Johannes Andersen Markenæs
1741?-
Festebonde, tømmerhugger.

>
       
f
Anders Andersen Markenæs. Født mellom 1699 og 1702 i Tornedalen. Død 1771 på Markenæs, Balsfjord (TR). Kven, tømmermann.
m
Susanna Johansdatter Markenæs. Født omkring 1717. Død 1794 på Markenæs, Balsfjord (TR).

Johannes Andersen Markenæs. Født omkring 1741. Festebonde, tømmerhugger.
Gift 12.11.1767 i Balsfjord (TR) 1 Elen Hansdatter Sandøre. Født omkring 1743.
Elisabeth Johannesdatter Markenes. Født omkring 1769 på Markenæs, Balsfjord (TR).
Døpt 02.02.1770 i Balsfjord (TR). 2
Død 02.07.1840 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Begravet 08.07.1840 i Balsfjord (TR). 3

Biografi - Biography

Festebonde, tømmerhugger.
Født omkring 1741.

Levde fra 1769 til 1777 i Markenæs, Balsfjord (TR).
Levde fra 1776 til 1805 på Sandbukta, Markenæs, Balsfjord (TR).
    Vi vet ikke om Johannes er født på Markenæs, eller muligens i Alta før familien kom sydover til Balsfjorden.

    Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble «Copulert» 12.11.1767.

    De slo seg ned på Markenæs og er alt ved tellingen i 1769 oppført som egne brukere.

    Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
    Markenes
....
Brukarar og koner:
    Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
    Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
    Berith Nilsd. - 15
....».

    Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:


    "
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 6 (skifteutlodningsprotokoll nr. 139), 1752-78 folio 292a.

«....
    Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 mark 13 sk., udlagt
        1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
        1 liden Fiøs for 1 rd:
        14 stang-Jern 1 mark 12 sk.
        Værdi i et Stabbur med Beathe 4 mark
        1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 mark
        Til overs 15 sk. Er 6 rd: 2 mark 12 sk.
....
    Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.»

    De første årene satt Johannes som husmann under sine foreldre, men i 1777 avga hans mor 12 mark til Johannes, som han tinglyste samme år. Sandbukt-delen som Johannes fikk, ligger noe lenger inn og et lite stykke fra de to andre Markenæsgårdene.

    Johannes-bruket eller Sandbukta (løpenr. 140, senere gnr. 34, bnr. 5) fikk altså en skyld på 12 mark eller 1 skylddaler 4 ort 9 skilling.

    Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 oppgis familien å bo i Sandbogten.

    Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse «Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias, som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs. Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere. Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.

    "
Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 198b.

    Ved folketellingen i 1801 var Johannes Fæstebonde og tømmerhugger. Han bodde på Markenæs og var 60 år gammel. På den tid var det stor skog i indre Balsfjorden. Familien besto av Johannes, hans hustru, Elen Hansdatter (58 år) og barna Johanna (30 år og ugift), Johan David (26 år og ugift), Ane Sofia (24 år og ugift), Maria (22 år og ugift) og Hans Andreas (14 år), Johanna er antagelig identisk med Johanna Margreth, født på Markenes i 1768.

    I 1806 overlot Johannes bygselen av Sandbukta til sønnen David. Foreldrene hadde kårrettigheter på gården, men de synes å ha bodd hos sin datter Maria på Seljelv. 4

 

  1. Kirkebok 1753-78: «Trolovelser og Brudevielser med Forlovere», folio 107.
  2. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Ægte og uægte Børns Daab», folio 57.
  3. Kirkebok Tromsø 1837-47: «Begravede og Dødfødte Qvindekjøn», folio 279, nr. 9.
  4. «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 15. august 1769, avskrevet i 1955 ved Statsarkivet i Tromsø. Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 198b. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 29. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 190. Alvin Andreassen: «Bosetningen i Nordkjosen med omegn - del 14», Yggdrasil nr. 1, 2003.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-11