Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1586.
Død 1666 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF).
Begravet 20.05.1666 i Trøgstad (ØF). 2

Levde fra 1616 til 1661 på Østereng, Eidsberg (ØF).
    Østereng ligger lengst nede i sørhellinga på morenen mellom Trøgstad og Eidsberg. Gården grenser i vest til Brødremoen og går i sør ned til elva. I øst deler en bekk mot Vandogg. Skogen oppe på åsryggen var tidligere felleseie for flere gårder, men er senere delt, slik at Østereng fikk en part. Noe naturlig dele finnes ikke der oppe.
    En jordebok fra 1661 oppgir at skogen var tilstrekkelig til hustømmer, gjerdefang, brenneved og sagtømmer, dette var en sjeldenhet i bygda.

    O Rygh skriver om Østereng i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 51. Østereng, skrives Østerengh i 1593, 01.01.1604 og 1612, «Øster Eng med Næset (Pl. Sarjbacke)» i 1723.
«Austreng, Østengen. Maaske opr. Part af Brødremoen.»

    I oktober 1610 ble Aslak Foss, Joen Brandsrud og Erich Joensen Brandsrud i Eidsberg dømt på lagtinget i Fredrikstad til å betale det de skyldte rådmann Jakob Friis.

    Erich var utvilsomt Joens sønn og identisk med den senere Erich Østereng.

    Han nevnes første gang som oppsitter på Østereng i jordeboken for 1616. Det fremgår at gården var bondegods, men Erich står aldri oppført med jordeiendom i Østereng eller andre gårder. Skylden i gården var på 1 skippund 16 lispund.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg.3, litra 8, bilde 27).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
«Erich Østerenng.
    Smør - 6 bis: merker - 1 skilling.
    Kornn - 2 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Paal Østereng hadde drevet gårdssaga i 1612, og var nok identisk med Paal Olsen på Søndre Moen i Eidsberg som i 1615 eide 12½ lispund i Østereng. Senest fra 1617 hadde naboen Helge Slitu overtatt saga, men den ble snart nedlagt.
    Borgermester Trond Claussøn i Oslo overtok bygselen i gården, som senere gikk over til borgere i Fredrikstad.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 17).

    I 1645 bodde Erich med sin hustru og to piker på Østereng, men ektefellens navn forekommer aldri i kildene.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 39).

    Skattematrikkelen for 1647 viser:
«Ehrich Østereng,
    Madz Laursen i Fredrichstad 1½ pund.
    Jon Lund i Bodstad sogen 6 lispund.
    Bygger Madz Laursen».
Han betaler 6 dr. i skatt.

    Erich var blant de tolv lagrettemennene i Eidsberg som i juni 1656 forseglet allmuens fullmakt ved hyllningen av prins Christian, den senere kong Christian V.

"

Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 20).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at gården hadde 3 hester, 11 kuer, 10 sauer og 4 svin.
Det ble betalt 5 mark 6 skilling i kvegskatt.

"

Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 21).

    Kontribusjonsskatten jonsok og mikjelsmesse i 1660:
«Erich ØsterEng
    Mester Nielß udj Fredrigstad - 2 pund,
    Jon Lund udj Baastad Sogn - 6 Lißpd.
        Er - 1½ pd. 6 lb: - 12 dr. 14 sk. 1 alb. [i skatt]
Mester Nielß biuger».
    «Pund» som masseenhet kalles også «libra» (romersk pund), forkortet «lb:».
Her er det tydeligvis ment lispund!

    Ola Taraldsen på Vestre Haug i Eidsberg, Sakse Bamsrud i Hærland og Hans Persen på Østre Høntorp i Trøgstad innløste gården fra mester Niels i Fredrikstad for 257 riksdaler og kalte den for sitt odelsgods, men solgte den i mars 1661 til Even og Sebjørn Toressønner fra Vestre Berg i Eidsberg.

    Det var på denne tiden at Erich flyttet til datteren på Nordre Skrikerud. Om hans hustru da fortsatt levde er uvisst.

"

Prestenes 2. manntall i 1664: 2.1 Trøgstad prestegjeld, Baastad sogn, folio 31.

    Prestenes 2. manntall for 1664 viser at «Erich Joens. gammelfader, 80 år gammel, nå bodde hos svigersønnen Biørn Amundsen på Nordre Skrikerud.

    Han døde på Skrikerud samme år og ble begravet 20. mai:
«Rogatiónes [5. søndag etter påske] - Sepulti: Erich Opstrengh fra Biørn Skrigerud Æt 80 Aar».

    I en gjeldssak fra oktober 1668 ble det oppgitt at Erich Østerengs arvinger bodde på Skrikerud i Trøgstad. Det var Svend Jenssøn Skomager som på vegne av arvingene etter salige Lars Henrikssøn i Fredrikstad ville drive inn gamle fordringer, for en stor del eldgamle. Flere av de innstevnede var avgått ved døden mange år tidligere. 3