Oluf Aamodt Nedre
-(..1592)

       
   

Oluf Aamodt Nedre. Død før 1592 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).
Gift Ingeborg Arnesdatter.
Haftor Olufsen(?) Aamodt Nedre/Grini Nordre. Død omkring 1610 på Grini Nordre, Rælingen (AK).

Biografi - Biography

Levde 1581 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).
Død før 1592 på Aamodt Nedre, Rælingen (AK).

    Jeg finner det trolig at Oluf var far til Haftor som fra 1593 nevnes på Nordre Grini og samtidig på Nedre Aamodt.

    I 1570 fant prestedrengen Anders noen pergamentbrev. Et av disse var et brev der Torbjørn på Søndre Grini ga gården til kirken og prestebolet til «evindelig eie». Presten, Hr. Rasmus, tok saken opp på tinget året etter og krevde retten til Grini. Folkene å Grini måtte bevise at Grini var deres odel, dessuten la presten som grunn til å få tilbake gården at de 6 øyresbol prestebolet hadde fått i makeskifte i Tveiter nå bare ga 5 lispund i landskyld, mens halve Grini ga 10 lispund. I 1581 må det ha kommet til et forlik mellom eieren av Grini, Oluf Aamodt, og presten. Presten fikk tilbake halve Grini, dertil bygselretten over hele gården. I 1592 pantsatte Ingeborg Arnesdatter, enken etter Oluf, resten av Søndre Grini, 10 lispund, til sognepresten, som da het Hr. Engelbret. Hele Grini var igjen blitt leilendingsgård.
    Men de tidligere bondeeierne av Søndre Grini har nok ikke villet gi opp sin rett så lett. De ser ut til å ha innløst pantet, og i 1614 ble de stevnet til tings av Fets nye sogneprest, Hr. Ambrosius, for å ha bygslet bort Grini som sognepresten mente å ha full bygselrett over. Gårdshistorien oppgir at de innstevnede var «Oluf Aamodts enke, Ingeborg, og hennes medarvinger, Hans Fjeldstad, Halvor Trolsnes og Oluf Tveter fra Gjerdrum». Slektsforholdet mellom disse er ikke helt klart. Dommen gikk i sogneprestens favør, han ble tilkjent 10 lispund i Søndre Grini med bygselrådighet over hele gården.

    Jeg har ikke funnet dokumentasjonen fra rettssaken i 1614. Den eldste tingboken fra Nedre Romerike sorenskriveri begynner i 1663. Protokollen fra tingsmøtet i 1614 må derfor være referert i en senere tingbok eller i en supplikk.
    En supplikk var en bønneskrift eller klagebrev til kongen. Det er bevart allmue-supplikker både fra sen-middelalderen og fra foreningstiden, men særlig stor er forekomsten av supplikk fra 1600- og 1700-tallet. I de fleste tilfellene har det dreid seg om klager over lokale øvrighetspersoner, skatter og andre pålegg. Å supplikkere var gjennom hele perioden et viktig instrument for menigmann, både individuelt og kollektivt, til å påvirke styresmaktene. Selv om den økende mengden av supplikker ut over 1600-tallet førte til forsøk fra øvrighetens side på å begrense eller kontrollere adgangen til å supplikere til kongen (C.5. no. lov 1–24–1, 2), var myndighetene i København alltid interessert i å holde denne kanalen åpen for de norske undersåttene, ikke minst fordi norske bønder og danske sentralstyresmakter hadde en felles interesse i å kontrollere det norske embetsverket. Dessuten bidro supplikkinstitusjonen til å styrke båndene mellom København og Norge. Etter opprettelsen av sorenskriverstillingen i 1591 ble det vanlig at de nye tingskriverne førte allmuens supplikker i pennen.

    Saken ble behandlet i lagmannsretten i 1615 og så i 1616. I protokollen fra 1615 er det «Oluff Harildßønn, Sampt hans broder Haluord Haaraldßønner, vdj Gierdrum sogenn» som stevner presten, her Ambroßius. Videre: «Haffde och hidssteffnd Hans Fielstad Vdj Gierdrum sogenn ...». Jeg stiller meg imidlertid tvilende til opplysningen om at Ingeborg Arnesdatter var bland de innstevende i 1614. Det er vel trolig at hun døde tidligere, i alle fall nevnes hun ikke i protokollene fra rettssakene i 1615 og 1616!
    Blant vitnene i den siste rettssaken i 1616 finner vi «Knudt Holtt». Av protokollen framgår det at det var «Hafftor Aamodt i Rellingenn» som hadde innløst pantet. Her Ambrosius skal senere ha mottatt noen brev av «Knud Hafftorßønn» som må være sønn til Haffor Aamodt og rimeligvis identisk med Knud Holt!

    Her følger rettsreferatet in extenso:
    «DEn Tride Søghne Effter S. Pauli Conuertionis Anno 1616 Paa Laugtingid Offueruerindis Erlig och Welb. mend Enuold Krusße till Hiermidzløffgaard, Norgis Rigis Stadtholder och høffuidzmand paa Aggershuus, Jens Bielcke thill Østraidt, Norgis Rigis Cantzeler.
    Laugrettismendt Willom Raßmusønn, Hans Weiby, Dirich Johanßønn, Gunde Bagge, Lucas Thrøghugger.

    Haluor Throelßens paa ßinn egenn Och fuldmectige paa ßinn broders Oluff Thueders wegne Som med enn Rigens Steffning haffde hid ladett steffne Gudmund Houger, Oluff Suindall, Steenn Heckner, Gunder Annerudt, Thostenn Kiølstadt, Chrestoffer Østnes, Oluff Huall,
            Knudt Holtt,
Oluff Aaiß, Thord Barcknes och Hans Løckenn vdj Fidt ßogenn, sampt Anders Nielßønn thingschriffuer Sammestedz, Och haffde dennom thill att thalle for en domb, Som dj haffuer dømpt emellom her Ambroßius Augustinu[sønn] sogenn prest vdj Fidtßogenn paa denn enne [side], Och dennom paa denn Andenn ßide, daterit paa Grinj Søndergaard i Rellingenn Anno 1615 denn 18 Nouembris, Vdj huilckenn derris dom de menner denom wrett att haffue giortt, Attj haffuer thill dømptt forne her Ambroßious itt halfft pund schyld vdj enn gaard wid Naffnn Grinij forne, wanßeett at dett er forne Haluor och Oluff derris Rette och ßande Odell effter itt gam. Pergemendz breff, huilkid Pergemendz paa ßamme thid haffuer werritt vjd Rette, Som findis paa thegnitt och vdj dommen indførd, dog Aff dennom icke haffuer werrid Agttidt, effterdj att dj haffuer dennom ifraa dømptt itt halff pund schyld i forne Grinj Søndergaard med bøxell och herlighedt, huilkid de menner att werre emod dett gamble breff, effterdj her Ambroßius følger en fiering Skyld i Thueder, och kiercken følger en fiering schyld i Nesß med dett halffue pund schyld, som thillforne haffuer werritt vdgiffuitt i Grinj, Mens huiß dett ßig belanger, att S. her Engebred haffuer fuld ett halftt pund schyld i forne Grinj, dett haffuer hand hafft vdj pandt, som med Karenn Kiølstad i Blacker er att beuiße, som paa denn thid var S. her Engebredz quinde, Och dett bleff igiennløst aff
            Hafftor Aamodt i Rellingenn,
och dett sidenn igienn er bleffuen hannom ifraa løst, dog huiß breffue Hafftor haffde, dj icke igienn haffuer bekommitt, Mens menner att her Ambroßius schall haffue bekommitt nogenn breffue aff
            Knud Hafftorßønn,
Som dennom schall vidkomme, om samme halffue pundd schyld, huilckid de menner wrett att Verre, med mere samme Steffnings indhold.
    Befindis forne Oluff och Haluord Haraldßønner, att haffue hid ladett Steffne 12 Laugrettismend aff Fiidsogenn, Sampt Anders Nielsßønn thingschiffuer der ßammestedz for en dom dj haffuer dømptt och Affsagd paa Søndre gaard Grinj denn 17 Octobris forleden Aar 1615, emellom hederlig och Vellerd mand her Ambroßius Augustinußønn Sogne prest der ßammestedz paa denn enne [side], och dennom paa denn Anden ßide, Vdj huilckenn derris dom dj schall haffue dennom fraa dømptt ett halff pund Skyld, och wnder preste bollid, Vanseett dett er deris Rette Odell, huilkenn derris Angiffuende dj icke egentlig nu for Rettenn beuiße kunde.
    Der nest befindis forne her Ambroßius beuißer med enn forßeglede Contract for 33 Aar ßidenn att werre Vdgangen emellom affgangenn her Rasmus Hanßønn denn thidt Sogne prest paa Fid, Och
            Oluff Aamodt,
som samme halffue partt i Grinij da war eigende, och den andenn halffue partt att bliffue thill Prestebollidt och derris effter kommere som dett giffuitt war.
    Der nest beuißis med enn 6 mendzs domb, som for 23 Aar ßidenn Vdgiffuid [er]. Att her Engelbredt denn thid Sogne Prest paa Fitt, bleff thilldømptt att følge bøgßelenn i forne Grinj, dißligeste beuißer och forne her Ambroßius med prouff och windisbiurd ßom i forne 12 mendz domb findis inddragenn, att hand haffuer fuld itt halfft pund schyld med bøgßell och herlighedt i forne gaard Grinj, Saa well ßom hans Siste formand her Thomas Sielff haffuer ladett pløie och Saae samme Aar itt Aar, Sammeledis beuißis med enn Copie aff den Rødebog, Vnder Capitels Segell, att Fid preste¦-gield-¦ boell Ehr eigendis i forne gaard Grinj vj løbboell.
    Befindis och Sagenn thill forne for mig att haffue werrit vdj Rette, Och ieg da haffuer thill dømptt bemeltte her Ambroßius forne halffue pund Skyld Vdj Grinj med bøgsell och Landschyld, Som hans formend for hannom hafft och fuld haffuer, emedenn och ald denn stund forne domme staar wid ßinn fuldemagtt, Och effterdj forne Oluff och Haluord Haraldßønner nu icke Lougligen her for Rettenn haffuer kundet giøre beuißligt med nogenn Rigtig Odels breffue samme halffue pund Skyld i forne Grinj att thill komme, effter ßom dj vdj Steffningen foregiffuer, icke heller att haffue ßinn Landschyld her Ambroßius thilbødett, och med hannom der om Verid vdj minde, førind forne domme gangen er, Saa well som och effterdj de Vdaff domsmenderne for Rettenn er bleffuen thillßpurd der dj Samme dom haffuer affßagt, om dj haffde nogle flere prouffue eller windisbiurdt att føre vdj denn ßagh, haffuer dj dett da benegtid, haffuer ieg Effter ßaadann forberørtte Leilighed icke kundett befinde forne 12 mend wid derris domb nogenn wrett agtt hafffue giort imod Lougenn, Bør der fore wid Sinn fuldemagt ad bliffue, och dj forpligtt werre, att giffue huer aff dj 12 mend en halff Rigs daller och Schriffuerenn en Rigs daller i kost och theringh for denne Steffning.
            Peder Jørgensßønn Laugmandt»
(Utdrag av Oslo Lagtingsprotokoll VII 1616 side 449-451). 1

 

  1. Oslo Lagtingsprotokoll VII 1616 side 413-414, 449-451. Lena Skovholt (1989): Bygdehistorie for Rælingen - Bostedshistorie fra de eldste tider, side 161, 435.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16