Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1610 på Grini Nordre, Rælingen (AK).

Levde 1593 på Grini Nordre, Rælingen (AK).
    Slektskapsforholdet mellom brukerne på Nedre Aamodt og Nordre Grini er noe uklare. Det trolige er at Haftor på Nordre Grini var sønn til Haftor på Nedre Aamodt og at de døde kort tid etter hverandre.

"

Bygningsskatt jonsok 1593. Romerike og Solør, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 5, legg 4, litra 1, bilde 30).

    I 1593 betalte «Haftor Grini» 60 shilling i bygningsskatt til Akershus.
    Samtidig føres «Haffthor Aamodt» også med 60 shilling i bygningsskatt. Han bruker Aamodt Nedre også i 1604, men er borte i 1610.

    Fornavnet «Hafftor» var vanlig i Fet omkring 1600. I 1593 finner vi i «Feedt Soggenn» leilendinger med dette fornavn på følgende gårder:
    Grini, Jaar, Ramstad, Aarnes og Aamodt.

"

Bygningsskatt påske 1604. Romerike, Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 19, legg 2, litra 2, bilde 34).

    Til påske 1604 betalte «Hafftord» fullgårds bygningsskatt for Nordre Grini med 60 shilling. Samtidig betalte hans far motsvarende bygningsskatt av Nedre Aamodt og svigersønnen «Byrger» av Holt.

"

Landskatt Martini 1610. Øvre og nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 250 og 296).

    I 1610 ble Haftor Grini ilignet odelsskatt for
18 lispund i Nedre Aamodt,
10 lispund i Garder,
 5 lispund i Nerdrum og
 5 lispund i Hovelsrud på Lørenskog.
    Samtidig føres Haftor som leilending på Grini.

    Haftor arvet kun ½-parten av Nedre Aamodt. Det må bety at han hadde en bror eller to søstre.

    Han døde senest i 1612, for til mikkelsmesse det året betalte en Aase leilendingsskatt av Grini. Hun må være enken etter Haftor og identisk med den Aase Torbjørnsdatter Finholt i Nes sogn som i 1615 eide 9 lisund odel og jordegods i Nedre Aamodt.

    På Holt føres hans datter, Gunhild som leilending, hennes mann Berger er nå død.

    Leilendingen på Nedre Aamodt heter nå Hans.

    Odelsjordeboka fra 1615 nevner 4 jevnstore eiere av Nedre Aamodt:
         Halvor Grini, Simen Balnes, Tore Raasok og Aase Torbjørnsdatter på Finholt i Nes,
hver med 9 lispund tunge.

"

Jordebok 1616-17. Nedre Romerike, Fet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 40, legg 3, litra 3, bilde 1. 42. 44 og 47).

    Det framgår av jordeboken fra 1616-17 at Halvor – gift med en av Haftors døtre og en av arvingene etter Haftor – bodde på den nordre gården og ikke på Søgården som familien i generasjoner hadde hatt en lang strid om med presten i Fet. At bygsleren var «Leßemesteren i Oßloe» viser dette.
    Det er vel trolig at Halvor drev samme gård som svigermoren ble skattet for i 1612 og Haftor i 1610!

    Fra «Bygdebok for Rælingen».
  «Nordre Grini er nevnt i middelalderen, i biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene. Den var helgård i 1577, så den har nok vært helgård i gammelnorsk tid óg. En Iver Grini måtte midt på 1500-tallet bøte ½ daler for «et hårdrag», så vi vet at gården var bebodd på denne tid. Alt tyder på at Nordre Grini var eget bruk i tiden etter Svartedauen.
    Så sent som år 1600 hadde Grini ødegården Hovelsrud på Lørenskog som underbruk Denne gården hadde ikke egen bruker før ca. 1610, så den ser ut til å ha vært drevet fra Grini. Nordre Grini er i kapitelsjordeboka fra 1595 ført opp med en skyld på 1½ bismerpund smør, noe som senere ble omregnet til 1½ skippund tunge. Den gammelnorske skylda på 20½ øyresbol eller 2½ markebok skulle før Svartedauen normalt gi 3-4 skippund mel. Nedgangen i skyld er mye mindre på nabogården Søndre Grini. En av grunnene til den ulike nedgangen på de to Grini-gårdene kan være at Nordre Grini var leilendingsgods under kirken i hele sen-middelalderen, mens Søndre Grini for det meste var bondegods eller ren selveie.
    Alt i biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene finner vi «Grini på Ræling, heile jorda, 20 aurabol» som kannikgods under Hallvardskirken. Hverken jordeboka eller andre kilder sier oss noe om adkomsten, så vi vet ikke om eiendommen var gitt porsjonsvis av vanlige bønder, eller om domkirken hadde fått den samlet av en stormann, som tilfellet gjerne var med de større, hele gårdene som de sentral-kirkelige institusjonene eide. Det er lite trolig at dette sentralkirkelige godset går tilbake til noen kongelig ekspropriasjon. Det var vanlig ved slike tilfeller at begge delingsbrukene av samme opprinnelige gård lå under samme eller samme slags eiere. Søndre Grini hadde helt andre eiendomsforhold, så det kan ikke være tale om at Grini kan ha vært utsatt for noen samlet konfiskasjon mens den enda var en udelt gård. Nordre Grini tilhørte kannikgodset «Sikvelands prebende», etter hovedeiendommen i Varteig i Østfold som i 1396 omfattet omkring 500 øyresbok i 40 gårder. Sikvelands prebende lå i 1595 og senere som embetsgods til «lesemesteren» eller «lectoren» ved Oslo katedralskole. Skolens jordegods ble ikke solgt av kongen før omkring 1800, så bøndene på Nordre Grini ble først selveiere på denne tid.»

    Sentralt i behandlingen av biografiene til folket på Grini og Nedre Aamodt står en tolvmannsdom fra 18.11.1614 (Bispestolens diplomer, Fet). I tillegg til dommen gjengis i diplomet flere eldre brev som behandler gården Søndre Grini.
    Mer om dette i biografien til hans far, Haftor Olufsen(?) på Nedre Aamodt. 1