Mats [Matthias] Hansson Lainio Kierrisnæs
1722-1802

ff
Ofof Klemetsson Lainio. Død 1716 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten). Husbonde.
     
f
Hans Olofsson Lainio. Død 1759 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten). Husbonde.
m
Karin Matsdotter.

Mats [Matthias] Hansson Lainio Kierrisnæs. Født 02.10.1722 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten). Død 1802 på Kierrisnæs, Målselv (TR).
Gift 01.01.1749 i Jukkasjärvi, Jukkasjärvi (Norrbotten) Dordie [Dorothea] Henriksdotter Kemiläinen. Født 1722 i Jukkasjärvi, Jukkasjärvi (Norrbotten).
Død 1803 på Kierrisnæs, Målselv (TR).
Begravet 11.12.1803 i Lenvik (TR). 1
Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs. Født omkring 1758.
Død 29.08.1824 på Navaren Ytre, Lenvik (TR).
Begravet 11.09.1824 i Lenvik (TR). 2

Biografi - Biography

Født 02.10.1722 i Lainio, Jukkasjärvi (Norrbotten).
Levde 1765 på Kierrisnæs, Målselv (TR).
Død 1802 på Kierrisnæs, Målselv (TR).
Begravet 19.01.1802 i Lenvik (TR). 3

    Vi finner vi Mats og hans familie på en «Mons Elven Rydning» under «Holendernes» i manntallet fra 01.03.1770.

    "
Manntall avholdt 1 mars 1770 over alle av begge kjønn i Lenvigs og Hillesøe sogn transkribert av Lenvik Museum.

    Familien besto av Mathis Hansen Qven, hans hustru (navnet feilskrevet Anne Olsdtr.), sønnene Hans og Johan og datteren Lisbet.
    Jeg har ikke funnet familien i skattelistene mellom 1763 og 1768.
    I manntallet fra 1770 finner vi nok en kven-familie på rydningen som besto av Lars Hansen Qven med hustru Margrete Henrksdatter, sønnen Hans og døtrene Karen, Lisbet og Maren.
    I tillegg til disse to kven-familene bodde også en «fieldfind»-familie og to «find»-familier der,

    "
Utdrag fra «Enroullerings Roulle for Ghiisunds tinglaug Pro Anno 1801» transkribert av Lenvik Museum.

    Militærrullen fra 1801 for Gisund tinglag viser at Mathias Hansen på Kierrisnæs (83 år og sengeliggende) ble født i Sverige. Det samme gjelder sønnen Mathias (47 år).
    Derimot ble sønnen Ole (36 år) - som nå bodde på Teinskier - født på Kierrisnæs.

    Familien flyttet derfor fra Sverige til Lenvik mellom 1757 og 1765.

    At Ole var sønn til Mats og Dorothea framgår av følgende avsnitt fra en innførsel i tingbok nr. 59 for Senja og Tromsø fogderi, 1798-1802, sommertinget i Gisund tinglag, folio 35a:
    «Andreas Hansen, Naveren, Mathias Mathiasen, Kierresness, Niels Jensen, ibid., Ole Mathiesen, Tenschier, og Ole Jensen, Abglabsvigen, mødte for Retten og begiærede Protocollen tilført: At de samtlige som beslægtede med Pigen Anne Hansdatter, var af Amtmand Sommerfeldt paalagt vexelviis at underholde og forsørge bemeldte Anne Hansdatter».

    "
Tornedalen - Svensk og finsk del.

    Pål Gjerde har en interessant slektsside som diskuterer hvor Matthias kom fra:
    «Det hersker liten tvil om at Mathias var finsktalende, han blir flere ganger omtalt som "Qvæn", og fødested er oppgitt til Sverige. Dette utelukker ikke at han kom fra finsk side, siden Finland var svensk frem til 1809. De fleste finsktalende innflytterne til Nord-Norge kom fra området innerst i Bottenviken, og særlig fra Tornedalen og Kemielvdalen.
    Genealogiska Samfundet i Finland har registrert storparten av Finlands kirkebøker og publisert de på internett (Hiski-prosjektet). Et søk der gir ingen treff som kan passe med "vår" Mathias Hansen.
    Et annet område hvor befolkningen var finsktalende (dvs. Kvener) er den svenske delen av Tornedalen. Her finnes det ingen oversikter tilsvarende Hiski, men Erik Kuoksu har publisert en del hefter som omhandler slekter i Tornedalen, blant annet "Familjeregister for Pajala socken, Kengis bruk och Torne Lappmarks nybyggen". Dette dekker Pajala, Jukkasjärvi og Enontekis sogn.
    I denne oversikten finner man Mats Hansson Lainio, f. 2/10 1722 i Lainio, Jukkasjärvi Sogn. Han ble gift 1/1 1749 med Dordie Hinders(Henrichs)dotter Kemi fra Klokkerslekten i Jukkasjärvi. Datteren Magdalena blir født 14/4 1749, men dessverre mangler kirkebøkene for Jukkasjärvi mellom 1751 og 1792 så man vet ikke om de fikk flere barn. Den neste kirkelige registreringen som finnes er Husforhörslängden som begynner 1765 og inneholder alle innbyggerne i Jukkasjärvi. Her finnes ingen tegn til familien Mats Hansson Lainio.
    Dette kan bety at familien har flyttet fra sognet, og da kanskje til Lenvik i Troms. Det kan i hvert fall virke som om det er nogenlunde sammenfall på navn og alder for Mathias (Mats), Dorothea (Dordie) og Malena (Magdalena).
    Kilder: Kirkearkiv for Jukkasjärvi (www.genline.se), Ljungs Familjregister for Jukkasjärvi, Familjeregister for Pajala socken, Kengis bruk och Torne Lappmarks nybyggen av Erik Kuoksu, Klockarsläkten i Jukkasjärvi 1694-1930 av Erik Kuoksu, Klemet Olofssons Lainios Släkt 1539-1930 av Erik Kuoksu.»

    "
Som det fremgår av kartet er ikke avstanden så stor fra Lainio via Jukkasjärvi til Målselv.

    Lainio er en landsby i Jukkasjärvi sogn i Kiruna kommune. Den ligger ved Lainioelven og ble grunnlagt av Klemet Olofsson (Hietaniemi) fra Koivukylä omkring 1650. De fleste av de slekter som idag bor i Lainio, er etterkommere til Klemet Olofsson.
    Lainio, som i eldre tid også ble kalt Neitiniva, er den eldste kontinuerlig bebodde bosetningen i Torne lappmark.

    "
Kirkebok Jukkasjärvi nr. C2, 1719-51: Gifte 1749, bilde 206, folio 201.

    Måns giftet seg med Dordie Henriksdotter Kemiläinen 01.01.1749:
  «Den 1. Januar vigdes Drängen Mats Hansson ifrån Lainio med
    Pigan Dordi Henriks Dotter ifrån Juckasjerfi.»

    Det er mulig at Mats og Dorothea er identiske med Mats Hansson Lainio og hans hustru Dordie Henriksdotter Kemiläinen.

    Jeg har imidlertid ikke funnet dåpen til den angitte «Mats Hansson Lainio, f. 2/10 1722 i Lainio». Om opplysningene i militærrullen og folketellingen fra 1801 - samt når han dør i 1802 - er korrekte, burde han være født omkring 1718, men den eldste kirkeboken for Jukkasjärvi begynner først 23.12.1719. Jeg har ikke funnet hans dåp i denne kirkeboken fram t.o.m. 1724. Jeg skal bestille den refererte «Familjeregister for Pajala socken, Kengis bruk och Torne Lappmarks nybyggen» via bibliotek for å kontrollere dette nærmere.

    Som vist tidligere i biografien bodde Mats og Dorothea i 1770 sammen med kvenen Lars Hansen, hans hustru Margrete Henriksdatter og deres barn på en «Mons Elven Rydning» under Holendernes. I motsetning til Mats og Dordie bodde Lars og Margrete her også i 1763.
    Dordie var fadder da Lars og Margrete døpte datteren Anne i 1769.
    Ved manntallet i 1801 er Lars død. «Maria Henrichsdatter» er 71 år og gift 2. gang med Mons Erichsen, 54 år gammel. Hun bor hos sin datter Lisbet på Findfiordbotten som var 36 år i 1801 og gift med Anders Larsen. Dette skulle tilsi at Maria ble født omkring 1730, så det er mulig at dette er Dordies søster!

    "
Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 147a.

    Folketellingen fra 1801 viser for Kierrisnæs:
Matthias Matthiassen, 47 år, Bonde og gaardbruger, gift med Anne Hansdatter, 33 år,
«Han i andet og hun i første ægteskab».
...

    "
Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 147b.

Matthias Hansen, 83 år, «Underholdes af sønnen Matthias Matthiasen»,
gift med Dorothea Henrichsdatter, 85 år, «Begge i første ægdeskab».

    Matthias døde i 1802:
«19. Januar Kaarmand Matthias Hansen Kierrisnæs. Død af Alderdomb Sengsot - Alder: 84». 4

    "
«Kort over Grændse Linien mellem Senjens og Tromsøe Fogderier eller Den Kongelige Alminding Mallangen og Proprietair Moursunds tilstødende Skove. Opmaalt 1806 af Eleas Keltberg».

    O. Rygh skriver om Kierrisnæs i «Norske Gaardsnavne»:
    75. 76. Kjærresnes øvre og nedre.
«1ste Led er Kjærre m., liden Skov eller Lund, især af smaa Træer. Jfr. GN. 67,9».

Alf Kiil skriver i Måselv Bygdebok:
    «På 1700-tallet fant det sted en uvanlig sterk innflytting av svenske samer til de nordnorske bygdene, især i distriktene fra Salten og nordover. De fleste var vel reinsamer, som det hadde gått ut for, ved ulykker, uår eller på annen måte. Især synes en reinpest, som ved midten av århundret raste blant reinflokkene i Nord-Sverige, å ha bevirket at svært mange svenske reinsamer måtte oppgi reindriften og flytte ned til «Vestersjøen». I annen halvdel av 1700-tallet gikk folketallet i et samesokn som «Jukkas järvi» i Torne lappmark på 25 år ned fra omkring 1300 til omtrent 800.
    Disse samene - eller markefinner som de gjerne ble kalt - slo seg ned i strøk hvor de kunne ha håp om å få være i fred for de fastboende, i fjerne utmarkstrøk, ikke så sjelden i områder som hadde forblitt ubebodde på grunn av at de ikke egnet seg til jordbruksdrift - her var det gjerne skrinn og dårlig eller vassyk jord, steinet lyngmark med stranten og vantreven lauvskog. Her slo de seg igjennom som best de kunne. Noen hadde kanskje noen få reiner i behold, helst i andre samers reinflokker. Ellers måtte de livberge seg med neverløyping, fangst og fiske og med et kummerlig jordbruk. De som var verst stillet, måtte gripe til tiggerstaven.
    Omkring 1750 hørtes samstemmige klager fra mange bygder i Nordland over østlappene som «dynget seg ned» i utmarkene. Også mange embetsmenn så med stor uvilje på denne invasjonen. Det som bekymret dem mest, var at skogen skulle bli ødelagt, fordi mange av innflytterne førte en halvnomadiserende tilværelse og flyttet gammene sine fra sted til sted. De var store skogtynere, hevdet embetsmennene, både ved neverløypingen, og fordi de ikke utnyttet skogen på en sparsommelig og skikkelig måte. Det kom mange klager over markefinnene til kollegiene i København i disse årene.
    At enkelte strøk ovenfor Målsnes nå blir bebygd, faller i tid sammen med innvandringen av markefinner i andre bygder i Nordland og kan til dels ha de samme årsaker. Vi kjenner ikke nøyaktige årstall for når de som vi kan kalle rydningsmenn, satte seg ned her. Busamene pleide ikke å skaffe seg rydningssedler. Så de kan ha sittet på sine finnerydningsplasser nokså lenge før myndighetene fikk nyss om det.
    Men i 1760-årene hadde iallfall strøket omkring Hollendernes med Grunnes og Kjerresnes fått fast bosetning. Noen av de samene som slo seg ned her og ble bumenn, bar kjente samiske ættenavn som Omma (Åma) og Landa. Senere flyttet også busamer fra plasser lengre ute i fjorden opp til nyrydningene i Målselv.

    Snart kom også andre innvandrere til disse plassene. Det var enkelte kvenfamilier. De kvenske rydningsmenn synes å ha kommet hit i 1760-årene, for om enkelte av sønnene som var født i 1750-årene, blir det senere opplyst at de var født i Sverige.
    Sommeren 1775 hadde øyensynlig rydningsmennene sittet sine friår, slik at sorenskriver og lagrettsmenn kunne legge plassene for landskyld, og nå ble plassene Sandnes, Kjerresnes og Hollendernes skyldsatt.
    Om Hollendernes heter det i skyldsetningsforretningen at den hadde vært «besiddet af Finner som har fløttet til og fra, men nu beboes af Hans Hansen Landa». Gården fikk en skyld av 9 mark. Tidligere hadde en Henrich Omma bodd på Hollendernes.
    Om Kjerresnes sies det at Erich Hansen hadde forbedret den med dyrkning, så den kunne skyldsettes for 1 pund. Erich, som senere ble skogfogd, var svensk. Han ble visstnok gift med en kvenpike, Elen Mikkelsdatter.
    Om begge plassene står det at man der bare kunne fø noen få kreaturer, med høy som måtte bæres i hus, på Hollendernes på grunn av uføre, og med skog og brom på Kjerresnes. Til korndyrking var ikke plassene særlig egnet. Fiske kunne ikke beboerne drive, for de var innefrosne om vinteren.
     På Kjerresnes begynte omtrent på samme tid «vår» kven, Matthias Hansen og kone Dorothea Henrichsdatter som rydningsfolk.
    På Hollendernes, eller kanskje på Grunnes, var det også en kven, Hans Larsen med kone Maria Henrichsdatter, som tok opp rydningsarbeid. De og deres barn kom også hit fra Nord-Sverige og ble fast bosatt i Målselvdalen.
    Ellers var det flere same- og kvenfamilier som holdt til på disse plassene omkring 1770, men ikke alle ble rotfaste på disse stedene.» 5

 

  1. Kirkebok Lenvik nr. 2: «Begravelser», folio 210.
  2. Kirkebok Lenvik nr. 3: «Døde Qvindekjøn», folio 97.
  3. Kirkebok Lenvik nr. 2: «Begravelser», folio 209.
  4. Manntall fra 1763 og 1770 for Lenvik og Hillesøy, «Militær Rulle» 17.7.1769 og 1801 transkribert av Lenvik Museum (www.lenvik-museum.no). Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 147a og 147b. Lenvik Bygdemuseum: Personalhistorisk kildesamling for Lenvik 1626-1838. Erik Johansson Kuoksu: Nybyggarsläkter i Jukkasjärvi och Enontekis fram till 1700-talets mitt (n.p.: Kuokso, Erik Johansson, 1999), side 17, Lainiosläkten I (Klemet Olofssons släkt). Erik Johansson Kuoksu: Familjeregister för Pajala Socken, Kengis bruk och Torne Lappmarks nybyggen fram till 1760 II (n.p.: Kiruna Amatörforskarförening, 2003), side 82, familj 2. Dag A. og Rauø, Kåre Lars, compiler, Personalhistorisk Kildesamling for Lenvik 1626-1838 Bind 1 (Finnsnes: Lenvik Bygdemuseum, 1993), Folketelling 1770, Mons Elven Rydning, side 7.
  5. Alf Kiil: Måselv Bygdebok, Bind I, side 20-21.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16