Haftor Olufsen(?) Aamodt Nedre/Grini Nordre
-1610?

       
f
Oluf Aamodt Nedre. Død før 1592 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).
m
Ingeborg Arnesdatter.

Haftor Olufsen(?) Aamodt Nedre/Grini Nordre. Død omkring 1610 på Grini Nordre, Rælingen (AK).
Gift Aase Torbjørnsdatter Finholt/Grini Nordre. Født før 1590 på Finholt, Udenes, Nes (AK).
Gunhild Haftorsdatter.

Biografi - Biography

Levde 1593 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).
Død omkring 1610 på Grini Nordre, Rælingen (AK).

    "
Gjengjerd av. Romeriicke Neddre, Ffidt Sognn, Relings tinghoo (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 6, litra 21, folio 17). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-70)», bind 4, hefte 1, side 231).

    En Haftor var oppsitter på Aamodt Nedre i 1528. Gjengjerden det året (NRJ IV, side 231) viser:
        «Romeriicke Neddre - Ffiidt S[og]nn, Relings tinghoo.
          Hafftord Aamotth - xxiiij sk.».

    I 1581 ble det inngått et forlik mellom Oluf Aamodt som eide Søndre Grini og presten, Hr. Rasmus. Presten fikk tilbake halve Grini, dertil bygselretten over hele gården. I 1592 pantsatte Olufs enke, Ingeborg Arnesdatter, resten av Søndre Grini, 10 lispund, til sognepresten som da het Hr. Engelbret. Pantet ble senere innløst.
    Det ble i 1616 avholdt en rettsak om «Grini Søndergard» ved Lagmannsretten i Oslo. Blant vitnene i rettssaken finner vi «Knudt Holtt». Av protokollen framgår at det var «Hafftor Aamodt i Rellingenn» som hadde innløst pantet. Her Ambrosius skal senere ha mottatt noen brev av «Knud Hafftorßønn» som må være sønn til Haftor Aamodt og rimeligvis identisk med Knud Holt!

    Det er trolig at Haftor var sønn til Oluf Aamodt og Ingeborg Arnesdatter.


    "
Bygningsskatt jonsok 1593. Romerike og Solør, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 5, legg 4, litra 1, bilde 30).

    I 1593 betalte «Haftor Grini» 60 shilling i bygningsskatt til Akershus.

    Samtidig føres «Haffthor Aamodt» også med 60 shilling i bygningsskatt. Han bruker Aamodt Nedre til 1604.

    I 1608 er Haftor på Nordre Grini ilignet odelsskatt for 18 lispund i Aamodt. Flere forhold tyder på at Haftor Grini og Haftor Aamodt er samme person.

    Fornavnet «Hafftor» var vanlig i Fet omkring 1600. I 1593 finner vi i «Feedt Soggenn» leilendinger med dette fornavn på følgende gårder:
    Grini, Jaar, Ramstad, Aarnes og Aamodt.

    "
Bygningsskatt påske 1604. Romerike, Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 19, legg 2, litra 2, bilde 34).

    Bygningsskatten til påske 1604 viser at «Hafftord» er ført som leilending på Grini og at hans svigersønn «Byrger» er leilending på Holt. «Hafftuord» er også ført som bruker på Aamodt.

    Haftor kom til sin datter på Grini kort tid før sin død i 1610.


    "
Landskatt Martini 1610. Øvre og nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 47 og 48).

    I 1610 ble Haftor Grini ilignet odelsskatt for
18 lispund i Nedre Aamodt,
10 lispund i Garder,
 5 lispund i Nerdrum og
 5 lispund i Hovelsrud på Lørenskog.
    Samtidig føres Haftor også som leilending på Grini.

    På Holt føres hans datter, Gunhild som leilending, hennes mann Berger er nå død.

    Leilendingen på Nedre Aamodt heter nå Hans.

    Hvem Haftor var gift med vet vi ikke sikkert, men en Aase var bruker på Grini i 1612, Da var Haftor død. Hun var trolig Haftors hustru.

    Odelsjordeboka fra 1615 nevner 4 jevnstore eiere av Nedre Aamodt:
         Halvor Grini, Simen Balnes, Tore Raasok og Aase Torbjørnsdatter på Finholt i Nes,
hver med 9 lispund tunge.

    I 1616 er «Aase Finndholtt i Neß sogenn» oppført med bygselretten over Nedre Aamodt. Gårdshistorien antar at hun da hadde økt sin andel i gården. Mer trolig er det vel at Aase på Finholt er identisk med Haftors hustru, og at hun etter hans død beholdt bygselretten og flyttet tilbake til sin farsgård.

    "
Stattholderarkivet, odelsjordebøker fra 1624 - «Fett Prestegieldt».

    Etter odelsjordeboka fra 1624 var Tore Raasok og oppsitteren Torsten Aamodt eneste eiere, med henholdsvis 17½ og 15 lispund. Denne tvedelingen går igjen senere i 1600-årene, og da ser det ut som om eierne hadde bygselrett over hver sin part. I 1647 var det Kristoffer Hovin og oppsitteren Jon, i 1661 samme Kristoffer og oppsitteren Torstein, i 1666 Kristoffer og Arne Hovin

    Det er vanskelig å skille mellom leilendinger og odelsbønder på Romerike i denne tiden.

    "
Landskatt Martini 1618. Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 49, legg 1, litra H, bilde 20).

    Hans Askildsen brukte Nedre Aamodt i 1610 og eide 10 lispund i gården i 1618. Vi vet ikke om han hadde noen tilknytning til eierne, men han eide da også bl.a. 6 lispund 1 remål i en av Garder-gårdene. Haftor Aamodt eide 10 lispund i Garder Nedre i 1610 og hans datter Gunhild på Holt hadde 5 lispund odel i samme gård i 1615. I alt eide Hans 3 skippund 1 remål i 1618, så han var en betydelig gårdeier. Ifølge gårdshistorien satt han som bruker av gården til 1619. Samtidig oppgir imidlertid odelsjordeboka fra 1616 at Anders og Guttorm da var brukere av gården.

    Anders fulgte etter Hans Askildsen i 1619. Denne Anders må ikke forveksles med den Anders som var tidligere eier av Øvre Aamot. Vi vet ikke om det var i Anders tid at stridighetene mellom Nedre Aamot og prestebolet i Fet om kvernrettighetene i Sundbekken oppsto, men i alle fall møter vi Anders i 1621 på Hov tingstue i Fet. Anders var av presten Ambrosius Augustinussen innstevnet for å ha satt opp et kvernbruk i fossen på prestebolets grunn. Anders hadde lovet å betale presten et skippund frisk fisk (ca. 160 kg) i året, men hadde nå brukt kvernbruket i åtte år uten å betale avgift. Riktignok var det et godt fiskested ved Aamot der Leira og Nitelva møttes, men å fiske opp ett pund i året for å gi det til presten kunne nok bli et slit. Presten vant i retten, men striden om vannfallet i kvernbekken fortsetta til nye generasjoner. Dokumentet fra 1621 ble framlagt på bygdetinget i 1676 etter at presten Johan Theiste 22.07.1676 stevnet Kristoffer Aamodt for 8 års manglende betaling av landskyld for kvernfallet.

    Torsten var fra 1619 bruker sammen med Anders. Torsten og Anders kan vi følge som brukere på Nedre Aamot i 1620-årene og noe utover i 1630-årene. Torsten var samtidig eier av halve gården, og var derfor trolig av den gamle slekta. Hans kone het Gjertrud. De hadde sønnen Kristen, benevnt skredder på Aamot i 1647 og Jon, som var neste bruker.

    "
Flyfoto over Aamodtgårdene fra 1949 før utbyggingen tok til. Midt på bildet Nedre Aamodt, over i bakkant Øvre Aamodt og til høyre i bakkant Nigarden av Øvre Aamodt. Foto: Widerøe.

    Nedre Aamodt oppsto trolig noe før eller etter år 1000 e.Kr. da den gamle opphavsgården ble delt. Det nye gårdstunet fikk sin plass på et svakt hellende platå, et godt stykke nedenfor og lengre mot syd enn det gamle. Gjennom årene ble hus og tun på Nedre Aamodt utviklet til et sted av dimensjoner. Gården har ofte hatt eiere og brukere som ikke var vanlige bønder og som derfor satt sitt spesielle preg på stedet.

    "
Grinigårdene. Helt til venstre skimtes såvidt Søgården. Videre midt på til venstre Oppistua, midt på i overkant Øvregården, midt på til høyre Østtun og helt til høyre Nordgården. Langs skogkanten ligger fra høyre Gamle Grini Bedehus, Sletner og Grinitaje. Foto: Widerøe.

    Nordre Grini er nevnt i middelalderen, i biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene. Den var helgård i 1577, så den har nok vært helgård i gammelnorsk tid óg. En Iver Grini måtte midt på 1500-tallet bøte ½ daler for «et hårdrag», så vi vet at gården var bebodd på denne tid. Alt tyder på at Nordre Grini var eget bruk i tiden etter Svartedauen.
    Så sent som år 1600 hadde Grini ødegården Hovelsrud på Lørenskog som underbruk Denne gården hadde ikke egen bruker før ca. 1610, så den ser ut til å ha vært drevet fra Grini. Nordre Grini er i kapitelsjordeboka fra 1595 ført opp med en skyld på 1½ bismerpund smør, noe som senere ble omregnet til 1½ skippund tunge. Den gammelnorske skylda på 20½ øyresbol eller 2½ markebok skulle før Svartedauen normalt gi 3-4 skippund mel. Nedgangen i skyld er mye mindre på nabogården Søndre Grini. En av grunnene til den ulike nedgangen på de to Grini-gårdene kan være at Nordre Grini var leilendingsgods under kirken i hele sen-middelalderen, mens Søndre Grini for det meste var bondegods eller ren selveie.
    Alt i biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene finner vi «Grini på Ræling, heile jorda, 20 aurabol» som kannikgods under Hallvardskirken. Hverken jordeboka eller andre kilder sier oss noe om adkomsten, så vi vet ikke om eiendommen var gitt porsjonsvis av vanlige bønder, eller om domkirken hadde fått den samlet av en stormann, som tilfellet gjerne var med de større, hele gårdene som de sentral-kirkelige institusjonene eide. Det er lite trolig at dette sentralkirkelige godset går tilbake til noen kongelig ekspropriasjon. Det var vanlig ved slike tilfeller at begge delingsbrukene av samme opprinnelige gård lå under samme eller samme slags eiere. Søndre Grini hadde helt andre eiendomsforhold, så det kan ikke være tale om at Grini kan ha vært utsatt for noen samlet konfiskasjon mens den enda var en udelt gård. Nordre Grini tilhørte kannikgodset «Sikvelands prebende», etter hovedeiendommen i Varteig i Østfold som i 1396 omfattet omkring 500 øyresbok i 40 gårder. Sikvelands prebende lå i 1595 og senere som embetsgods til «lesemesteren» eller «lectoren» ved Oslo katedralskole. Skolens jordegods ble ikke solgt av kongen før omkring 1800, så bøndene på Nordre Grini ble først selveiere på denne tid. 1

 

  1. H. J.Huitfeldt-Kaas: «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)» (Bind 4, hefte 1, Christiania 1903) - XII Skattemandtal for Øvrre og Nedre Romerige - Gjengjerden 1528?, side 231. Odelsjordebøker 1615-17: Nedre og Øvre Romerike fogderi 8/2 1615 (RA Danske Kanselli, Skapsaker nr. 27: Skap 9, pakke 133, litra H) - Ikke tilgjengelig digitalt fra Riksarkivet. Oslo Lagtingsprotokoll VII 1616, side 413-414, 449-451. Lena Skovholt (1989): Bygdehistorie for Rælingen - Bostedshistorie fra de eldste tider, side 158, 160-161, 171-172, 340, 435-436. Hans Kristian Halvorsen-Monsrud: «Prestesekken som aldri ble full», side 10. Notater fra Kjersti Aamodt.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16