gir et skremmende bilde av hvordan «øvrigheten» kunne behandle en ung, ensomstående og ulykkelig mor:

"

Kirkebok Stadsbygd nr. A02, 1735-50: «Kronologisk liste 1748, folio 137.

    «Samme dag blev begiært Daab til at fremmed Qvinde-Menneskes uægte Barn fød paa Nøst den 17 Jan. Moderen er Inger Catharina Bøyesen, faderen blev navngiveian ved navn Johan Danielsen, som næstleden aar skall være omkommen paa Søen. Barnet blev døpt og efter begier kaldet Sophia Elisabeth.
    Fadderne: Isaac Nøst Ole Ytteraas, Anne Nøst, Ingebor Ytteraas, Karen ibid.     Samme dag efter prædiken blev 2de mænd, nem. Lensmanden Isaac Nøst og Jonn Grøven sendte til hæande, og indhendedes hændes Svar paa efterfølgende qvæstioner, som de underderes Hænder har attesteret.
    1) Hwad hændes Navn er. Rx. Inger Catherina, hændes Fader var afgl. Paruqvemager Boyesen i Tronheim.»

"

Kirkebok Stadsbygd nr. A02, 1735-50: «Kronologisk liste 1748, folio 138.

  «2) Hvor Hun er fød Rx i Christiania.
    3) Hvem hændes Barnafader er? Rx en Tydsk ved navn Johan Danielsen, som nu er død, eftersom han var paa een af de Jægter, som forgik sidsteleden Sommer paa reysen fra Christiansund til Bergen.
    4) Hvor Leyermaalet er begaaet? Rx I Christiansund.
    5) Hvor Hun har opholdt sig? Rx Tiente først for Mag Jens Parelius i Størdalen 3 aar, tiente siden paa Molde hos Cancellie Raad Holst 5 aar og 7 uger; kom saa til Christiansund og var der hos sine venner et fierdinig aar, og imidlertid blev besvangret; reiste siden til Tronhiem til sin Moder og har været hos hende siden St. Hans dag 1747 til denne tiid.
    6) Hvor og naar Hun sidste gang communicerede? Rx Wed Vernæs hovedkirke i Størdalen den 9de Søndag efter Trinit. 1747; Hun fremviste og sin skrifteseddel, som var udgivet af Hr. Peter Angel paa Molde den 19. Sept 1746, paa hvilken Hr Peter Munthe paa Tingvold havde tegnet, at Hun den 18 Martü 1747 havde gaaet til Guds Bord for Ham; ligeledes havde og Mag. Jens Pareluss paategnet, at Hun oommunicerede for Ham ovenmeldte tid.

"

Kirkebok Stadsbygd nr. A02, 1735-50: «Kronologisk liste 1748, folio 138.

    7) Hvor bemelte hændes Barnefader havde sit Logemente i Christiansund? Rx. Han logerte i samme Huus, hvor Hun var; men Wertens navn kunde hun ikke erindre, dog sagde Hun at bemeldte deres vert er nu i Tronhiem, og ligger i Process med RaadMand Lorch.
    8) Hvor bemeldte Hænderbavne(?) fader havde sin Altergang? Det vidste Hun ikke, fordi han var nylig kommen der, og reiste derfra, medens Hun var der.     9) Vad dem Jægteskippers navn var, med hvilken bemeldte Hændes Barnefader fulte. Rx Det vidste Hun ikke.
    10) Hvorhen Hun nu agter sig med sit Barn? Rx Barnet har hun betinget til Ole Ytteraasen her i Ridsens Annex paa 1 aars tid; selv vil Hun begive sig til sin Moder i Tronhiem til videre.
    Forestaaende Bekiendelse er attesteret af Lænsmanden Jsaaac Nøst og Jonn Grawen den 28 Jan. 1748
                       Teft J Scharland
    Den 3de Febr blev sendtCopie af forrestaaende til Stiftbefalingsmanden og Biscopen til eftersyn, nøyere examination og viderre foranstaltning, især eftersom bemte Qvindemenneske allerede er rejst til Tronhiem.» 2