Biografi - Biography

Født omkring 1500 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).

Levde 1567 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).
    Joron var første gang gift med en Torger, annen gang med Oluf Trauten.

    Jorun og Torger hadde sønnene:
Torger, levde i 1556.
Ca: 1520: Tord, på Strøm i 1572, ellers på Vestre Mørdre.

    Joron og Oluf hadde døtrene:
Ca. 1530: Margrethe, gift før 1554 med Frantz Frantzsøn Flor, levde i 1615.
Ca: 1540: Kari, gift med Asbjørn Alvsen Østre Mørdre i Nes

    Torger og Torer overlot i 1556 den del de eide i Trauten til Frantz Frantzsøn. Det sies i skinnbrevet (Riksarkivet) datert 17.06.1556 uttrykkelig at Torger og Torer er Margrethes søsken.

    07.08.1567 ble det opptatt tingsvitne som bekreftet at «denne her dande quinde Joron Gotormsdatter» er odelsbåren til Trauten i Odal. Hun eide selv 15 lispund og de andre 15 lispund var frakommet henne på grunn av en leiermålsforseelse av hennes farbror og fulgte nå avdøde Severin .... som hadde «ganget i skole en føye tid» og har gitt seg fra sin lærdom og inn til krigshandling (Papirbrev i Riksarkivet).

    24.01.1444 var Haakon Tovesson, Torer Gudmundsson og Lafrans Torjulsson til stede på Ikornhol (Ekornhol), der de vitnet at Toralva Haakonsdatter hadde fått så mye av sønnen Peder som han eide i Nedre Trauten. De tre andre barna ga også sin mor så mye som «hver av dem bar i sin lut i førnevnte jord i Trauten». Moren kunne selge eller gi jordegodset til hvem hun ville. Bak på brevet står det at det var «om 4 øyresbol i Trauten» (DN V 723):
    «Ollum monnum þæim som þætæ bref see æder høræ sender Gester Haluardsson Borgar Bæinæsson suorner logretomen q. g. sinæ kunnukt gerandæ at a sanctæ Paalsaftan anno domini mcdxliiiio varom mit a Ykornæhole er ligger j Odale j Sandzsokn. læidæ þer þa Þorælfuæ Hakonsdotter fram firir oss iii skilriik vitne er sua æitæ Hakon Þouæsson Þorer Gudmunsson oc Laufranz Þorgiulsson ok sua hermdæ firir os oc suæria vilia med fullom æidstaf neer þæir verdæ logligæ til krafdir at þæir varo j hia oc ahørdo at Pæder Sigursson gaf oc afhendæ Þorælfuo fyrnempdæ modor sinnæ sua mykit som han attæ j nedræ gardenom j Þrautænæ er ligger j Odale j fyrnempdæ Sandzsokn. gaf oc Guttormer oc Þollauger Sigurssyni oc Sigriid syster þæiræ optnempdæ Þoræluo modor sinæ sua mykit som hwariu þæiræ baar j sin lut j fyrnempdæ jord Þrautænæ med ollom lutom oc lunnedom som þer til ligger oc leget hafuer badæ vtan gardz ok jnnan. skal oc optnempd Þoræluæ mugæ gefua æder siælia seer þil þarfuer optnempdæ jord huarium som hon vil. Oc til sanindæ her vm siætiom mit okkor jnsigle firir þætæ bref er giort var a dæigi ok are som fyr sæigir.
Tillegg:
Bagpaa: Bref vm half markæ bool j Þrautænæ.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd afhöre de Vidner, som Thorælfa Haakonsdatter förte om, at hendes Börn havde givet hende hvad de eiede i nedre Thrauten Odalen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 91 No. 15. Seglene mangle.     Odd Ottesen har skrevet om «Jøran Guttormsdotters slekt» i en artikkel i NST, Bind XXXVIII, 2001. Jeg gjengir her denne artikkelen som på en interessant måte belyser anvendelse av kildekritikk i arbeidet med middelaldergenealogien. Diskusjonen tar utgangspunkt i ovennevnte diplom:
    "I 1910 presenterte Finne-Grønn nærmest en passant en konjektur om slekten til Jøran Guttormsdotter på Trauten i Sand sogn i Odal, Hedmark. Denne er bemerkelsesverdig nok blitt stående, og i bygdeboka for Odal, følges Finne-Grønn temmelig slavisk, dog med innretting av en del nye spekulative opplysninger.
    Finne-Grønns historie er i korthet slik:
    Jøran Guttormsdotter og hennes søster Ingrid var døtre av Guttorm Sjursson - som hadde flere søsken og hvis mor, Toralva Håkonsdotter, i 1444 fikk hva hennes barn eide i Nedre Trauten. Dessuten antydes at Guttorm og hans søsken har hatt en halvbror Arne Sjursson, far til Torger, Jon og Håkon Arnessønner. Ingrid Guttormsdotter hadde sønnen Nils Einarsson, og Jøran Guttormsdotters datter, Margrete Olsdatter, var gift med herr Frants Frantssøn til Nannestad. I det etterfølgende underkastes denne konjektur en revisjon, idet noe skjæres bort og annet kommer til.

    Trauten i Odal
    Ifølge et diplom datert Ekornhol i Sands sogn i Odal, 24. januar 1444, fremgår at Per Sjursson avhendet til sin mor Toralva Håkonsdotter så mye som han eide i Nedre Trauten, og likeså gav «Guttorm og Tollaug Sjurssønner og Sigrid søster deres» så mye som de eide i Trauten. Av en påskrift bakpå brevet fremgår at det gjelder ½ markebol i gården, og dette skulle Toralva kunne gi eller selge som hun ville til egen tarv.
    Dette brevet må sees i sammenheng med et annet, skrevet samme tid og sted, som opplyser at Toralva Håkonsdotter solgte ½ markebol i Nedre Trauten til Alv Alvsson.
    Alv Alvsson - enten den nyssnevnte eller hans far? - kjøpte 21. mars 1423 6 øresbol i Nedre Trauten av Tove Eriksson og Ingeborg Dyresdotter, og 11. april 1423 kjøpte den samme Alv en ørtug mindre enn 15 øresbol i Trauten av Roar Eriksson.
    I 1463 ble Alv Alvsson - identisk med eller sønn av Alv fra 1444? - stevnet på odel til Trauten av Harald Amundsson. Alv viste sine adkomstdokumenter og viste også til at han hadde «iauyrde af moder oc siam» til Harald - som hadde vært utenlands da dette ja-ord ble gitt. Alv tilbød Harald hans odel mot at han fikk sine penger igjen og dessuten etter seks menns vurdering vederlag for det Alv hadde «vel vøølt vm hus oc rudning». Men Harald ville bare ha sin rett etter loven. - Etter loven skulle odelsmann løse inn den odelsjord som frembys til salg, innen seks måneder. Hadde man vært utenlands, hadde man rett til å løse sin odel innen tolv måneder etter hjemkomsten. (Man kunne også lyse sin pengemangel til odelsløsning hvert tiende år, i inntil seksti år.) Og det er nettopp dette den nylig hjemvendte Harald Amundsson synes å ha gjort i 1463, men det er høyst uvisst om han noensinne innløste sin odel i Trauten. Det er for øvrig grunn til å tro at også Alv Alvsson har hatt odelsrett til gården.
    Om lag 90 år senere, ifølge en lagmannsdom datert Oslo, 23. juni 1554, ble Jøran Guttormsdotter tilkjent retten til å innløse på odel 15 lpd i Trauten. Hennes svigersønn Frants Frantssøn, sogneprest til Nannestad, opptrådte da på hennes vegne, og han beviste at parten i Trauten var Jørans odel som hun og hennes søster Ingrid Guttormsdotter hadde arvet etter deres mor og far. Jøran hadde kjøpt sin søsters part, og Frants beviste at Jøran hadde pantsatt - ikke solgt - 15 lpd i gården til salig biskop Anders Mus (som var biskop i Oslo 1506-1521), for to pund malt og tre tønner tjære.
    Frants og Jørans motpart var Severin Jenssøn, rådmann i Oslo, og han forklarte at biskop Anders hadde lagt de 15 lpd i Trauten til et prebende han hadde opprettet i Oslo domkirke «wdi stylken». Dette prebendet hadde kannikene forlent Severins studerende sønn, og nå oppebar Severin på sin sønns vegne inntektene av prebendet.
    Som hjemmel for de 15 lpd i Trauten kunne Severin fremlegge et pergamentsbrev «wdgiffuet ther mand sereff 1516 lydendes at Joran oc Ingrid haffde antuordett Torger Arnessøn iiij øres boll jorder segh tiill help». Søstrene har med andre ord «antvordet» eller overgitt 4 øresbol (5 lpd) jord til Torger mot å få økonomisk hjelp. Det må være en part i Trauten de har sett seg nødt til å pantsette, ettersom Severin bruker brevet som hjemmel for sin rett til Trauten.
    Selve prebendet synes også å være omtalt i 1538. Da hadde Peder Bagge berettet for kongen at hans morbror biskop «Anders Mus hadde stiftet et Alter i Oslo Domkirke», som presten herr Mads Finde da hadde i verge. Og kongen bestemte at det gods som er lagt til alteret, «maa komme ubehindret til rette Arvinger igjen», når de først godtgjør presten som har alteret i formening. Det synes med andre ord å være en stadfestelse av retten for de odelsberettigede til å gjenløse godset fra kirken.
    I et brev skrevet på Nannestad prestegård 7. august 1567 vitnet to lagrettemenn om eierforholdene i Trauten, som skyldte 1½ skpd. De fastslår at Jøran Guttormsdotter som eier 15 lpd i gården, er rette odelsbårne til Trauten. De andre 15 lpd var kommet fra førnevnte «Joran, ffar noge offuer tredelse skild, som henndes ffader broder bedreff, som er leyge maal». Da Jøran og hennes søster Ingrid ifølge ovennevnte brev av 1554 arvet 15 lpd etter sine foreldre, må dette bety at deres far, Guttorm, og hans bror eide hver sin halvdel av Trauten. Søstrenes ukjente farbror har så forbrutt sin halvdel, som synes å ha havnet under Oslo domkirke, idet parten i 1595 tilhørte «Stilckens præbenda». Da biskop Anders Mus stiftet prebendet, har han formodentlig lagt hele Trauten under Stilken prebende. I 1567 «følges» denne forbrutte halvpart av «seuerin pund mager søn, salige medt Gud». Severin er utvilsomt ovennevnte rådmann Severin Jenssøn, og skjønt formuleringen er noe uklar, er det vel han som er død innen 1567. Om sønnen heter det at han har gått i skolen en lang tid, men har «giffuit sig ffraa sin lerdom oc ind til krigs handling».
    Av et brev skrevet på Nannestad prestegård 17. juni 1556 fremgår at Torger og Torer Torgerssønner overdrog det krav de begge hadde på gården Trauten, til herr Frants på Nannestad og hans kone, Margrete Olsdatter, brødrenes søster. Til «æn gode vilge oc kierlighed» gav herr Frants brødrene ½ daler hver. Det heter også at herr Frants da hadde gjenløst gården Trauten «j fraa domme kirke i oslo med store wmagh oc kaaste Mange penige ther paa før han kunde Naa thet Jghen».
    Denne store «umak» nevnes også i et brev skrevet på Nannestad prestegård 8. oktober 1570. Da avstod Nils Einarsson sin odelsrett til Trauten i Odal samt Kabberud i Vinger sogn i Solør til herr Frants og hans hustru, Margrete Olsdatter, søsterdatter av Nils' mor. Nils er således ganske sikkert sønn av Ingrid Guttormsdotter.
    Herr Frants Frantssøn har åpenbart vært den drivende kraft i gjenløsningen av halve Trauten, kanskje fordi han var den som hadde økonomi til det. Dessuten var han en geistlig, en bokens mann, og dertil hadde han forbindelser i Oslo. l juni 1554 fikk han stadfestet sin svigermors innløsningsrett, og innen to år var Trauten gjenløst. I 1556 og 1570 sørget herr Frants for at andre nære odelsberettigede frasa seg deres rett til gården. Og i 1561 fikk herr Frants fastslått grensene til Trauten. Denne iver gjør det rimelig å tro at herr Frants Frantssøn har giftet seg med Margrete Olsdatter omkring 1550 og omtrent straks tatt initiativ for å innløse Trauten fra kirken.

Derved kan enkelte konklusjoner trekkes.
    Jøran Guttormsdotter og hennes søster Ingrid Guttormsdotter arvet halve Trauten, 15 lpd, etter sin far, Guttorm. Denne Guttorm kan sammen med sin ukjente bror ha eid hele Trauten omkring 1500. I den omfattende bøtelisten fra 1499 over bønder i Nes, Odal og Eidsvoll som hadde deltatt i drapet på Lasse Skjold i 1497, finnes ingen Guttorm, ei heller nevnes gården Trauten. Gården nevnes heller ikke i gjengjerden 1514. I 1516 må i alle fall Guttorm være død, og hans døtre var da ugifte og således umyndige.
    Jeg mener det kan være grunn til å tro at Jøran og Ingrid Guttormsdøtre kan være født ca. 1495-1500. Det er således allerede av kronologiske hensyn høyst tvilsomt å identifisere deres far med den Guttorm Sjursson som nevnes i 1444. I alle fall Guttorms bror, Per Sjursson, må ha vært myndig i 1444 (dvs. født senest 1424), idet han skilles så klart ut fra søskenflokken som giver av sin del i Nedre Trauten til moren. Men også Guttorm og Tollaug Sjurssønner kan ha vært myndige i 1444, mens deres søster Sigrid åpenbart ennå er ugift.
    Hvis ikke Harald Amundsson etter 1463 har tatt igjen Trauten på odel - og hans odelskrav synes snarere å være formelt enn uttrykk for en reell og økonomisk mulig interesse - ser jeg det som sannsynlig at Jøran og Ingrid Guttormsdøtres far og farbror nedstammer fra Alv Alvsson som i 1463 kan synes å ha eid hele Trauten, eller i det minste en vesentlig del av gården. Det er i alle fall Alv Alvsson - høyst sannsynlig (minst) to personer: far og sønn? - som synes å samle forskjellige småparter i Trauten på «en» hånd. Så jeg finner det helt urimelig å anta at Guttorm Sjursson - som i 1444 sammen med sine søsken bare eide en liten part i Trauten - etter 1463 skulle ha overtatt hele Trauten sammen med en bror, og at Guttorm dernest, nærmest som olding, skulle ha fått to døtre: Jøran og Ingrid.
    Finne-Grønns konjektur ser ut til å være en forhastet slutning på grunnlag av en tilfeldig navnelikhet.

Arne Sjurssons slekt
    I 1572 og 1573 omtales et skifte som brødrene Torger, Jon og Håkon Arnessønner hadde foretatt etter sin far og mor, Arne Sjursson og Ingeborg. Torgers sønner, Knut og Ola Torgerssønner, hadde påtalt dette skiftet, som blant annet gjaldt gården Sigurdrud, men skiftet dømmes til å stå ved makt. Knut og Olas motpart var Per Flisnes og hans «metbrøder».
    Det er overhodet ingen grunn til å anta at denne Arne Sjursson er en eldre halvbror av blant andre ovennevnte Guttorm Sjursson (nevnt 1444) - slik Finne-Grønn antyder. Hypotesen må skyldes en lite sannsynlig identifisering av Arne Sjurssons sønn Torger med den Torger Arnesson som i 1516 fikk 4 øresbol (i Trauten?) av Jøran og Ingrid Guttormsdøtre, samt antagelsen om at Arne Sjursson var (halv)bror av søstrenes far. Kirkeby går enda videre og mener at Torger Arnesson foruten sønnene Knut og Ola også - i ekteskap med Jøran Guttormsdotter - hadde sønnene Torger og Torer Torgerssønner.
    Allerede kronologiske hensyn gjør denne hypotesen lite troverdig. Brødrene Knut og Ola Torgerssønner er antagelig nokså nylig blitt myndige da de i 1572 påtaler skiftet etter farfaren og farmoren, idet de hevdet at deres far ikke hadde vært til stede ved skiftet. Og Torger Arnesson kan ikke i et første ekteskap, med Jøran Guttormsdotter, ha hatt sønnene Torger og Torer som er fullmyndige i 1556, og derpå i et annet ekteskap ha hatt sønnene Knut og Ola - fordi Jøran helt åpenbart har overlevet begge sine ektemenn.
    Per Flisnes, som må være arving etter Jon eller Håkon Arnessønner, har formodentlig bodd på Flisnes i Hof i Solør. I samme bygd ligger Sjurderud, trolig Sigurrud nevnt i saken av 1572. Og i 1560/61 nevnes «Jon Siuerudt» i Solør, og han er trolig Jon Arnesson, som altså har bodd på den gården det var strid om i 1570-årene.
    Dermed står vi tilbake med at Jøran Guttormsdotter - hvis far vi ikke kjenner - i alle fall har hatt tre barn: Torger og Torer Torgerssønner og Margrete Olsdatter, hvis far utvilsomt er Ola Trauten, nevnt i gjengjerden 1528.

Slekten på Strøm og Mørdre i Nes
    Torer Torgersson er utvilsomt identisk med den Tord Strøm som i 1572 trettet med herr Frants på Nannestad. Herr Frants opptrer på sin kvinnes vegne og skal bevise at Vestby er hennes odel, og at gården var pantsatt til herr Gullik. I oktober 1573 ble Tord Mørdre tildømt Lille Vestby i Odal, med mindre herr Frants kan bevise at det er hans kvinnes odel. Av et noe defekt domsnotat fra januar 1577 fremgår at Tord Strøm stadig er i strid med herr Frants på hans kvinnes vegne, og det heter at ættleggen på begge sider skal granskes.
    Torer eller Tord Torgersson - navnet Torer og Tord glir i kildene over i hverandre og må her behandles som ett og samme - har åpenbart flyttet litt frem og tilbake mellom nabogårdene Strøm og Mørdre i Nes.
    Tord Mørdre nevnes alt 1557/58 da han bøtet 28 daler for «½ hor». Et «halvt hor» betød at den ene parten, her sikkert Tord, har vært gift.
    I en sak på Nes i 1673 fremkommer en del opplysninger om Tord Mørdres slekt. Selve saken angikk fossen til Kjensmo i Nes. Foruten vitneutsagn, fremlegges fem dokumenter som refereres slik:
    «1. En Sexmands Jnduisning til Lougmanden Dat: Botolphi Afften [17. juni] Ao 89. Jmellem Oluff Tordszøn oc Lauritz Mørdre om Ret odelsschiffte utsted (..).
    2. Jt sexmends Praubs breff, om Tord Mørdres oc Aszbiørn Mørdres forligelsze paa sin hustrues Karren Oluffsdaaters Wegne, om deris odelszgotz, dat Ste Hans Baptistæ dag [24. juni] 89.
    3. Jt Schiffte breff imellem Oluff Tordsz oc Helge Tordszd: Dat: Løchen Søndre gaarden J Aschim sogen 1598, dn 23 febru: Vnder 5 Signeter, Huoraff Oluff Tordsz: er det første.
    4. En Missiue aff bte Oluff Tordsz: udgiffuet til hans Suoger [en i slekten inngiftet mann] Syourt Grue, om deris Odelszgotzformeldende: Huorudi hand Kalder Ham Suoger, oc Hilser Ragnille (Konen) hans Slecht, met desz Widere ind Hold, Dat: Løchen den 12 Maij 1610.
    5. Jt Schiffte breffhuis besegling er bortkomen, Jmellem Oluff Tordsz: samt Alff oc Lauritz Asbiørnszøner om deris odelszgotz Dat. Løchen J Aschim sogen forne Selff same dag den 23 Febr: 98, oc met same haand schreffuit som det førrige indførdt schreffit er.»
    Det må påpekes at alle disse referatene må antas å holde seg strengt til saken, dvs. til personer som har eid Kjensmo eller Kjensmo-fossen. Navnene på eventuelle medarvinger som ikke fikk part i Kjensmo, er således ikke nevnt.
    Vitneprovene i 1673 gir nærmere beskrivelse av slektskapsforholdene. Ivar Haugland (i Trøgstad) var sønn av Ola Tordsson Løken i Askim, som var søskenbarn til fullsøsknene Alv Strøm, Lars Mørdre og Ragnild Grue. Begge brødrene døde barnløse, først Alv, hvis enke ble attgift med Kristoffer, og dernest døde Lars, som ble arvet av søsteren Ragnild. Lars enke, Åse, ble siden to ganger gift, først med Berg - som det opplyses er nevnt i overnevnte missive (dok. 4) - og dernest med Amund, og begge disse kom fra Aurskog.
    Ivar Olsson Løken - som inntil 1644 bodde på Haugland i Trøgstad - makeskiftet i 1647 1 skpd 5 lpd i Kjensmo i Nes til rådmann Helle Bertelssøn i Christiania, mot l½ skpd i Hvam i Hobøl med underliggende ødegård Spangerud. Ragnild Grue hadde blant annet en part i Kjensmo-fossen etter sin bror Lars og leide fossen til Laurits Hanssøn i Oslo som bygde en sag ved fossen. I 1670 solgte Ragnilds sønn, Ola Sjursson Mørdre, dette til Thomas Holst og Anders Simonssøn. Og i første sak om fossen i 1672 opplyses at Ivar Haugland var av brorlegg, mens Ragnild Grue var av søsterlegg.
    Av de refererte dokumenter synes klart å fremgå at der i 1589 har vært et skifteoppgjør på gang i slekten. For dokument nr. 1 er en «innvisning» til lagmannen angående odelsskifte mellom Ola Tordsson og Lars Mørdre, datert 17. juni 1589.
    Dokument nr. 2 må sees i forbindelse med dette, vel som en oppklarende utredning omkring det nevnte «odelsschiffte». Da omtales et forlik mellom Tord Mørdre og Asbjørn Mørdre «paa sin hustrues Karren Oluffsdaaters Wegne» om deres odelsgods. Dette forliket beskrives i et seksmanns provsbrev av 24. juni 1589, og Tord, Asbjørn og Kari er da trolig døde, især ettersom det er neste generasjon som i dokumentet (nr. 1) fra en uke tidligere er engasjert i et odelsskifte, og det endog i en sak som involverer høyere rett (lagmannen). Provsbrevet (dok. nr. 2) opplyser således om forhold som ligger noe tilbake i tid. Men da Asbjørn nevnes på sin hustrus vegne, er det uten tvil slik at Tord Mørdre er bror av Kari Olsdotter.
    Dette innebærer: Hvis Tord Mørdre er identisk med Margrete Olsdatters halvbror Torer (Tord) Torgersson, nevnt 1556, da er også Kari Olsdotter en datter av Jøran Guttormsdotter!
    Margrete Olsdatter og Tord Mørdre - som i 1570-årene hadde gående en sak mot herr Frants til Nannestad - var beslektet; det viser den ættlegg som nevnes i 1577. Og da Margrete med visshet vites å ha hatt en bror Torer Torgersson, er det all grunn til å tro at denne virkelig er identisk med Tord Mørdre, hvis sønn må være Ola Tordsson Løken i Askim.
    Lille Vestby som i 1573 ble tildømt Tord Strøm til fordel for herr Frants, eies fra senest 1618 av Ola Løken. Ola eide hele bondegodsandelen på 10 lpd, og den oppgis i 1624 å være odelsgods. Ola Løken som eide og bodde på Søndre Løken i Askim, satt i 1624 med et gods på ca. 12 skpd, hvorav 11 skpd var odelsgods. Blant odelsgodset kan nevnes parter i Store Vestby og Løkker i Odal og Kjensmo og Strøm i Nes.
    I 1615 eide Sjur Grue i Nes, gift med Ragnild Asbjørnsdotter, blant annet 5 lpd i Vestby. Dette må være Store Vestby i Odal, hvor sønnen Ola Mørdre i 1647 oppgis å eie 4½ lpd. Da Ola Løkens gods i Odal og Nes må skrive seg fra farens foreldre, ser jeg i Sjur Grues part i Vestby en indikasjon på at også Sjurs svigermor, Kari Olsdotter, tilhører Jøran Guttormsdotters slekt.

Sammenfatning
    Av kronologiske hensyn må Jøran Guttormsdotter antas å ha vært gift første gang med en Torger, og andre gang med Ola Trauten som levet i 1528. Hun har i alle fall hatt fire barn: (A) Torger og (B) Tord Torgerssønner og (C) Margrete og (D) Kari Olsdøtre. Begge døtrene har sønner med navn Lars, så det er mulig at herr Laurits Frantssøn og Lars Asbjørnsson Mørdre er oppkalt etter en felles ane - kanskje på morfarens side?

A. Torger Torgersson, nevnes først i brevet av 1556 og skulle således være eldst av brødrene. Ellers kunne han tenkes å ha vært farens posthume sønn. Om han er identisk med den Torger som var bruker på Trauten i 1590-årene - slik Kirkeby mener - har jeg ikke gjort noe forsøk på å klarlegge. Men rent umiddelbart virker det noe underlig at Torger Torgersson frasier seg retten til Trauten og derpå blir leilending på gården.

B. Tord (Torer) Torgersson Mørdre, kan være født omkring 1520 og levet ennå 1577, men synes å være død i 1589. Han nevnes i 1572 som bosatt på Strøm, men ellers på (Vestre) Mørdre.
To barn kjennes:
  1. Ola Tordsson Søndre Løken i Askim, kanskje født omkring 1550, og død som utgammel mann ca. 1643, siste året han nevnes i skattelistene. Han må ha giftet seg til Løken - og atskillig annet gods - men formannen på gården, Hallvord Løken, nevnt 1593 og 1594, kan meget vel bare ha vært leilending på gården. Innen februar 1598 hadde Ola Tordsson bosatt seg på Løken. Han har trolig holdt skifte etter sin ukjente hustru ca. 1628, for i 1629 oppføres sønnene med atskillig av det gods Ola Løken hadde eid inntil da. I 1624, da han allerede var en aldrende mann, ble Ola Løken sammen med Børger (Søndre) Bjerkenes i Høland, beskyldt av Kristoffer Larsson fra Helsingborg i Skåne (som ble dømt til døden i Enebakk for trolldom og diabolisme) for å ha deltatt i en Satansmesse på Filefjell ved Sankthanstid i 1623. Ola Løken må imidlertid ha klart å fri seg fra beskyldningen, mens Børger Bjerkenes døde i fengselet 1625 under saksforberedelsen. Ola Løken synes kun å ha hatt to sønner:
    a. Ivar Olsson Haugland i Trøgstad, kanskje født omkring 1580, død ca. 1651. Han bodde på Haugland inntil han 1644 overtok Søndre Løken i Askim etter faren. De siste par årene av sitt liv bodde han på Auten i Askim, mens sønnen Hans overtok Løken. I 1647 satt Ivar Løken med et jordegods på mer enn 18 skpd og var på denne tiden en av de rikeste bondegodseierne øst for Glomma. Gift med Marte Ivarsdotter Skjørtorp i Rakkestad, født omkring 1585, død i Trøgstad 1678. De hadde fire barn: Hans, Guri, Berte(?) og Ragnild.
    b. Gudbrand Olsson Follestad i Røyken, født ca. 1585, død ca. 1673. Han bodde omkring 1630 på Katrallen i Askim, i 1647 på Follestad i Røyken, i 1660-årene på Jaren i Askim, og døde barnløs hos brorsønnen Hans Ivarsson på Løken.
  2. Helga Tordsdotter, nevnes i skifte av 1598 med Ola Tordsson (dok. 3, ovenfor), og de er uten tvil søsken. Helga har trolig vært enke i 1598, da hennes ektemann formodentligvis ellers ville ha vært nevnt. I 1593 og 1594 var Tosten bruker på (Vestre) Mørdre i Nes, i 1600 Aslak og fra 1601 Mats. Både Tosten og Aslak kan for så vidt ha vært gifte med Helga Tordsdotter, mens Mats er hennes sønn. I 1615 eide Mats Mørdre 15 lpd i Kjensmo i Nes, og «paa hanns Moders Helge thordsdaatters weigne» nok 10 lpd i Kjensmo. Helga har i alle fall hatt én sønn:
    a. Mats Mørdre, som bodde på (Vestre) Mørdre i Nes fra 1601 til 1626 og på (Vesle) Strøm i Nes fra 1627 til 1638 - da han enten døde eller overlot gården til svigersønnen, Nils. En datter er kjent:
      i. Ingrid Matsdotter, født omkring 1615, gift med Nils Jonsson Strøm, født ca. 1590, bruker på Vesle Strøm fra 1639 til ca. 1675. Nils Strøm var ett av vitnene i saken om Kjensmo-fossen i 1673 og oppgir da å minnes over 60 år tilbake, nemlig fra skiftet etter Lars Asbjørnsson Mørdre. Nils vitner også at en stund etter «det bytte Var giort imellem hans Verfader Madtz Mørdre oc Oluff Tordsøn» så «byttet» de om igjen, så Ola vikte til Kjensmo, som lenge fulgte Mats, og Mats Strøm fikk derimot l skpd i Strøm, «som Nielsz endnu Eyr oc besidder». Dette nye «bytte» må ha skjedd mellom 1615 og 1618, idet Ola Løken i sistnevnte år var blitt eier av 1 skpd 5 lpd i Kjensmo, og samtidig var hans part i Strøm betydelig redusert (fra 22½ lpd i 1614, til 7½ lpd i 1618, 5 lpd i 1620-1625, 2½ lpd først fra 1626). - Nils Jonsson og Ingrid Matsdotter hadde følgende barn: Amund Vesle Strøm (født ca. 1635), Ola, Mats Smedsbodding, Kristen (ca. 1652-1721), Anders Flakstad (ca. 1657-1708), Kari Frøyhov og Anne.

C. Margrete Olsdatter, kanskje født omkring 1530, levet ennå 1615.
Hun ble kanskje gift omkring 1550 - i alle fall før 1554 - med herr Frants Frantssøn Italianer til Nannestad. To barn: herr Laurits Frantssøn (omkring 1555-1614) og Lucretia Frantsdotter (nevnt 1594).

D. Kari Olsdotter, kan være født så sent som 1540, idet hun har en dattersønn født så sent som ca. 1609 (Ola Mørdre).
    Gift med Asbjørn Alvsson Østre Mørdre i Nes, som levet ennå i 1579, men vel var død i 1589. Hans morfar var Sakse Hallvordsson på Elstad som i 1485 makeskiftet til seg fra Hamar domkirke hele Bårli (i Eidsvoll) mot å gi kirken det han eide i Vestre Elstad (i Eidsvoll). Bårli var i sin tid gitt kirken av Asgaut kirkesmed, hvis datterdatter var Rønnaug Kjetilsdotter, gift med Hallvord Gunnarsson.
    Sakses datter Marit Saksesdotter var gift med Alv Amundsson som nevnes på Mørdre i Nes i 1499, 1500 og 1528 og på Bårli i 1514. I 1514 kjøpte Alv Amundsson 5 øresbol i Bårli av (svogeren?) Andres Olsson. Og i 1520 solgte Alv Amundsson og kona hans, Marit Saksesdotter, 10 øresbol i Bårli til ovennevnte Hallvord Gunnarsson og kona, Rønnaug Kjetilsdotter.
    I 1554 fikk Hallvords og Rønnaugs sønn Erik Hallvordsson lagmannsdom på å beholde de 10 øresbol i Bårli. Eriks motpart var Hans Sæbjørnsson, borger i Oslo, på vegne av Dorte Sørensdotter som gjorde odelskrav på gården. Og i 1562 ble Erik Hallvordsson ved lagmannsdom tilsagt å beholde Bårli til fordel for Asbjørn Alvsson.
    Erik Hallvordsson er nevnt på Bårli i 1557/58 og 1560/61, i likhet med sin far Hallvord i 1528. Men i 1603 avstår brødrene Gudbrand Eriksson Ås og Nils Vardum i Eidsvoll gården Bårli til Lars Asbjørnsson Mørdre.
    Kari Olsdotter og Asbjørn Alvsson hadde tre barn, hvorav begge sønnene døde uten barn:
  1. Alv Asbjørnsson Vesle Strøm, nevnt 1593 og 1605. Hans enke ble attgift med Kristoffer, nevnt på Vesle Strøm 1610-1626 og på Vestre Mørdre fra 1627 til først på 1630-tallet.
  2. Lars Asbjørnsson Østre Mørdre, nevnt 1593 (1589) og 1605, arvet sin bror, men døde før 1610 da enken, Åse, nevnes på Mørdre. Åse ble deretter først gift med Berg Mørdre - som 1615 eide 24 lpd i Mørdre og 15 lpd i Fenstad i Nes - og så med Amund. Berg Mørdre er nevnt 1612 (1610) til 1616, og Åse Mørdre i tiden 1618-1632, så Åses ekteskap med Amund må ha vært svært kortvarig. - Bror av Åse Mørdre var Per Torersson Gjøsgarden i Vinger, hvis barn innen 1639 tok arv etter Åse.
  3. Ragnils Asbjørnsdotter, kan være født omkring 1575-1580. Hun overlevet og arvet sin lengstlevende barnløse bror Lars Mørdre. Gift med Sjur Grue i Nes, nevnt 1600 til 1616. Han eide i 1615 2 skpd i Bårli i Eidsvoll (som Lars Mørdre ble eier av i 1603), 5 lpd i Vestby i Odal og 6 lpd i Mørdre i Nes. Ragnild ser ut til å ha vært gift 2) med Ola Grue, nevnt ennå 1623. Deretter nevnes Ragnild på Grue frem til 1637. - To sønner kjennes:
    a. Amund Sjursson Grue, død ca. 1646. Han overtok som bruker på Grue (som tilhørte Christiania lagstol) etter Ragnild. Hans enke - kanskje den Dorte Semingsdotter som i 1664 satt som bruker på en mindre part i Grue - var åpenbart gift med Kristoffer Grue, som i 1647 var eier av hele Bårli i Eidsvoll. Ett barn kjennes: Kari Amundsdotter (ca. 1632-1717), gift med Ola Olsson Grue (ca. 1616-1694). Ola overtok som eier av Bårli, men avhendet gården i 1670, mot annet gods.
    b. Ola Sjursson Østre Mørdre, født ca. 1609, bruker på Østre Mørdre fra 1639 til ca. 1672 og i 1647 eier av hele bondegodsparten (1½ skpd) i gården. Av barn kjennes: Anders Østre Mørdre (ca. 1642-1701), Lars (født ca. 1644), Amund (født ca. 1651), Hans (født ca. 1654), Anne Bodding (født ca. 1654), Pål (født ca. 1660) og Anne (født ca. 166l). 1