Johannes Andersen Markenæs
1741?-
Festebonde, tømmerhugger.
f
Anders Andersen Markenæs. Født mellom 1699 og 1702 i Tornedalen. Død 1771 på Markenæs, Balsfjord (TR). Kven, tømmermann. |
m
Susanna Johansdatter Markenæs. Født omkring 1717. Død 1794 på Markenæs, Balsfjord (TR). |
||
Gift |
Elen Hansdatter Sandøre.
Født omkring 1743.
|
||
Elisabeth Johannesdatter Markenes.
Født omkring 1769 på Markenæs, Balsfjord (TR).
Døpt 02.02.1770 i Balsfjord (TR). 2 Død 02.07.1840 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR). Begravet 08.07.1840 i Balsfjord (TR). 3 |
Festebonde, tømmerhugger.
Født omkring 1741.
Levde fra 1769 til 1777 i Markenæs, Balsfjord (TR).
Levde fra 1776 til 1805 på Sandbukta, Markenæs, Balsfjord (TR).
Vi vet ikke om Johannes er født på Markenæs, eller muligens i Alta før familien kom
sydover til Balsfjorden.
Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble «Copulert» 12.11.1767.
De slo seg ned på Markenæs og er alt ved tellingen i 1769 oppført som egne brukere.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes
at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
....
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
....».
Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
" |
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 6 (skifteutlodningsprotokoll nr. 139), 1752-78 folio 292a. |
De første årene satt Johannes som husmann under sine foreldre, men i 1777 avga hans mor 12 mark til Johannes, som han tinglyste samme år. Sandbukt-delen som Johannes fikk, ligger noe lenger inn og et lite stykke fra de to andre Markenæsgårdene.
Johannes-bruket eller Sandbukta (løpenr. 140, senere gnr. 34, bnr. 5) fikk altså en skyld på 12 mark eller 1 skylddaler 4 ort 9 skilling.
Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 oppgis familien å bo i Sandbogten.
Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse «Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias, som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs. Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere. Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.
" |
Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 198b. |
I 1806 overlot Johannes bygselen av Sandbukta til sønnen David. Foreldrene hadde
kårrettigheter på gården, men de synes å ha bodd hos sin datter Maria på Seljelv.
4