Biografi - Biography

Født omkring 1575.
Død 26.01.1623 i Fet (AK).

    Peter Augustinussøn Flor (1707-1775) var fra 1736 til sin død sogneprest i Sandar. Han var meget negativ til den pietistiske bevegelse og later ikke til å ha fått noe særlig godt ettermæle i bygden. En kritisk Lorens Berg gir oss inntrykk av en frodig mann med mye humor - «en munter selskapsmand, uten større alvor» - som på den annen side skal «ha hat meget Lesning og en utmerket hukommelse». Generasjoners gjenfortelling om slektens opphav var ikke gått ham hus forbi, og heldigvis for oss valgte han å skrive ned noe av dette. Peter Flor kan også antas å ha hatt skriftlige nedtegnelser om slekten som grunnlag.
    Vilhelm Bang gjenga i 1893 noen opptegnelser fra den ledreborgske manuskriptsamling, undertegnet Peter Flor og datert Sandar 16.03.1756. De første linjer fortjener å gjentas her:
    «Tabelle paa de nedstammende Florer fra Flørentz i ltalien, følgelig fra Antchristi Mørk, hvis Stammefader i spæde Barndom bragt over Vand til Norge, hvor hans Sæd er af Gud velsignet, at deraf, saavidt mindes og vides, er i Aggershus Stift bleven, ved Guds, Kongernes og Store Herrers høj-priseligste Naade, følgende, ej Italienere af Tro og Sind, men (Gud være Tak!) rene, sande og retskafne Christi Menigheds Lys og Lærere».
    Han regner deretter opp sine forfedre og begynner med sin farfars farfar, Ambrosius Flor, sogneprest til Fet, død 1623. Lassen har åpenbart fått tak i en annen tekst om samme emne - også den fra Peter Flors hånd og skrevet «paa nogle i Præstearkivet sammested i 1865 opbevarede løse Blade»:
    «Min fædrene Afkom er ringe, dog efter gammel, forplantet og stadfestet Tradition, merkværdig! Den skal opstamme af et fattigt Barn, der grasserende dyr Tiid i Italien, blev bragt fra Florents til Norge, fra Antichristo opklekket og oversat i Christi Rige! fra dette Flore-Barn opstammede, kand jeg regne mig 5e Descendent af evangeliske Sandheds Lærere, just i dette Stift. (..) Min Sl. fader har med sine forfædre i 3de opstigend Leed alternerer med de fra ltalien bragte Augustini og Ambrosii Stamme-Navne uden (Gud være Lof) at være Italienere!!»
    Peter Flor kjente altså til sin agnatiske forfar Ambrosius Flor, men hans oversikt over slekten begrenset seg til å regne opp rekken av menn han nedstammer fra, i form av én stamlinje fra samme Ambrosius. Dette ble publisert i 1893. Samme år skisserte E. A. Thomle de geistlige grenene av Flor-slekten. Men herr Ambrosius - som neppe kalte seg Flor - hadde flere søsken, med etterslekt i østnorsk bondemiljø.

    «Ambrosius Augustinus» var student i København i oktober 1594. Odd Ottesen ser det som tvilsomt å identifisere ham med den «her Ambross» som i februar 1596 ble kapellan i Solum i Telemark. For i begynnelsen av januar 1597 var Ambrosius Augustinussøn i Høland, åpenbart som kapellan hos sin far, herr Augustinus Frantzsøn.

    I en rettssak i 1616 opplyser herr Ambrosius at han 13. søndag etter Trinitatis (18. september) 1603 ble kalt til sogneprest til Fet av almuen i bygden. Hans formann, herr Thomas Jørgenssøn, døde 27.07.1603 og etterlot enken Karen Jensdatter, som senere flyttet til Kjølstad i Blaker. Karen hadde tidligere vært gift med herr Thomas formann, herr Engebret Svenningssøn (død 1597).

    I 1605-06 bøter herr Ambrosius 70 rd for å ha «beligget» sin tjenestepike Ragnild Olsdotter og han synes da ennå ikke å være gift.

    I 1610 var «her Ambrußius Aggustinsen» representant for geistligheten ved hyldningen av prins Christian.

    I 1619-20 bøter herr Ambrosius 150 rd for å ha bygd og brukt en sag på gården By i Fet uten øvrighetens tillatelse. Deretter må han ha fått sagbruksdriften inn i lovlige former, for i 1621 skatter han av to sager på By. Og i 1623 skatter enken «Anne Fet» av sagene. Herr Ambrosius har høyst sannsynlig vært partseier i en av By-gårdene. I 1624 eide i alle fall hans ettermann, herr Christen Christenssøn, «med sin Huustru och Stibbørnn», 14 lispund i By og ½ skippund i Grini i Fet. Grini var herr Ambrosius tildømt på prestebolets vegne i 1615.

    Herr Ambrosius var gift med Anne Christensdatter som levet ennå 1651. Hun ble gift annen gang med herr Christen Christensen, død 1647-49, som avla ed som sogneprest til Fet 08.07.1623. Med Christen hadde Anne to barn:
Christen Christensen, død 1650-51.
Elisabet Christensdatter.

    Datteren Elisabet ble av sin mor og bror tvunget til å trolove seg med Gudbrand Hovelsen i Fet sommeren 1650, men i 1651 fikk hun skilsmissedom ved Domkapitelet. Herr Augustinus til «Våle, hindis broder», bevitnet da at trolovelsen var skjedd mot hans vilje og samtykke, og likeså vitnet hennes farbror herr Jacob Christensen til Sørum.

    Herr Ambrosius og Anne hadde i alle fall én sønn, og sannsynligvis også en datter, gift med Ambjørn Lauritssen. I skiftet etter sønnesønnen Ambrosius Augustinussen i 1684 omtales dessuten en «Dorthe Ambrosiidatter» som har et krav på 27 rd i boet for innestående arv. Denne Dorte kan ha vært en ugift datter av herr Ambrosius til Fet, og hun kan da kanskje ha bodd i husholdet til brorsønnen ved dennes død, på et tidspunkt da Dorte kanskje var i 60-års alderen. 1