Biografi - Biography

Død før 1517 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).

    På slutten av 1400-tallet var Trauten samlet med en skyld på 30 lispund, og hele gården var bondegods. Guttorm og hans bror eide da hver en halvpart i gården.

    Guttorm og kona er nevnt som eiere av 15 lispund. Døtrene Joron og Ingrid Guttormsdøtre arvet parten, og Joron kjøpte arveparten til sin søster, men pantsatte alle 15 lispund til biskop Anders Mus i Oslo for to pund malt og tre tønner tjære. Datteren til Joron var gift med herr Frantz Frantzøn, sokneprest i Nannestad. Han la 23.06.l554 frem pantebrevet og krevde de 15 lispund i gården av rådmann Severin Jenssøn i Oslo. Rådmannen svarte at biskop Anders hadde stiftet en liten prebende i stulken i Oslo domkirke, og kannikene hadde forlent hans sønn med samme prebende til studieopphold. Rådmannen hadde i 1554 inntektene av prebenden på vegne av sønnen. Biskop Anders hadde lagt de 15 lispund til denne prebende, og rådmannen mente at han hadde gitt dem, men noe gavebrev fantes ikke. Det eneste rådmannen hadde, var et brev fra 1516 om at Joron og Ingrid Guttormsdøtre svarte Torger Arnesøn 4 øyresbol «seg til hjelp». Biskop Anders var ikke nevnt der. Heller ikke var det nevnt om det var kjøpe- eller pantebrev. Det brevet herr Frantz la fram, viste tydelig at de 15 lispund var pantsatt til biskopen og ikke solgt. Joron ble derfor tildømt å kunne løse de 15 lispund i gården. I 1567 het det at Joron eide parten. Hun må ha dødd kort etter, for i 1570 var herr Frantz Frantzøn eier. Han fikk det året odelsbrev på Trauten og Kabberud i Vinger av Nils Einersen, som var søstersønn til Joron Guttormsdatter, altså helst sønn til Ingrid Guttormsdatter. Nils fikk ei ku for odelen, og han uttalte at herr Frantz hadde lagt ut mange penger for å innløse dette jordegodset. Brevet ble satt opp i Nannestad.

    Den andre halvparten av gården var også på 15 lispund omkring år 1500, og eier da var Guttorms bror. Det må altså ha vært to brødre som arvet hele Trauten. Han som tok over denne delen, hadde forbrutt den ved leiermål, het det i 1567, og en sønn til Severin Pundmager eide den da. Det var altså sønnen til rådmann Severin Jenssøn, for denne Severin og Severin Pundmager var en og samme person. At sønnen «eide» parten vil vel si at han hadde inntektene av den, av den prebende parten lå til. Guttorms bror utsatte seg for kirkens straff da han begikk leiermål (hor). Bøtene i et slikt tilfelle tilfalt geistligheten, og også denne parten i gården ser ut til å ha kommet til Oslo domkirke, for det må være den som blir nevnt i jordeboka fra 1595 under «Stilckens præbende . . . i Stilckenn wdi Domkircken». Da var parten utlagt til underhold for Peder Jenssøn «for ... thieniste .. . till Tolff Predickenn wdi Osloe Domkircke». Denne halvparten i gården fulgte senere tolvpresten i Oslo (Kristiania) til den ble solgt i 1836 til enka i Nestua for 5000 dlr. Trauten ble i slutten av 1650-åra delt i Nestua og Nordstua. Nordstua var den delen som var i privat eie, mens Nestua var prestebolsgods fra 1500-tallet til 1836.

    Guttorm hadde følgende barn (minst), født ca. 1495-1500:
Joron, gift med I. Torger, II. Oluf Vestre Hoberg/Trauten
Ingrid, gift med Einar.

    Ingrid solgte sin arvepart i Trauten i Nord-Odal til søsteren Joron, og i 1570 overlot hennes sønn, Niels Einersen, odelsløsningsretten og sine andeler i Trauten og Kabberud i Vinger til herr Frantz Frantzsøn Flor, Jorons svigersønn.

    Da Joron og Ingrid i 1516 overlot en part i Trauten til Torger Arnessøn, må det forutsettes at deres far da var død. Jorons datter, Margrethe Olufsdatter, er antagelig født ca. 1530, Joron omkring 1495-1500. Det synes da lite rimelig at hennes far kan ha vært myndig allerede i 1444 og identisk med den Guttorm Sigurdssøn som det året, sammen med sine brødre Peder og Tollaug Sigurdssønner og sin søster Sigrid, ga sine parter i nedregården i Trauten til sin mor, Toralfa Haakonsdatter, som anført i N.T.G.P. I, side 38. 1