Biografi - Biography

Leilending.
Født omkring 1595.
Død omkring 1644 på Torp, Hemnes, Høland (AK).

Levde 1629 på Torp, Hemnes, Høland (AK).
    Et torp betegnet i gammelnorsk en klynge gårder og har også vært brukt om et tett befolket bosted. Dette bør være en klar indikasjon på at Torp i tidligere tider har bestått av flere gårdsbruk. Skrivemåten har vært noenlunde den samme gjennom hele historien.
    I skriftlige kilder er Torp nevnt, noe indirekte, første gang i 1403. Da ble det stadfestet at de «Torpsmend» skulle stå for en tredjedel av utgiftene til å vedlikeholde Hemnes bru. Selve gården er omtalt som «Torpe» i en skatteliste fra 1520.
    I 1577 var Torp fullgård, og gården kan neppe ha ligget øde etter Svartedøden. Gårdens skyld ble i 1647 satt til 2 skippund. Dette var trolig i overkant høyt, for i 1666 foreslo matrikkelkommisjonen å redusere skylden med 7½ lispund, «formedelst eiendommens ringhet». Dette ble det ikke noe av, og i 1723 kom det nytt forslag om nedsettelse, denne gang med 8 lispund.

   Torp ligger rett vest for Hemnes sentrum, mellom Hemnessjøen og Bråthevannet. Den har Østbyfjerdingen i nord og vest og Vålerkrokfjerdingen i øst. Bare i sør henger gården sammen med resten av Langstrandfjerdingen. Den har form som en oval sirkel. I øst-vestlig retning er det 1 km på det bredeste, over toppen av Torpåsen, og litt lenger i sør-nord-retning. Samlet flateareal er 1,23 kvm.
    Eiendommen er rammet inn av Bråthevannet og bekken som renner ut i dette fra sør, Kollerudveien, riksvei 125 og Hemneselva. I øst markerer vannet og bekken grensen mot Bråthe og Kollerud. I sør går delet langs Kollerudveien og riksvei 125. Her finner vi Hemnes Nordre og Søndre på den andre siden. I vest er Hemneselva delelinje mot Hemnes Nordre. Elva er også «delestein» i nordvest, hvor gården støter mot Hoel og Ås.

    De første historiske kildene som sier noe om eierskapet i Torp, går tilbake til 1613. I et rettsreferat sies det indirekte at rådmann Jokum Gjerdes i Oslo var frem til da eier av fjerdeparten av Torp, 10 lispund av gårdens skyld på 40 lispund. Samme år ble dette solgt som pantebrev til Peder Aslaksen Gjesrud i Aker. Han reiste søksmål mot Gjerdes over ikke å ha oppebåret noe landskyld av sin eiendom. Stevningen ble avvist av formelle grunner, da den var fremmet i feil navn, en viss Paul Rustad. Vi vet ikke hva som ble dommen i saken, men bare få år senere står andre personer oppført som eiere av Torp.
    I 1616 var nemlig en Mikkel Nilsen i Lier ved Drammen bygselrådig eier. Før 1647 var Jens Mikkelsen, sogneprest på Modum og sønn til fogd Mikkel Nilsen på Huseby i Lier, blitt eier av hele Torp. Han var trolig sønn til Mikkel Nilsen, for den neste eieren vi hører om, var Mikkel Nilsens datterdatter, Anne Iversdatter. Hun var enke etter Anders Jensen og Ole Eriksen Grue, begge sogneprester i Hoff i Solør.
    I 1671 ble eierinteressene i Torp delt i to like store deler på 1 skippund hver. Det delte eierskapet vedvarte til 1697.

    Gunder var bruker på Torp i 1528. Også i 1585 het brukeren Gunder, men det må være en annen og yngre mann.
    Hans er nevnt som bruker fra 1593 til 1619. Kanskje er han den Hans som var «husmann» på Torp i 1623. Hans var lagrettemann i 1606. I 1614 måtte Hans, som så mange andre, bøte for motvillighet med å føre tjære inn til Akershus slott.
    Klaus Torp, som er nevnt i et par slagsmålssaker, var kanskje bare tjenestedreng på gården. I 1620 bøter Engebret Evenby Nordre og Klaus Torp for noen «tørre hugg» de hadde gitt hverandre. Og i 1623 måtte Mogens Tønneberg ut med vel 6½ rdl. for å ha stukket Klaus i leppen, mens Klaus måtte bøte 1 rdl. for å ha slått Mogens med en lysestake.
    Arne er nevnt som bruker på Torp fra 1620 til 1628.

"

    I følge fogderegnskapet for 1625-26, bøtet «Franndtz Augustinisønn» drøyt 6½ rd for en elg han ulovlig veidet for om lag fire år siden:
    «Indtegdtt pendinge Oppeborenn ud dj Sagfalld dette Aar - Høelandtz Prestegield»,
«Annammidt aff Franndtz Augustinisønn for Udt Luks Diur Hannd Unngefehr for Fire Aar forleedenn Ulouglig Stoudet, gaff
    penndinnge - 7 dr. 10 sk. 2 alb.»

    Dette må være den senere brukeren på Torp, og han er utvilsomt sønn til sognepresten, herr Augustinus Frantzsøn, som med sikkerhet har hatt minst to andre barn i bondestand: Cyprian og Eli.

    Frantz er muligens født omkring 1595 og døde omkring 1644.

    Han var gift med Giørild. De var gårdbrukere på Torp, Høland fra 1629 til 1644. Vi finner ham i skattelistene som leilending i 1629 og 1639.

    Det er sannsynlig han er den Frants som brukte Haugen i Høland i 1623.

    I 1645 er Frantz borte. Enken Giørild har overtatt gården og bruker fortsatt denne i 1664.

    Av skiftet etter Kiersti Frantsdatter i 1715 fremgår at det har vært fire barn som levde opp. 4